Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.

 

Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret anall varmegrader til nesten halve var gått, så vi får se hva vi rekker å få i havn. I land. Ut av jord. Her i hagen. Har tro på squashen. Har et sånt salatbed som skal ettersås hver fjortende dag, det er vel sådd for...jeg vet ikke? To måneder siden? Det er enda ikke mer enn én cm høyt i kassen. Hvis salaten er frostsikker så kanskje jeg får noe ut av dem. Jungelagurken ble sått på faenskap litt seint, den har akkurat spirt. Physalisen strekker seg enda, helt opp mot taket i drivhuset. Persillen kommer snart. Jeg planlegger for vinteren. Tenker på plantelys og overvintring. Men det gjør jeg jo fra sneen går og til den kommer tilbake. 

Den nådeløst korte arktiske sommeren. 

The Stig har vært og hentet the Stigmother sin sykkel, sønnen er jo en svært motvillig syklist, så å sykle sammen er kanskje løsningen, samtidig blir jeg hautullat av å sykle med den motvillige syklisten så kanskje han har best av å finne seg sin egen selvstendighet på sykkel. I teorien. I praksis blir det lite sykling utav det. The stigmorhersykkel har ganske enkelt justerbart sete ihvertfall så kanskje kan vi enkelt bruke den begge to voksne. To voksenmoduser å drasse sønnen med på motvillige sykkelturer med. 

Vi har altså en sånn challenge på gang, jeg og ungen. Gå tur hver dag. Eller sykle. Eller svømme. Han ønsker seg robux i premie for en måneds deltagelse, jeg ønsker meg muligens den tekannen jeg aldri unnet meg. Så da er jeg i gang igjen med å våndes over mitt eget overforbruk. Men jeg TRENGER jo ikke tekanne osv. Jeg ønsker meg også kaffekopper. Og er det noe jeg virkelig ikke trenger å er det kaffekopper. Vi har så mange kaffekopper at de ikke får plass i skapet. Stort sett mummikopper. Som jeg kanskje ikke elsker. Men the Stig har endel fra sin blodgiverkarriere. Og så har vi kjøpt et par. Og så har folk fått det for seg at vi samler. Og så var skapet fullt. Og så tenker jeg, livet er for kort til å gå gjennom hele med kaffekopper du ikke liker. Og så tenker jeg, kloden er for skjør til at man kan bruke den slags argumenter. 

Og så har jeg det gående. 

Keramikk er kanskje ikke det verste. Elektronikk er det verste. Og jeg funderer på å kjøpe ny smartklokke. Et produkt jeg ikke kjente at jeg trengte før jeg kjøpte en dårlig smartklokkke. Og da hadde jeg gjort research og alt og den hadde fått topp i test og anbefalinger fra tek.no. Sukk. Vi bruker den i challengen vår. Vi måler hvor langt vi går hver måned. Det er bare det at en tur som klokken forrige uke målte til 4.7 km i dag var 3.5 km. Det henger ikke på greip. Jeg målte på kartet etterpå og det er nok nærmere fem. 

 

Og så tror jeg ikke at jeg skrev det men jeg anmeldte han fullemannen som slengte meg i veggen. Møtte hos politiet og avga forklaring. Jeg fikk mail nå i forrige uke om at saken var henlagt og jeg ble tildels lettet. For etter at jeg hadde avgitt forklaring ble jeg så usikker. Var det sånn det var? Kunne jeg vært mer nøytral i fremleggelsen? Hva om jeg blir siktet for å avgi falsk forklaring? Og da hadde jeg endatil vært tilstede gjennom hele forløpet, hadde vitner, og AMK på telefonen under hele seansen. Man kan bli så lei av seg selv. Jeg er konfliktsky og nervøs og har vanskeligheter for å holde på overbevisningen om at jeg har rett, når jeg har rett, når jeg så åpenbart har rett. Rart det der. 

Men henlagt på bevisets stilling ble det iallefall. Jeg er likevel ganske glad (litt stolt!) fordi jeg anmeldte det. Det var ikke rett det han gjorde, og om han nå er en person som har til vane å gå over styr og det på et tidspunkt finnes ti henlagte saker på bevisets stilling, kanskje man den ellevte gangen går litt nøyere inn i bevisene enn man har gjort her. Jeg har gjort mitt. ( I tillegg til å ringe etter ambulanse den gang.)

