Rapport fra ressursen

Ja huhei der var det gått en uke som sin egen største ressurs. Det er litt vanskelig å si hva den har blitt brukt på. Jeg har gjort ferdig årsregnskap og selvangivelse da. Ringt mamma 148 ganger. (Hun er regnskapsfører). Jeg har kommunisert litt med Elkjøp siden macen ifølge den lenken jeg har fått fortsatt er på vei til verkstedet, og selv om jeg bor i gokk skal det da vitterlig ikke ta tre uker med frakt, og Elkjøp sier at det ser ut som det er noe i veien (neeeeeei.....?) med den linken og at maskinen er reparert og på vei tilbake. Juhu. Men at det kan bli litt vanskelig å få tak i den siden min lokale elkjøp har lagt ned servicavdelingen og ikke kommer til å varsku når den kommer. Buhu. 

Vi planlegger the Twig sin tiårsdag, sjelden er det vel en aktivitet som deler husholdningen så skarpt mellom gruer/gleder som barnebursdag, men han vil bare invitere tre så det bør jo gå greit. 

Vi har kjøpt ski på salg til the Twig, ikke bursdagsrelatert egentlig. Det kunne det jo vært men føler det er litt som å få sjampo i bursdagsgave. Man må jo ha det. Nå er det salg.

Da vi var på polet i forbindelse med aktiviteten diverse innkjøp, ikke pol-realatert, til barnebursdagen, kom det fram at den dunken med rødvin som vi hadde kjøpt inn til jul, og som var sånn en skuffelse, sannsynligvis var gåen på noe vis, for de hadde fått en haug i retur. Det  hadde ikke vi tenkt på engang. Vi tenkte bare Meinklang på flaske er lik hurra, Meinklang på dunk er lik ingen topp match, enda den hadde jo fått stjerne i boka av Aftenposten anmelder og alt. Underlig tenkte vi. Æsj, tenkte vi. Og drakk opp hele dunken. For vi hadde jo tross alt kjøpt dunk, og det gjør vi jo ikke ellers, så det føltes så luksuriøst men også så skuffende. Se, man trykker her, og det kommer ENDA mer vin ut! Juhu! Den er ikke god! Men se, nå kommer det mer! 

Kjøpte flasker denne gangen.

Jeg har vært på garasjesalg hos onkel, det vil si han er død så hos søskenbarna mine, kjøpte et spett og en sleiv og noen spoler med hyssing, ikke sånt jeg er i akutt behov av men jeg synes det er fint å ha noe etter onkel. Mamma er litt fortvilet over at de selger ting fra mine oldeforeldres hus, men hun har ikke tenkt å overta det selv heller og da tenker jeg at jeg ikke heller vil overta det ansvaret. Jeg må ikke bli familiens musevar. Museal. Museumsansvarlige. Grensen går ved hyssing. Og et par russiske lommkniver. Jeg oppdaget også da jeg var på garasjesalget at mammas utebod (de bodde vertikaldelt så jeg var liksom hjemme hos mamma og utførte mine vaktmesterplikter samtidig) sto full av smeltevann så da fikk jeg bruk for spettet jeg akkurat hadde kjøpt og måtte hakke kanaler og renner og lense garasjebod til langt etter at garasjesalget hadde stengt porten og folk var dratt hjem.

Ooooog....ikke så mye annet ellers? Det er som sagt ganske rolige tider. Jeg burde slått til og tatt ut sommerferien 2024, men nå er det jo påske snart. 

Jeg ressurser meg videre inn i uken. Hepp!

-men også sin egen største ressurs!

Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg selv som en slags mulithandikappet ikke-verbal person med autismediagnose. Jeg er min egen største ressurs! Juhu!

Hittils i dag har jeg skrevet litt på en tekst om frikaukere og ustemt takt, og sølt youghurt på skjerfet, jumperen og buksa. 

 

Får skrive litt mer da. Hvis jeg ikke får til går jeg hjem. 

 

 

Å være sin egen utfordring

Ja, jeg skulle jo ta ferie, men nå er jeg på jobb. Tryggest sånn. Da holder man seg frisk. I dag holder jeg på med et kart, men det er tildels trykt, og trykt under omstendgheter som ikke var optimale for tørkeprosessen, så det har mugnet her og der, og jeg merker jo at å sitte med nesa inni det kartet og tegne med små små penner kanskje ikke er det beste. Når man snakker om å holde seg frisk. På jobb.

