Lappegnag (maoistlutheraneren blogger her)
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Tenk at
Supplerende
Jeg glemte noen punkter på gårsdagens liste:
Her bor jeg
Fordeler med hotellrommet:
Tenk at jeg har BODD i denne byen, Stockholm edition
Jeg er i Stockholm. Her bodde jeg i mange år. Så flyttet jeg til en mye mindre by. Der er det ikke så mange folk. Ingen T-Centralen der føttene går rett dit de skal når de kommer av flytoget og skal til t-banen, for de husker rutinene hodet har glemt. Ingen som snakker svensk, ingen som fyller gatene.
Men tenk at jeg har bodd her og gått rundt her som om det var det naturligste i verden. Snodd meg rundt folk på fortau og ventet på grønn mann og visst hvor jeg skulle og hoppet på rett bane og gått av på rett plass. Hele tiden. Med barnevogn tilogmed. Det er så jeg knapt husker det.
Nå bor jeg på hotell, sentralt og dermed i en del av byen jeg ikke vanligvis oppholdt meg i, men ikke ukjent for meg heller. Jeg kjenner at Stockholm liksom består av en rekke punkter nå, som jeg ikke helt klarer å samle eller sortere eller trekke sammen. Jeg vet ikke hvor jeg skal gå for å komme derfra til dit, om dette er i nærheten, om jeg skal til høyre eller venstre, men så går jeg en stund og så dukker det opp en kjent bygning og jeg vet hvor jeg er- men ikke hvor her er.
Fredag den trettende
I dag har vært en litt trøblete dag, og jeg tror det kommer til å dra seg inn i helgen, men dette handler om et familiemedlem som har tatt noen dårlige avgjørelser på vegne av et annet familiemedlem, som igjen går utover et tredje familiemedlem, og fører til mye kommunikasjon med et ...eh, hvor langt var vi kommet, fjerde familiemedlem da. Jeg kan ikke skrive om det uten å bryte både personvernsloven, redaktørplakaten og menneskerettighetene, men jeg merker at hodet mitt hele tiden formulerer blogginnlegg om dette. Bloggen er jo min ventil.
Nå sitter jeg og trommer med fingrene og venter på at klokken skal bli der at jeg kan ringe en femte instans, og så skal jeg ta med det andre familiemedlemmet til en avtale.
Skrev jeg. Tidligere på dagen. Resten av dagen tilbragte jeg på legevakta, på selveste fredag den trettende, så det var litt interessant. Datasystemet lå nede så alt måtte skrives på papir som måtte skannes og deles ut og følge pasienten (historiens "annet familiemedlem") rundt omkring i systemet. Ingen av oss fikk spist noe på noe tidspunkt, så da jeg kom hjem var jeg rimelig kake, men også fornøyd med at sykehuset overtok og jeg slapp å overnatte hos noen for å se hvordan det egentlig sto til. Og at Jendor, som også forsåvidt er et familiemedlem men som ikke trenger å nummerføres i denne historien, lager middag til meg. (Stekt brødskive)
Skrev jeg. I går. Nå er det lørdag, jeg er helt utslitt etter en veldig lang gårsdag på sykehuset, og med ny, midlertidig status som nødkontakt. Legevakta på en fredag er kanskje aldri å anbefale, men en ny erfaring for meg, så jeg klager ikke. Jeg fikk ikke se noen med øks i hodet eller lignende, for å være ærlig så jeg ikke så mye annet enn sykepleiere og leger som sprang rundt med papir i hendene, men likevel. Ukjent territorie for meg. Da har jeg prøvd det liksom, og jeg slapp å være syk selv og alt.
I gjenge
Vinteren er tilbake. Brått. Som om den aldri har vært borte, sommeren var bare noe vi drømte ihop sammen, dette er et vintersted, nå er vi tilbake her, her har vi alltid vært.
Kanskje pakke frakt, da
Koste gulvet, kanskje
eh hva
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drømmetydning før. Jeg har i grunnen aldri tadd i på det, det blir litt sånn krystaller og fullmåneseremonier for meg, men jeg har egentlig bare to drømmer, så muligens er det noe hodet baler med når jeg sover. Noe det må elte litt. Eller så har jeg bare veldig dårlig fantasi og det er de to temaene som står til rådighet.
Computer says NOOOOoooooo. ooohhh o
Nå holdt jeg på å begynne å skrive dette innlegget på engelsk. Farlig med utenlandske overskrifter.
Tenk at
Nå er jeg ikke i Stockholm lengre, heller ikke på Hotel WITH Urban Deli (but WITHOUT other things), men på kontoret til mamma der jeg sover ...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...