Glad det er over. Og nå vet jeg faktisk hva han heter, det sto i henleggelsen. Håper han ble innkalt til avhør! At det satte et lite støkk i ham. Det fortjener han. Kuken. 

 

 

 

Dette ønsker jeg meg:

Kaffekopp med røde brede striper

Sykkelhjelm

Smartklokke som faktisk virker 

Støpejernstekanne 

 

Av dette blir jeg vel minst glad for sykkelhjelm, og det er vel det det er mest sannsynlig at jeg skaffer meg.  

 

?

Nok en gang viser jeg at jeg er en person avhengig av rutiner for å holde bloggen i live. Når jeg har ferie, blir det tøvete. 

Det er jo ikke det at hverdagen ellers er så spennende, men den har liksom en fast pause eller to der jeg blogger. Ikke sånn nå. 

Så neida. Jada. Mhm.

Nå har jeg skrevet et helt innlegg med bilder og alt, overskriften kan du bare finne på selv

Det er rart det der. Når jeg er på jobb, er jeg så slapp og trøtt at jeg tror det må være noe feil med meg. D-vitaminmangel kanskje? Når jeg er kjemme, farer jeg rundt og ordner og opp og ned trappene og hit og dit med ting og vips har jeg gått 10.000 skritt uten egentlig å ha foretatt meg noe særlig. 

Jeg var nettopp i kjelleren for å ikke foreta meg noe særlig, jeg skulle hente opp et verktøyskrin jeg hadde solgt og som plutselig skulle hentes, og hva skuer mine øyne. Som jeg hadde spådd. Som jeg hadde SPÅDD, kom the Stig ikke til å jobbe særlig hardt for å opprettholde System Ryddig, men så fort han bare fikk sjansen sabotere det hele med System Sette Fra Seg, og rett innfor døren til boden sto det to kasser med leker. Rett innfor. Man kommer seg ikke inn i boden. Og man kan heller ikke stable dem oppå de andre kassene, for noen har ikke satt på lokket igjen på den øverste i stabelen, og der lå det dessuten en rull med skumgummi. 

HERREGUD.

OG JESUS OG DISIPLENE 

Herregud. 

Én uke tok det.  

Jeg har fått ryddet på plass omtrent alt fra utfarten til Kobbholmen. Og det er ikke noe herregud og disiplene over det, the Stig jobber hele dagene og det var min familie vi utfluktet med. Det er litt ekspedisjon, alltid, å reise til et sted uten vann og strøm og dekning og med usikkert vær, og med tinget båtskyss, men jeg følte vi hadde med oss ikke for mye, ikke for lite, denne gangen. Til min milde overraskelse begynte jeg å ikke gråte bare litt, men forholdsvis hulkende mye, i det jeg gikk i land. Det er jo pappa sitt sted det der, og pappa som har bygget seg hytte der, og vel har han vært død i åtte år, men det føltes ganske overveldende likevel, og da begynte søstra mi å gråte, og så måtte vi bare gå opp i hytta og holde oss litt unna sånne søskenbarn vi ikke hadde sett på 25 år for det ble litt i overkant å skulle møte dem på den måten. Men etterpå kom de med sin båtskyss og da møtte vi dem på en litt mer vanlig måte og det var fint og hyggelig og Kobbholem er så fint og så drakk vi ørlite for mye alkaholer og sov litt for lite og neste dag slo været om til strålende sol og noen lagde pannekaker på primus og alt var fint og vi hadde så mye å snakke om, om både levende og døde.

Nå skal dere få se bilder og bli helt over dere. Skjønt det er litt begerenset faktisk for jeg kan jo ikke legge ut uvitende søskenbarn og søskenbarnsbarn. 

  

 

Her begynte jeg å gråte. Her legger vi UT båten for å komme til hytta. Jeg starta ved første mulighet

 

 

Støa har blitt smal. Før var det kai og steinmolo, den har havet tatt så mange ganger det bare har villet. Nå ligger det skuterbelter i sanden som eneste hjelp. Før la lokalbåten til her. 