 

Jeg skriver en bok. Igjen. Kartet skal inn der. Den er litt annerledes enn den forrige. Denne boken må jeg tildels skrive, i motsetning til den forrige, som jeg mer...stablet, og jeg liker ikke å skrive. Det vil si, det gjør jeg jo, jeg skriver her, nå, hei hei, hver dag tilogmed, i snart tyve år, men jeg, som kunstner, er ikke så begeistret for å skape. Jeg liker best de tingene som allerede er der. Å få folk til å se på dem en gang til. Sette sammen pinner og tau, men ikke skjære til pinnen. Kaste utkokt myrull på isopor, men ikke forsøke å gi myrullen en spesifikk form.

Jeg misliker å skrive, i den grad at jeg tilogmed blir irritert over notatene mine. Å se det stå "evt putte den inn her" i en tekst eller på en postitlapp er enormt provoserende. Så det sier seg selv at å skulle skrive en bok er en utfordring. Som jeg har gått inn i fordi jeg trodde det skulle bli gøy, men idéen er gøy. Ikke å utføre den. Som jeg jo må. Hvis prosjektet skal fullføres. 

Jeg prøver nå å konstruere et eeeeehhhhh rammeverk eller en struktur som lar meg stable litt mer. Ikke skrive så mye. I notatsform. Som jo er enormt provoserende. Å lese. 

Det sier seg selv at jeg strever litt. Men jeg har ikke gitt opp. For jeg vet at løsningen sannsynligvis ikke er å tvinge meg til noe jeg ikke vil, men å forsøke å legge til rette for at min indre treårige totalautist får gjøre akkurat som hun selv vil.

Lykke til. 

Kurs

Jeg kom meg på kurs. Det var fra 11.00-20.00 på fredagen og fra 08.00-12.00 i dag. Laaaang dag og tidlig dag. Tilpasset flyrutene fra Alta, der kurslæreren bor.

Jeg var egentlig ferdig halv fire i går. Det vil si, ferdig er jeg jo ikke, men jeg ble ferdig med den delen vi skulle lage i denne omgang og som nå må tørke i tre dager. Jeg stiller jo likevel klokken 08.00, for hvem vet, noen kan jo si noe lurt, men jeg var trøtt som en stokk, fordi jeg bor sammen med noen som imiterer sagverk om natten. Vi har hatt litt styr med hvem som skal sove i hvilke senger i det siste, stort sett har det jo tidligere vært sånn at the Twig kommer inn og okkuperer hele senga vår fra ca ti-elleve på kvelden, og jeg blir gal av å sove med en som snorker og en som tar all plass, så jeg har egentlig gitt opp og går nå bare og legger meg rett i the Twig sin seng sånn at jeg slipper og ligge og vente på at noen skal vekke meg, for da får jeg ikke sove, men i går hadde vi hatt en streng prat om at noen må begynne å sove i egen seng. Som jeg angret på, for jeg savnet veldig å sove i den sengen, stille, mørkt, riktignok ikke en veldig behagelig seng, barneseng, men stille, mørkt, sove. Jeg vurderte å gå inn og vekke the Twig for å be ham gå å legge seg med sagverket, men synes ikke helt jeg kunne. Lettelsen var stor da han endelig kom inn klokken 04.00 sånn at jeg kunne trampe inn i hans seng og legge meg. 

Så, trøtt på kurs, men jeg har laget ferdig innerdelen til hornet til min ládjogáhpir, og så har vi forsøkt å finne et sted i Norge som selger 3 mm ullfilt, for nå bestiller vi fra Finland for 2000 kroner meteren, men jeg bare lot som jeg hjalp til, for, såh trøtt, telefon så vanskelig.

Nå står hornet til tørk her hjemme og skal få litt bepleining og form mens det tørker, og så gleder jeg meg til neste kursdag og da skal jeg sove i den lille sengen, 100 prosent.

- som i !

Ja. Nei. Jeg vet ikke. Nå har jeg kjent meg selv i ca syvogførti år, og likevel skjønner jeg ikke at når det begynner å gå skikkelig seigt på ateliéret, når verdens ulykker er overveldende, når jeg går med øynene stort sett lukket på vei hjem, og jeg ingenting gjør når jeg tar en fridag, så er det fordi jeg holder på å bli syk, fordi jeg har blitt syk, ikke fordi jeg har nådd et nytt nivå av latskap. Og at jeg i tillegg hadde lovt meg selv å ta ut ferien? Klart jeg blir syk! Istedet for å innse det, går jeg rundt og anklager meg selv for diverse karakterbrister og er beint ut ulykkelig over å være sånt et dårlig menneske. 

