Jeg hadde egentlig trodd at det mest dramatiske jeg skulle rapportere om fra i går var da jeg trødde på en veps, som ikke stakk meg, og som heller ikke stakk meg da jeg liksom kjente at det var noe rart under foten og raska det fem med fingrene, men jeg er jo så redd for veps så jeg fikk puls på 840, og på morgenen hadde det vært en veps på badet som jo må ha kommet inn gjennom baderomsvifta, jeg fikk opp vinduet og sprang ut, men det var dumt, for da visste jeg jo ikke hele dagen om vepsen hadde gjemt seg på badet eller dratt ut, og senere TRØDDE jeg altså på en, og hva gjør de i huset mitt? Og så sendte jeg en oppkavet melding til the Samboer på ferie, men bildet kom ikke med, så han trodde teksten handlet om foregående bilde, som var av en reddik, og skjønte ikke hvorfor jeg var oppkavet og viste overhodet ikke tilstrekkelig sympati.
Ja men nå ble det jo drama
Men det ble ikke dette som ble dagens mest dramatiske hendepunkt ikke! For senere på dagen, det vil si kvelden, skulle jeg møte noen mennesker på puben, og da jeg rundet hjørnet ved Rica så jeg jo at det lå noen utfor, og at noen drev og styrte, og jeg tror tilogmed jeg sa høyt til meg selv, Fan, må æ virkelig ta ansvar for det hær? for jeg er så lei av å havne i situasjoner der det er JEG som kommer inn og ordner, og jada, der lå det en dame på asfalten og blødde alt hun klarte, og jeg spurte: Har dere kontroll på situasjonen? Skal jeg ringe ambulansen? Det var en dame til som prøvde å holde henne oppe, og en mann som drev og kava, og han bare ja ja ja, ring etter ambulanse! Og ettersom jeg ikke hadde oversikt, og heller ikke visste hvor fulle disse menneskene egentlig var, gikk jeg inn på puben, spurte om de visste de hadde en dame på asfalten utfor, og om noe var gjort? Det endte altså med at jeg ringte etter ambulanse, for selv om de var ganske fulle kan jo også fulle folk ha behov for helsehjelp og da fikk jo ambulansen avgjøre det.
Og så er det sånn at når du ringer 113 så kan du gi dem tilgang til kameraet på telefonen din. Da kan de se situasjonen og vurdere ting. De vet jo hva de sier etter. Jeg vet jo ikke hva som er foskjellen på full, dum, eller kritisk skadd.
Og nå vil jeg bare ha sagt, at om du ber en tilfeldig forbipasserende ringe 113, denne filmer på ulykkesstedet, du begynner å rope HO FILME! HO FILME! og denne tilfeldige forbipasserende forklarer deg hvorfor, viser deg skjermen, så kan du jo ta til den informasjonen istedet for å blåse deg opp som en gal gorilla og hive den tilfeldige forbipasserende over et bord og inn i en vegg med bahodet først.
Det synes jeg faktisk du kan. For når du gjør det så sender jo ikke AMK noen ambulanse, da kan det der nepskrellet av ei kjerring du har bare ligge der og blø, og så kommer politiet istedet.
Satan så irritert jeg ble.
Og redd såklart, i dag føles det som jeg har ramla ned en trapp.
Politiet fikk styr på det ganske fort, men jeg trakk meg unna, jeg gikk inn på puben, jeg. De kom inn og jeg forklarte hva som hadde skjedd, men hadde ikke noe mer med noe å gjøre. Det får folk som a) har betalt og b) vet hvordan de takler fulle tullinger ta seg av.
Jedorias. Herregud. Jessunavn. Ærlig talt.
Herregud.
Orden!
Nå er det meldt tosiftet alle dager i overskuelig fremtid. Tror jeg tar en tur på fjellet (det nærmeste uten bjørn) i morgen. I dag regner det og jeg rydder i kjelleren, det gjorde jeg i går også. Jeg er ferdig med en bod, nå holder jeg på med en mye vanskeligere bod, det vil si to stk, og har liten fremdrift.
Da pappa døde overtok vi alt han hadde av verktøy og verktøylignende gjenstander, og pappa var jo sveiser, håndverker, selvhjulpen, så han hadde alt og minst to. Han kastet aldri noe heller, så ting er i litt forskjellig tilstand. Mye, veldig mye, skjønner jeg ikke hva ER. Alt dette har vært fordelt på tre boder og en trappoppgang, og litt av målet er å samle alt verktøy, iallefall sånt som vi bruker, på samme plass sånn at det faktisk er tilgjelgelig og man ikke går og kjøper tre slangeklemmer når man har en pose. En plass.