Disse har fisket. To hyser. For små til middag. Vi spiste krabbe. 

Dette er et fuglefjell. Det er ikke en fugl der. Hjernen tror på en måte at da er de en annen plass. Men det er de ikke

Her er hytta til pappa. Eller søstersen da. I teorien eier vi den 50/50. 

Denne hytta eide jeg før! Altså disse tre byggene. Pappa kjøpte den plutselig til meg uten at jeg egentlig hadde ønsket meg den så veldig. Jeg ga den som en del av booppgjøret til søstersen som solgte den til de som eier den nå.

 

Her står vi over den lille sjølakseboplassen. Vi har gått tur på fjellet. Vi har stoppet uhorvelig mange ganger. 

Sånn organsiserer de dogåingen og pappa var helt i mot. Han hadde et eget uttrykk, mannskitstilla, som er når det er høy flo og helt stille, og all bæsjen ligger og flyter i fjæra. Han hadde egen do oppe ved hytta, som førte til litt uenigheter på boplassen faktisk, men den har slått seg nå og døra går ikke opp og vi går pent på fjærado som alle andre.

 

Her drar vi hjem. Jeg vet ikke om jeg kommer ut igjen med det første. Det er som det er. 

 

 

0%

Nå er mitt sosiale batteri på 0%. Vi var i Kobbjolmen i helgen med samtlige slektninger på morssiden, omtrent, man må jo oppføre seg, man må jo drikke litt, man må jo gå tur, 

det var hyggelig men også litt mye etter å også ha hatt fullt hus med familie og svigerfamilie og svigerfamiliens stefamilier. 

I dag flytta søstersen ned til mamma og nå skal jeg prøve å få litt ro i hodet. Hvis jeg får lyst, men bare hvis, kan jeg jo foreksempel på et senere tidspunkt skrive litt om Kobbholmen. Bilder og sånn. 

Men ikke nå.  

Kjører på

 Jada, neida, jeg lever altså, men først så kom jo mann og barn hjem og dagen etter det kom søster med ettåring og fireåring og mann som jeg ikke vet alder på, og så har vi hatt middager på min veranda for den er jo så stor som en danseplatt, for da kommer jo mamma og stefar og tante også, og så kom foreldrene til søsterens mann, og da måtte vi ha alle festligeheter hos meg siden de fleste jo bor her, altså, ikke svogerens foreldre, de bor på hotell, men det blir nå fullt kjør hele tiden og jeg har veldig liten glede av å være vertinne, og nå lagde jo mamma mat og hadde med, så vertinneoppgavene strakk seg til å organisere alt, bygge bord, dekke på, sørge for at alle hadde vinglass og servietter og at krabbeskall ble kastet før suppen kom på bordet osv, og det gjør meg ingenting, men det er heller ikke veldig gøy. 

Så det har gått litt i ett. 

Nå er søster med egne barn og mitt barn og bader i elva. Jeg skal rydde lit tog handle inn for 7 stykker spiser mer enn tre. Og så har jeg lovt å reparere noen greier de hadde med seg i det øyemed så jeg må dra fram symaskinen også på et tidspunkt. Heller det enn vertinne.  

Snart kommer absolutt alle søskenbarna jeg eier og har på mammas siden, vi skal på hytta (-ene) sammen, men først skal vi møtes. Hos meg. 

 

 

Zzzzzzz

Herregud så trøtt jeg er. Det var jeg i går også, på grunn av sovnet seint og sto opp tidlig, men i går satt jeg i sofaen og glippet med øynene og hadde bestemt meg for å forsøke å holde meg våken til ni hvertfall, i et forsøk på å leke normalt menneske. Men klokken åtte måtte jeg bare gi opp og gå og legge meg. 

Og sovnet tolv. Herregud så talentløs jeg er når det kommer til soving. Det er som om jeg ikke husker hvordan man gjør det. Hvordan er det man sovner?

Jeg kan ikke sove. Jeg vet ikke hvordan man gjør det. 