Jeg har vært hjemme, men ting har ikke blitt sådd. Andre ting har ikke blidd priklet, Og noe har ikke blitt sydd. Og jeg er kald og varm og har vondt i halsen. Hmmmmm. Og endatil går jeg rundt og tenker på meg selv som et menneske med normal intelligens. 

Nuvel, i dag er jeg hjemme og er realitetsoriantert og syk, men i morgen skal jeg på kurs, som bekymrer meg litt, jeg skal sy ládjogáhpir og mye kan jeg nok klure ut selv, men ikke den. Det som er praktisk med å være syk som jeg ofte er, er at det vises ikke så godt på utsiden. Så ingen kommer til å være sure på meg fordi jeg stiller syk på kurs, for det har jeg tenkt å prøve.

--

 og Afghanistan.

---

Nå hadde jeg bestemt meg for å slutte å tenke på arktis og Ukraina for jeg går jo helt i svart, men så begynte jeg å tenke på Gaza og USA og Israel, og da syntes jeg i anstendighetens navn at jeg måtte bekymre meg litt for Sudan også, enda jeg faktisk vet minimalt om den konflikten. 

Jeg burde sy og plante litt, det blir jeg ofte glad av. Men hva da med Sudan, påpeker hodet. 

Blæh.

Brodder på skoene

Det er så glatt og jeg har kjøpt monsterbrodder så jeg må ha tøfler i sekken for jeg får dem ikke av når jeg kommer på jobb og kan ikke gå i sokkelesten opp på atelieret, det er plussgrader i mars, det er kriseår for reinen, hvert år er kriseår for reinen, det er varmegrader i mars og man skulle tro vi bodde en annen plass men vi bor i Arktis, jeg kan ikke slutte å tenke på at kanskje krigen i Ukraina bare fortsetter fordi man VIL at krigen skal fortsette, for da er Russland opptat på annet hold og holder seg unna kappløpet om det nye isfrie Arktis (det er oss, isfritt) og Russland har jo allerede plantet et flagg på havbunnen, det er deres, og nå har de blitt helt gale i USA også og glem klimaet, for hva med OSS, verdens milliardærer, og når det er reinkrise, hva med elgen, hjorten, rypene, haren, jerven, gaupa, som skal manøvrere i et klima de ikke passer til, og hvordan skal man ikke bli motløs?

greit/ikke greit

Her om dagen fortalte sønnen at han var blitt oppsøkt av en mann inne i skolegården, da han var på vei hjem. Mannen hadde spurt om han var russer, og da Jendor svarte nei hadde mannen begynt å snakke om Jesus og hvordan han kan hjelpe oss. Jendor hadde svart joda, og gått hjem. Hjemme fortalte han meg om dette, jeg tenkte jaha og så glemte jeg det. I går kom jeg på det igjen, og, tjah, eh, jeg er usikker på om jeg synes det er greit. På en måte gjør det ikke noe og på den annen side synes jeg ikke noe om at folk oppsøker unger inne i skolegården for å snakke om noe som helst egentlig. Særlig ikke etnisitet og religion. Jeg og the Stig ble enige om å sende en mail til skolen...men jeg føler meg litt dum. Det er jo ikke sånn at det har skjedd noe. Jeg glemte jo tilogmed av det. Men det er jo heller ikke greit. Faktisk.

Jeg vet ikke om jeg overreagerer litt. Eller hva jeg tenker skolen skal med en sånn mail. Men det får de kanskje avgjøre selv.

Hilsen hysterisk mamma.

Lusker meg videre bortetter uka

Jeg trykker. Det er en prosess der hvert trykk blir unikt, i motsetning til det trykketeknikker vanligvis sikter på- å lage mange. Jeg bruker farge jeg selv har kokt på myrull. Jeg aner ikke hva jeg driver med, bortsett fra at jeg bare gjør det jeg vil, og er ganske fornøyd med reultatet. Ikke hver gang, men mer enn 50% av gangene. Når jeg trykker får jeg ikke se hvordan det blir før det går noen dager- det er kanskje mer en form for stempling enn trykking. Og fargen tørker langsomt. Og det er kaldt på atelieret. Og da tørker den langsommere. 

