I går var jeg som en virvelvind! Som er litt slitsomt og vanskelig å være tilstede i, om man vanligvis er litt mer av et stille farvann, en bakevje kanskje tilogmed, men det var som det var og effektivt vindtype er det.
Først lagde jeg en fremdriftsplan, eller fokusplan kanskje heller, for mitt videre arbeid med neste utstilling. Dette er jo mer typen "stille farvann", så her var jeg fortsatt meg. Så gikk jeg ned til byen og til det visningsstedet er jeg skal stille ut og så på rommet jeg skal være i. Det var mye større enn jeg husket det, og dette gjorde at jeg kunne tenke litt nytt rundt bord og borplater, og da huket jeg tak i utstillingsteknikeren, som var på kjøkkenet, og det er logisk, men ikke så typisk meg å forstyrre folk jeg ikke er sikker på om har tid, så kanskje var virvelvinden allerede her begynt å blåse opp.
Derretter gikk jeg på Husfliden, der og da var jeg litt usikker på hvorfor, for egentlig skulle jeg se etter julegave til the Stig og der er det jo ingenting han vil ha, men jeg så en veldig fin og veldig dyr dunkåpe som var mye finere enn noe av det jeg hadde sett på i Berlin der jeg faktisk hade lett etter dunkåpe. Men jeg var for varm til å prøve etter å ha virvlet rundt inne på visningsstedet i ytterklær, så jeg gikk ned på bokhandelen, fant bøker til the Stig, innom kjøkkenbutikken og fant vinglass uten stett til mamma, ned trappa igen, der satt mamma med venninderne sine, og heldigvis hadde jeg vinglassene godt nede i bomullsnettet mitt, vi snakket litt, jeg nevnte at jeg hadde sett så fin kåpe, en av venninderne som har så fin stil og er naboen min sa at hun hadde en til overs, hun skulle komme og se om jeg ville ha den, så nevnte jeg for mamma at jeg hadde snakket med legekontoret om influensavaksine, og så satt vi nå rett utenfor apoteket, og så gikk jeg inn og forhørte meg, og de hadde vaksiner og jeg fikk time klokken to, så jeg gikk hjem og lastet av julegavene, så gikk jeg ned til byen igjen, så tok jeg influensevaksine, så kjøpte jeg også brodder, best-i-test, og kakaobomber til julaften på apoteket, så gikk jeg på sportsbutikken og kjøpte noen nye treningsklær til rehaben for jeg trener selv enten ute eller inne i ja mer eller mindre undertøyet da og det er ikke sikkert det er helt greit, og det var hun Verdens Sureste Østeuropeeer som hjalp meg, og hun var så mutt at sjefen måtte komme og slå av en spøk, og en til, og en til, og ingenting hjalp, og jeg ble ganske lattermild av situasjonen, så gikk jeg og prøvde kåpa på Husfliden og den var så fin, herregud, og jeg svingte meg litt i den og velta en pynteoppsats og var generelt altfor pratsom med fremmedfolk tilstede og så bare kjøpte jeg den, jeg bare kjøpte den, så gikk jeg på en interiørbutikk der de også har mat for å spe på bokgaven, og kom feiende inn og så ingenting for brillene dugget over, og innehaveren sa, vil du ha kaffe, og jeg sa JA! enda jeg ikke visste om det var til meg hun sa det, det er jo også en kafé og jeg så ingenting, og var litt for varm, og når brillene var dugget av sto den en kopp kaffe på en benk og jeg spurte om den var til meg, nei, skulle jeg ha kaffe? og nå skulle jeg hvertfall det, kom meg ikke ut av den, og så kjøpte jeg flere julegaver og to hårspenner til meg selv, og så satt jeg meg ned og drakk den kaffen og prøvde om den virvelvinden kanskje kunne roes ned litt da, og da ringte the Twig og sa at han hadde noen venner på besøk og de bygde bunkers av sofaene oppe og nede, og om jeg og the Stig kunne trekke ned i kjelleren når vi kom hjem for da fikk de leke mer i fred, og jeg sa nei, hæ, der er det jo ikke stoler engang, og da kjente jeg at jeg ikke trengte å gå hjem straks og med det samme ikke,
så jeg drkk kaffe og lurte på om vinden skulle løye, så kom jeg på hva jeg egentlig skulle på Husfliden i utgangspunktet, og det var å kjøpe reflekslapper, så da gikk jeg og kjøpte dem, så gikk jeg hjem til et hus der både oppe og nede var demontert i jakten på puter og bord å bygge bunkers av, og tre gutter som sprang rundt, og jeg synes det er fint, for de er så flinke til å leke de tre der, i motsetning til den kompisen til the Twig som han har vært mest sammen med, som bare vil spille på mobilen og jeg blir så glad når de leker. Og man kan ikke både kjefte for at de spiller for mye og nekte dem å rote og knuse blomsterpotter.
Jeg gikk ut i gangen for å prøve kåpa mi og komme til en plass der det var gulvplass, da kom naboen med sin, men hun syntes jeg var så fin i den jeg hadde at hun bare snudde i døra.
Den er veldig fin.
Guttene dro hjem, det vil si vår ble, vi spiste restemiddag og så skulle vi sette igang med pepperkaebaking, deigen hadde vi laget på lørdag. Og der hadde vi ikke fått til ett eller annet. For den var helt steine hard, og når vi prøvde å kjevle den ut smuldret den opp. Vi hadde hatt litt mindre mel enn det sto i oppskriften, men dette syntes jeg virket som for mye mel, og noen kjappe internettsøk støttet opp under det.
Vi prøvde å smuldre opp hele deigen og tilsette ørlite melk og sirup, det var ganske mye arbeid med alle de steinharde små klumpene, nå står den i kjøleskapet og så får vi se i dag.
I dag er en mer normal dag med mer sånn frisk bris, stille farvann. Jeg har et møte "i formiddag" som ingen har sendt meg klokkeslett på, og så har jeg den fremdriftsplanen/fokuslista å ta tak i. Jeg ser at jumperen jeg har tatt på ikke er helt ren, og radiatorene klukker som badelandet i Säriselkä, men det stopper ikke fremdriften, det er bare å ta tak.