Dette virker jo enkelt, men problemet er at jeg synes sånt vi bruker mye skal være lett tilgjengelig og sånt vi bruker mindre kan være mindre tilgjelgelig, og da er vi straks over i to boder med en gang. Jeg vet heller ikke helt hva the Stig bruker hele tiden. Den minste boden har dessuten den dårligste hylla og tåler ikke så tunge ting, og der har problemet vært at (the Stig har passert) ting på gulvet sånn at man uansett ikke kommer til i hyllene. Om man nå kommer til i hyllene, kanskje den boden faktisk kan brukes? Nå er det veldig vanskelig å finne fram til ting.
Den største boden har best plass, gulvplass, og både lys og temperatur- men det er det vedig høye hylleplan. Verktøy kan jo, som vi vet, ikke stables i høyden.
Ah ja. Jeg får vel begynne med å skaffe meg en oversikt.
Deretter: Kjøkkenutstyret i kjelleren. Vi har nok til å starte et kjøkken til. Kan man da kaste? Kan man det?
Forstettelse følger.
Et liv fullt av spenning, fart og adrenalin.
Ja, det er da tosisftet i det minste i dag. Hadde tenkt meg en tur på fjellet, kanskje starte på kjelleren, så ringte mamma og så dro vi på kirkegården. Først var vi på posesalg på Fagermo Gartneri, mest til kirkegården, men litt til meg selv.
Det er altså utrolig så mange man kjenner på kirkegården etterhvert. Det dukket også opp en tremenning, av de levende altså, så da ble det jo enda fler. Og hunden hennes.
Jeg har mailet litt med et par institusjoner som skal vise arbeidene mine, den ene er på villspor, den andre ikke så mye. Den ene må jeg ta nå, den andre kan i stor grad vente til etter ferien.
Jeg føler egentlig ikke at jeg har gjort så mye som jeg hadde tenkt denne ferien, men kanskje å slappe av heller ikke er feil. Og jeg har jo både sydd og snekret og ryddet og vært på fjellet, og ikke har de vært borte en hel uke heller. Det er bare det at jeg har ikke brukt hvert ledige sekund til sånt. Akk ja. Den dårlige samvittigheten. Min trofaste følgesvenn.
Nå er det bestemt at søstra mi skal bo hjemme hos meg når de er her, så da må jeg rydde kjelleren før de kommer uansett. Eller syrommet. Det er en kjellerstue. Jeg må med andre ord være ferdig å sy OG rydde og ha gjort klart til de kommer. Det rekker jeg jo fint. Minus syingen kanskje. Vi får se hvor mye jeg har lyst til å slappe av. For det er også lov.
Nå skal jeg ned til mamma og spise fjorårssei. Spennende.
Festen fortsetter
Ja, hva gjør man?
Jeg har spist middag hos mamma. Gjort ferdig vintertaket til drivhuset. Vasket gulvene nede. Sett 113 på NRK. Sydd ládjogahpir nr 2 nesten ferdig, har egentlig lyst å begynne på neste. Lest litt. Slappet litt av, det er vel også bra.
Får vel starte på kjelleren på noe tidspunkt. Og sy mer. Eller noe.
Fjellet, fjorden, bedet.
I morrest våkna jeg med hodepine, men det var fint vær, det vil si, finere enn syv grader og nordavind, så jeg tenkte at om jeg gikk en tur opp på fjellet så ville den vel forsvinne av seg selv. For å komme til Toppenfjellet er det lettest å ta snarveien gjenom kjøpesenteret, fjelltur via rulletrapp, og jeg lurte en kort stund på om jeg ikke bare skulle stoppe på apoteket og kjøpe noen hodepiller, men tenkte at nei ærlig talt, og da jeg bare kom igang, forsvant hodepinen.