I dag er jeg like trøtt men lurer på om jeg heller skal unne meg en liten ettermiddagslur eller tilogmed en formiddagslur, for det klarer jeg nesten alltid. Sovne sittende på sofaen, det går bra, men dautrøtt i sin egen seng? Forklar meg det. 

Pleier å nekte meg sofasoving for å høyne sjansen for sengesoving, men det virker ikke ha noen hensikt. Trøtt eller opplagt, sovner ikke. 

 

I dag var det meldt bedre vær, det slo ikke til, får se hva jeg gjør med denne dagen. Den inneholder ihvertfall vasking av et bad. Men faktisk ikke så mye rydding. Jeg har noen punkter igjen på lista, de to siste er PLETTFRITT og FJERNING AV ALLE SPOR som mest handler om at, jah, Jendor ikke må innse at jeg har kastet endel ting han lagde for tre og et halvt år siden men ikke har sett på siden. Pinner som er tapet sammen og sånn. For i morgen kveld kommer familien hjem!  

Da skal jeg ikke rydde så mye. For det er jeg ferdig med. Og så blir jeg så IRRITERT når jeg finner plastposer stukket inn i bokhyller og sånn, da er det bedre at ingen er her. 

Da skal jeg bare kose med familien. Som skal på jobb og gleder seg enormt til å treffe bestevennen sin og nok drar rett dit. 

Da kan jeg jo rydde i drivhuset. 

Men nå: kanskje en liten lur.  

check, check, check

Jeg var sykt fornøyd med overskriften i går. 

Nå drikker jeg kaffe, som forsøk på et verktøy mot å ikke ha fått sove men forsøkt å stå opp litt tidlig likevel, det vil si, jeg drikker jo kaffe vanligvis, men nå som virkelmiddel. 

Jeg har også spist alt for mye cornflakes. Kornfleks. For det var ikke nok igjen i pakken til en neste porsjon og da kunne jeg jo ikke hive den, men hva om jeg bare spise ALT, og det ble alt for mye. 

Jeg har ryddet matkjelleren, der vi har mat, men mest om vinteren for om sommeren blir det ca ti grader så det er ikke noe sted å oppbevare melka, og maleutstyr. Og nå høres det kanskje ut som ryddingen består i å ordne opp i den komboen, men jeg synes det er helt fint, jeg har bare sørget for at alt sandpapiret ligger i samme boks for eksempel. Satan vi har mye sandpapir. Og så har jeg sørget for at ingenting ligger i en pose i en plastboks, da må man jo åpne posen. Det er teit. 

Og så har jeg ryddet yttergangen. Der står det et lite bord idet man kommer inn, jeg tenker at der kan det ligge nøkler, men der ligger det et tennissett, en reveskalle, kjetting, hammer, avbitertang, bark, kvannfrø, skruer- ja. Alt. I skuffen ligger det en del sånt som har gått i stykker og som vi ikke vet om vi kan kaste, men nå vet vi, nå er det kastet. 

 

Og jeg har jobbet jobben min og prøvd å hente inn tilbud fra snekkere for å ordne opp etter kukhelvettessnekkeren, men det er nedgangstider og konkurser. 

Nå er det bare å gå videre på lista. Muligens må jeg ta en ettermiddagslur først. 

Jeg er et unikim. Men trøtt.

SAHM

Det er ikke spesielt LETT å drifte en blogg når det eneste man gjør er å rydde (og bli angrepet av fremmede mennesker), bare så dere er klar over det. I dag har jeg ryddet. 

Først sydde jeg faktisk, for når søstersen kommer skal de bo på syrommet, og det var vanskelig å rydde haugen med klær som skulle repareres. Nå er den reparert. Nå kan den ryddes. Den er ryddet. 

Så ryddet jeg på syrommet. Bod-boden. Fyrboden. Den the Stig kaller "far din sin bod" men som jeg nå tror vi skal kalle verktøysboden. Og garasjen. Alt bortsett fra garasjen har jeg jo egentlig ryddet i før, så det er mer sånn å få ting jeg har funnet underveis i ryddingen på plass. 

