Nå hadde jeg bestemt meg for å slutte å tenke på arktis og Ukraina for jeg går jo helt i svart, men så begynte jeg å tenke på Gaza og USA og Israel, og da syntes jeg i anstendighetens navn at jeg måtte bekymre meg litt for Sudan også, enda jeg faktisk vet minimalt om den konflikten.
Jeg burde sy og plante litt, det blir jeg ofte glad av. Men hva da med Sudan, påpeker hodet.
Blæh.
Det er så glatt og jeg har kjøpt monsterbrodder så jeg må ha tøfler i sekken for jeg får dem ikke av når jeg kommer på jobb og kan ikke gå i sokkelesten opp på atelieret, det er plussgrader i mars, det er kriseår for reinen, hvert år er kriseår for reinen, det er varmegrader i mars og man skulle tro vi bodde en annen plass men vi bor i Arktis, jeg kan ikke slutte å tenke på at kanskje krigen i Ukraina bare fortsetter fordi man VIL at krigen skal fortsette, for da er Russland opptat på annet hold og holder seg unna kappløpet om det nye isfrie Arktis (det er oss, isfritt) og Russland har jo allerede plantet et flagg på havbunnen, det er deres, og nå har de blitt helt gale i USA også og glem klimaet, for hva med OSS, verdens milliardærer, og når det er reinkrise, hva med elgen, hjorten, rypene, haren, jerven, gaupa, som skal manøvrere i et klima de ikke passer til, og hvordan skal man ikke bli motløs?
Her om dagen fortalte sønnen at han var blitt oppsøkt av en mann inne i skolegården, da han var på vei hjem. Mannen hadde spurt om han var russer, og da Nore svarte nei hadde mannen begynt å snakke om Jesus og hvordan han kan hjelpe oss. Jendor hadde svart joda, og gått hjem. Hjemme fortalte han meg om dette, jeg tenkte jaha og så glemte jeg det. I går kom jeg på det igjen, og, tjah, eh, jeg er usikker på om jeg synes det er greit. På en måte gjør det ikke noe og på den annen side synes jeg ikke noe om at folk oppsøker unger inne i skolegården for å snakke om noe som helst egentlig. Særlig ikke etnisitet og religion. Jeg og the Stig ble enige om å sende en mail til skolen...men jeg føler meg litt dum. Det er jo ikke sånn at det har skjedd noe. Jeg glemte jo tilogmed av det. Men det er jo heller ikke greit. Faktisk.
Jeg vet ikke om jeg overreagerer litt. Eller hva jeg tenker skolen skal med en sånn mail. Men det får de kanskje avgjøre selv.
Hilsen hysterisk mamma.
Jeg trykker. Det er en prosess der hvert trykk blir unikt, i motsetning til det trykketeknikker vanligvis sikter på- å lage mange. Jeg bruker farge jeg selv har kokt på myrull. Jeg aner ikke hva jeg driver med, bortsett fra at jeg bare gjør det jeg vil, og er ganske fornøyd med reultatet. Ikke hver gang, men mer enn 50% av gangene. Når jeg trykker får jeg ikke se hvordan det blir før det går noen dager- det er kanskje mer en form for stempling enn trykking. Og fargen tørker langsomt. Og det er kaldt på atelieret. Og da tørker den langsommere.
Jeg har motatt noen forsendelser, en så bra ut og i den andre var det et verk som hadde brukket i to, til ikke min overraskelse, ettersom jeg jo kjenner de lokale fraktfirmaene. Jeg skriver flertall, men det er jo en enhet som driver dem alle. De som hadde sendt dem tilbød meg direkte penger, uten å involvere forsikringen, de kjenner også de lokale fraktforholdene. Det hadde jeg ikke tenkt å kreve, jeg hadde tenkt å bare bygge om verket, så det var jo hyggelig og ja takk.
Og Elkjøp har hørt av seg igjen, sentralt, med sånn men så fint at det ordnet seg-mail, og jeg bare DET ordnet seg ikke, JEG ordnet det! Haha. Men det gjorde jeg jo.
Nå har jeg faktisk lyst å ta ferie! Jeg har jo endel sommerferie tilgode, tror jeg. Muligens noe juleferie også. Uten at det spiller noen rolle, jeg er jo ikke ansatt noe sted, men jeg må tross alt rettferdiggjøre dette for meg selv. Jeg er ferdig med alt som skal gjøres, har en ferdigstillelse av et møbel igjen, men det er så godt som gjort. Jeg har mottatt alle transporter. Jeg kan jo klare å finne på noe å gjøre på atelieret, jeg trykker som sagt, jeg har en idé til noen skulpturer som skal være sammen med trykkene jeg holder på med, jeg må gjøre årsregnskapet, jeg har begynt å skrive på en ny bok- men egentlig har jeg ikke lyst. Jeg kommer såklart til å slåss med denne avgjørelsen i hundre år, men tanken er der. Jeg kan sitte hjemme og sy litt. Jeg kan- det er kanskje det som stopper meg. Hva skal jeg gjøre med en sommerferie NÅ? Vi får se. Jeg kan jo improvisere litt.
Mye hodepine i går, i natt og i dag. Nå er jeg bare trøtt men det skyldes kanskje bare absolutt maksdose med hodepiller og dårlig søvn. Mannen og barnen gikk til byen for å gå på kafe, jeg be hjemme for å bli kvitt hodepinen.
I går måtte jeg altså innom den lokale Elkjøp etter avtale med fjotthauflesland for å levere inn maskinen til reparasjon, og der hadde de ikke hørt noe om at de skulle ta den imot, men jeg videresendte dem mailkorresnapondansen med fjotthauene, og så skulle de se å det. Jeg har jo nevnt at de som jobber på Elkjøp her i byen egentlig har sluttet alle sammen, og at det har de gjort for lenge siden, men det er et hederlig unntak, og det er hun som jobber i support-skranken. Hun har jeg alltid likt. Hun er hjelpsom og oppmerksom og strekker seg for å gi deg det du skal ha. Hun var helt forskrekket over historien om Bergen, og lovte å ta kontakt med dem selv så jeg skulle slippe å ta kontakt enda en gang for å si hallo, Kirkenes har ikke hørt om denne avtalen, og så lovte hun å se på om det ikke er mulig å gi meg en ny maskin istedet. Og jeg ble så GLAD. Ikke for en ny maskin, for for det første tror jeg neppe hun lykkes med det og for det andre er jeg helt fint fornøyd med den jeg har kjøpt, om den nå bare på et tidspunkt blir "som ny", men fordi noen plutselig var på min side og så idiotiet for det det var. Åh. Bekreftelsen.
Siden det har jeg vel mer eller mindre hatt spenningshodepinen fra underverdnen, men nå går det bedre. Jeg trodde også det var mandag i morgen, men det er i vanlig ordning søndag, så da får jeg på en måte en ekstra dag helg, og det er også fint.