Det er fint å ha opptil flere (to) fjell man kan gå tur på i sin umiddelbare nærehet. I dag var umiddelbarehetenn litt vel nært, som den er om de har arrangement på Skytterhusfjellet (ikke egentlig noe fjell å gå tur på, så fortsatt to, ikke tre) og vinden står rett vei. Eller feil vei da. Man får ikke følelsen av å være ute i villmarka akkurat når man hører at Sijle Olsen nå løper inn til sin tredeje runde. Stort sett hørte jeg det mest som en slags enturiastisk fjernmumling da. Og jeg vet ikke om jeg er så lysten på å være noe særlig lengre ute i villmarka heller, når det er så mye bjørn overalt og den også har begynt å bite på fok som går forbi. Det. var en veldig fin tur. Jeg gikk en vei til fjorden jeg ikke har gått før. Det er mye varder overalt, jeg har lyst så sparke dem ned. Er jeg blitt en sånn gubbe?
Det er veldig tørt i terrenget, som gjør alt lettere, men etter tørken i fjor er det vanskeligere å si "tørt og fint" om terrenget. Tørt var det.
Da jeg kom ned igjen, kom hodepinen straks tilbake, og hva er dette, er jeg allergisk mot samfunnet? Jeg handlet på samme gjennomgangssenter, skikkelig hjemmealenevogn med ost og iskaffe og frøhorn og jif tørrmopp, snappet denne til søstersen, gikk hjemover, traff søskenbarnet mitt som bala med den bensindrevne gressklipperen sin, slo av en prat, gikk helt hjem for å luke for egen grunn, men nå hadde jeg så vondt i hodet at hver gang jeg dro i en rot måtte jeg ta en pause for å puste meg gjennom det. Sagorias. Det var i meste laget.
Jeg har en del av blomsterbedet som er så bepestet med ugress (plengress, for det meste, som ikke vil være i plenen ikke) at jeg grov opp hele, pillet ut alle staudene en for en fra gressklumpene, kastet jorden, fylte i ny, og satt ned staudene en for en. Håper det holder et par år. Jeg helte blodmel her og der og vannet.
Mer luking skal til.
Mye mer.
Men hagen er ganske fin nå.
I morgen har mamma invitert meg på middag så da slipper jeg å lage hjemmealenemiddag. Får stadig bilder fra de ferierende, virker som de heller ikke har verdens beste vær, men alle er fornøyde tror jeg.
Nå går jeg ut og luker mer. Man må ta været i akt.
Mer hjemmealenefest, nå med søvnmønster
Jeg har jo altså kjøpt den smartklokken. Jeg fikk synket den på søvn til slutt, det var både overraskende vanskelig (hva har den funksjonen på telefonen med dette å gjøre???) og overraskende lett. Nå lastes søvn også inn på telefonen.
Jeg kjøpte denne klokka for den var best i test av billigklokker på tek.no, samtidig er Reddit fyllt opp av folk som sier Returner den mens du har sjansen! Jeg har ikke hatt noen annen klokke så jeg synes vel den er helt grei. Dessuten gratis. Den er ikke så god på søvn, da. Jeg har jo litt lav hvilepuls så hver gang jeg setter meg tror den at jeg går og legger meg. Jeg har sovet syv timer i går natt og så har jeg altså sovet to timer og førti minutter på dagen. Da snorker jeg. Som jeg tror er når jeg snakker til folk. Mens jeg sitter.
I natt har jeg ikke vært våken i det hele tatt, enda jeg jo faktisk har det, jeg var våken nærmere en time og da var jeg tilogmed oppe og gikk, som den har registrert, men mens jeg sov, ifølge CMFpro2.
Den deler også søvmønsteret inn i tre kategorier, og nå er jeg ingen matematiker, men to er på normalnivå og en er det mye mer av enn hva som skal være vanlig. Når man deler noe i tre og får for mye av én del, burde man ikke få for lite av noe annet?
Jaja. Den teller skritt som den skal. Jeg ryddet jo i kjellergangen, på biblioteket og på Jendor sitt rom i går, og det ble noen kilometer som det ellers ikke ville blitt registert fordi telefonen ligger nede på stua. Skulle jeg gjettet ville jeg kanskje trodd jeg hadde gått femhundre meter i går, ikke 4 km.
Det var solskinn på kvelden og jeg burde gått ut og snekret, men jeg følte meg ikke helt pigg og lot det være. Jeg gikk og la meg. Fikk ikke sove. Aner ikke hva klokka fikk med seg om det. I dag føler jeg meg hundre ganger bedre hvertfall.
Tror jeg skal plante ut litt sommerblomster, jeg har herdet dem litt men liker best å plante ut når det er overskyet noen dager så de takler overgangen best nok. (egenkomponert ordkonstruksjon?) Det er ti grader så det frister jo ikke veldig å gå ut når det er så mye her inne som kan fikses. Kanskje det tar seg opp...