Jeg har motatt noen forsendelser, en så bra ut og i den andre var det et verk som hadde brukket i to, til ikke min overraskelse, ettersom jeg jo kjenner de lokale fraktfirmaene. Jeg skriver flertall, men det er jo en enhet som driver dem alle. De som hadde sendt dem tilbød meg direkte penger, uten å involvere forsikringen, de kjenner også de lokale fraktforholdene. Det hadde jeg ikke tenkt å kreve, jeg hadde tenkt å bare bygge om verket, så det var jo hyggelig og ja takk.

Og Elkjøp har hørt av seg igjen, sentralt, med sånn men så fint at det ordnet seg-mail, og jeg bare DET ordnet seg ikke, JEG ordnet det! Haha. Men det gjorde jeg jo.  

Nå har jeg faktisk lyst å ta ferie! Jeg har jo endel sommerferie tilgode, tror jeg. Muligens noe juleferie også. Uten at det spiller noen rolle, jeg er jo ikke ansatt noe sted, men jeg må tross alt rettferdiggjøre dette for meg selv. Jeg er ferdig med alt som skal gjøres, har en ferdigstillelse av et møbel igjen, men det er så godt som gjort. Jeg har mottatt alle transporter. Jeg kan jo klare å finne på noe å gjøre på atelieret, jeg trykker som sagt, jeg har en idé til noen skulpturer som skal være sammen med trykkene jeg holder på med, jeg må gjøre årsregnskapet, jeg har begynt å skrive på en ny bok- men egentlig har jeg ikke lyst. Jeg kommer såklart til å slåss med denne avgjørelsen i hundre år, men tanken er der. Jeg kan sitte hjemme og sy litt. Jeg kan- det er kanskje det som stopper meg. Hva skal jeg gjøre med en sommerferie NÅ? Vi får se. Jeg kan jo improvisere litt. 

Jamen greit, da tar vi en mandag på det.

Jeg var altså innom Elkjøp på fredag og leverte macen til reparasjon. Min favorittelkjøpansatte lovte å se på saken, og om jeg kunne maile henne korrenspondansen. Jeg videresendte alt med en gang. Litt senere i helgen fikk jeg beskjed fra mailsereveren deres om at den ikke lot seg levere. Jeg klipte da istedet ut all tekst og limte det inn i en ny mail. Litt senere i helgen fikk jeg beskjed fra mailsereveren deres om at den ikke lot seg levere. Jeg prøvde å logge meg inn på min side for å om mulig se om jeg hadde noe til reparasjon, men det gikk ikke an å logge inn. Knappen som het LOGG INN var liksom ikke aktiv. Den var grå og ikke noe man kunne trykke på.

I dag hadde jeg lovt å ringe min favorittelkjøpansatte for å følge opp, men telefonnummeret gikk rett til svarer. Hele dagen.

Det skal ikke være lett. 

I dag var radiatorene på atelieret nok en gang avskrudd, men nå vet vi at det skyldes luft. Det er bare det at de fylles med luft og mister temperaturen ca to ganger om dagen.Jeg har en egen mann som kommer og ser til dem men det er jo ikke så løsningsorientert i det lange løp. Jeg troooooor det må være en lekkasje en plass der vannet renner ut men som sagt er dette et middels stort (tidligere) sykehus så værsågod å leit deg ihjel.

Jeg har styret med trykk og vært generelt fornøyd til tross for dette. Laget ferdig et møbel og svart på en mail som hadde blitt forglemt. Kommet på at ungen kan gå hjem halv tre og hverken har nøkkel eller mobil og sprunget hjem. Ikke sprunget da. Men gått sykt fort på de korte bena mine. Kom hjem lenge før ungen. 

Nå har min favorittelkjøpansatte sett sms og sendt MEG en mail sånn at jeg kan svare på den og dermed omgå mailsystemet som ikke vil ha mistenkelige mailer (men heller ikke sender dem til søppelposten) og nå har hun fått mailen. Fremdrift. Minimal, men man tar det man får i denne saken. (nei, man tar det man har KRAV på å få, så det er sagt.) 

 

Og så er det hundeløp i byen og det er løyper overalt og det er komplisert å komme seg fram men artig at det skjer noe. Vi sitter i vinduet og ser hundespann som kommer inn og biler som har kjørt ned det som nå er enveiskjørt vei og må rygge hele veien opp igjen. 

Generelt småkaotisk og fint.