Alt i drivhuset er fortsatt knøttsmått, jeg har jo ikke varme på der, og våren i nord gir ingenting gratis.
Kanskje jeg skal sette inn en varmeovn.
Og gå en liten tur på fjellet. Og rydde videre. Og kanskje sy. Festen fortsetter.
hjemmealenefest
Ja men da er de dratt da. Da blir det rydding.
Jeg har kjøpt smartklokke jeg fikk for gavekortet fra Felicia i chatten, jeg er mest interessert i hvor mye jeg går, og hvordan jeg sover for jeg vet jo at jeg sover dårlig og tenker at det kan jo være grunnen til at jeg er så trøtt på dagen- og kanskje også grunnen til at jeg våkner med hodepine. Den teller skritt men vil SELVFØLGELIG ikke synke søvn med appen, bare alt annet. Jeg har fulgt all troubleshooting og ingenting fikser det. I kveld skal jeg prøve å resette klokken (hvis jeg gjør det i nå vet jeg ikke om det funker, da er det jo ingen registert søvn som kan synkes, den er jo resettetetetet.) Jeg ser på selve klokken at jeg er mye våken om natten- eller mye, jeg vet ikke, i natt var jeg våken fem ganger. Det er ganske vanlig for meg tror jeg. Men jeg vil VITE.
Jeg hater når teknologi gjør seg vanskelig.
Åkei. Rydde. Ikke være trist, rydde. Ha det fint på ferie, familien!
Planer for ferien (til noen andre)
Det er klart at det blir jo litt trist når the Stig og the Twig drar på ferie og det er ikke en helt ideell løsning, men jeg gleder meg til å rydde mens de er borte.
Først gleder jeg meg til å rydde alt det som ser rotete ut, som det maltrakterte honeycombprojsktet på gulvetppet midt i stua, alle donaldpocketene utover bodet, alt som kunne vært nede i trappa der det skal være men som må ligge lett tilgjengelig i fordi man må jo bare ha det absolutt hele tiden eller iallefall minst en gang i året, som fastjern str 10, sånn at det ser ryddig ut når jeg sitter og savner dem om kvelden og kanskje drikker litt rødvin.
Og så gleder jeg meg til å rydde i bokhyllene på biblioteket, der jeg helst vil at bøkene skal stå vertikalt og ikke være stukket inn på tvers oppå alle andre bøker, og heller ikke at ting som ikke er bøker skal stappes inn der det er plass.
Og så gleder jeg meg til å rydde i sakene til the Twig, han samler, han vil ha, han tar med seg ting hjem, og så glemmer han dem og rører dem ikke mer.
Og så gleder jeg meg til å rydde i gangen, særlig det lille bordet rett innfor døra der man liksom skal legge fra seg nøkler og aviser og post om det er noe, men der det nå ligger, og nå tar jeg det bare etter hukommelsen: en håv, en øks, en kniv, et fastjern str 10, en sånn knudrete gummivott som man bruker når man gjør opp krabber, elektrikerteip, en sammenfellbar sag, saks, stein, en tom papirpose, ei murerskje, en pose med små trekiler. Mye ligger også under både dette og selve bordet.
Gangen ned til kjelleren der alt verktøyet skal være, der må jeg lage orden.
Kjelleren. Tenk om jeg kommer i gang med å rydde kjelleren.
The Twig sine utvokste klær.
Permen med kvitteringer der alle kvitteringene for det siste året bare er stukket inn bak.
Det fine med å rydde når de andre er borte er at det blir gjort. Det dumme er at det liksom blir min greie. Det blir ikke fulgt opp på alle plan i organisasjonen om ikke alle ledd i organisasjonen er involvert. Det kommer til å bli så stor glede over at det blir plass til håv, øks, en pose med opptenningsflis og skismurningen på det lille bordet i gangen. Ingen kommer til å gå fire meter bort til kjellernedgangen og henge verktøyet der det skal være.
Jeg husker da jeg hadde fått ryddet opp i det roterommet som hadde vært syrom og deretter sakte hadde metamorfoset seg om til husets fjerde bod, jeg måtte bare ta tak og få ryddet, slepte ting ned i kjelleren og opp fra kjelleren og ut i garasjen og kastet og ordnet, plutselig var det et ROM, en liten loftsstue, og knappe ti minutter senere hadde the Stig satt inn en tavle the Twig ikke lekte mer med, midt på gulvet. Her var det jo plass!
Det med ryddighet er mitt prosjekt.
Men gjort blir det. Det er jo det viktigste.
Og ettersom sentralstøvsugeren brant opp i forrige uke og jeg blir tett som et filtreringsanlegg i laksenæringen om jeg må støvsuge med den gamle, lille, skal jeg be en av dem støvsuge iallefall kjøkkenet før de drar. (det er ikke noe å utsette på evner eller utførelse når det gjelder verken vasking eller støvsuging, nemlig)
Og så skal jeg sy masse, tror jeg, kanskje de må være borte i tre uker, og når jeg er ferdig å sy skal jeg rydde i kjellerstua, eller kanskje mens jeg syr, det høres mer ut som min type prosjekt.
Dagen
I dag hadde jeg gledet meg til å ta fatt på den siste ládjogahpiren, men hadde glemt at mitt barn har sommerferie. Jeg må tenke mens jeg syr. Istedet har jeg
kranglet litt med barnet om tillurt skjermtid
fått samme barn i dusjen
lest
satt ned humle ved verandaen
spilt en slags borrelåsbadmngton med barnet
vannet i hage og drivhus
kokt rabarbrachutney i samarbeid m tidligere nevnte barn
hengt rabarbraskall på klesstativet
spilt zelda med dette omnevnte barnet
jaget barn og kompis UT før noe ble knust
handlet
laget middag
dusjet selv
kjeftet på mann som alltid tar oppvasken når jeg dusjer
tenkt litt på hvor ryddig jeg skal ha det mens de er på ferie
spilt litt spill på mobilen
Sommer i noooord
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske at det var spådd en kald og våt sommer sørpå, for da får de bare atten grader og er sure, men når vi får kald og våt sommer får vi fire grader og det er verre. Mye.
Strengt tatt kunne vi kanskje bare fått fine somre i nord og i sør, det går jo også an.
I fjor var det en supersommer men da jobbet jeg meg jo bare i hjel. Det er ikke like kult å ha ferie i syv grader og nordavind. Det blir vel endel sying da. Jeg har gjort ferdig en ládjogahpir minus pynt i dag, man lærer masse av å holde på selv. Mest når man gjør feil såklart. Men gjør man ikke feil, kan man det jo, og da trenger man ikke lære seg.
Det har vært opptil flere handtverkere innom i dag, han først bare luktet. Han var elektriker. Jeg skrudde på sentralstøvsugeren, han snuste, jepp, den er gåen. Kjøp ny.
For å klargjøre så lukter det altså brent når vi støvsuger. Det føles ikke veldig trygt.
Han andre reparerte den frostfrie utekrana vår som må repareres hver gang det har vært frost. Rart det der.
Nå er det skoleferie for skolebarnet, han har dratt til en skolekompis, mammaen serverer kake og pizza. Vi serverer reker men det kunne ikke helt slå pizza da.
I morgen skal jeg begynne å sy pynten på ládjogahpiren, håper jeg lærer litt mindre da. Nå har jeg lyst å sy enda en for å sette ut i livet det jeg har lært, hvor mange ládjogahpirer kan et menneske ha?
Sånn passe
I går kveld da jeg la meg var det under tre grader ute. To komma noe. Hagebruk i nord, lett er det ikke.
Og som hører med til ferien, så har jeg blitt syk, men for en flaks da at det er når vi er hjemme, det er kaldt ute og ikke et sted man lengter til, jeg har fått ny maskin, og andre ting som kunne vært verre. Jeg har dessuten bestemt meg for at de dagene jeg er syk ikke gjelds som ferie. Veldig viktig for ingenting, ettersom jeg jo ikke rapporterer noe som helst sted, men jeg så over de siste årene, i fjor var det ikke ferie, i forifjor var det masse ferie, de to årene før der var det to uker og nesten tre uker og da var jeg syk. Jeg skal slutte å være syk i ferien, er jeg syk, gjelds det ikke.
I dag kanskje jeg skal sy litt. Det er ikke det at jeg absolutt ikke klarer å sy når jeg er syk, men jeg har kanskje ikke så lyst, og det jeg absolutt ikke klarer er å ta avgjørselser. Denne eller denne røde med den flaskegrønne? Skal det være gul tittekant eller skiter vi i hele tittekanten? Tilstedeværelse. Man må ha tilstedeværelse for å ta sånn avgjørelser.
Abonner på:
Innlegg (Atom)