Jeg leter samtidig etter en teltstang, som jeg vet hvordan ser ut men som ikke har dukket opp underveis i letingen. Jeg tror nesten den må være i garasjen. Der ryddet jeg i dag uten å se den. Den er ikke så liten heller. 

Jeg har også hengt opp lystette gardiner på soverommet. Der har vi til nå hatt rullegardiner, som gikk i stykker da vi hengte dem opp så man må rulle dem opp for hånd på rullen, kjempeteit, og så går de jo såklart ikke helt ut i kanten, så man må ha gardiner over (midnattsol, for dere som ikke er vant til å måtte jobbe hardt for mørkeleggingen. Gardiner både inne i karmen og over vinduene), og the Stig har mange ganger vist og forklart og påpekt hva som ikke stemmer og hva VI må gjøre for å fikse det, men da har jeg tenkt javel, da kan vel VI fikse det, men da skjer det ikke, så nå har jeg fikset det. Vi hadde jo alle delene i hus, det har vi hatt i mange år. 

Jeg måtte bare sage til en gardinlist, men nå har jeg ryddet så jeg visste hvor metallsagen var, og så trengte jeg klyper å putte i de der plasttingene som sitter inne i slissa i listen, men jeg har jo ryddet, så jeg visste hvor de var, og så trengte jeg gardinringer- og de hadde jeg akkurat med FRYD kastet, for det er jo så vanskelig å avgjøre om noe skal kastes, men det hadde jeg bare BESTEMT at disse får jeg aldri bruk for. 

Så da ble jeg sur, men så kom jeg på at jeg har vel kastet den i metallsøpla, så den gikk ikke i søppelhentingen i dag, og sannelig, i metallbøtta i garasjen, der lå de. 

Så ble vel den lista saget en millimeter for lang. Og da blir den litt i press og gardinene glir ikke så lett som jeg hadde tenkt. Og så hekter metallringene seg fast i overgangen mellom de to delene av gardinstangen som gardinene henger på. Så det ble ikke så frydefullt som jeg hadde tenkt. Jeg vet ikke om jeg bare skal ta den ned og fikse den millimeteren faktisk. 

Og så henger jo de lystette gardinene i sånne metallkroker i den lista. Og da kommer det ut litt lys bak akkurat der. Og ikke er de hundre prosent lystette gardinene helt lystette heller. Så det er da fanden suse og helvette også så vanskelig det skal være. 

 

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å fikse den millimeteren i morgen. 

 

Men nå har jeg det faktisk litt travelt. Jeg må jo også vaske i kjelleren, det vil si, hele huset, vi får jo gjester, og det er litt komplisert med støvsugingen etter at støvsugeren brant opp.  

Og vaske vinduer, og faktisk jobbe litt, og - jeg har en hel liste med ting jeg må få gjort før de kommer. 

Jeg er i gang fra jeg står opp til jeg legger meg, men jeg tror det skal holde hardt.

 

Jeg er likevel ganske sikker på at jeg kommer til å bruke tid på den millimeteren i morgen. 

 

Nei vet dere hva? Jeg gikk og gjorde det nå. Klokka seint på kvelden. De lystette gardinene glir litt lettere på skinna. 

Nå er arbeidsdagen over. Jeg tror jeg skal få en øl. 

Jobber på

I dag er første dagen etter at jeg gikk i veggen at jeg ikke har vondt i hodet. Det vil si, idet jeg skrev det fikk jeg litt vondt i hodet. 

Jeg rydder i kjelleren, selger sånt jeg synes skal selge, gir bort sånt jeg vil bli kvitt, prøver å finne ut hva som er hva. Innså at jeg kan selga den satans fettpressa jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Har fått et bud på 100 kroner. Fant en vakuumkaffekanne etter pappa, som ikke drakk kaffe, som fikk oppta en hel plastkasse helt for seg selv, prøver å selge den også og hvis ikke det går så hiver jeg den.  

Det går fremover, jeg har egentlig ryddet alle rommene, nå må jeg rydde dem en gang til, ikke like overveldende jobb, jeg må bare få på plass alt jeg har kommet over mens jeg har ryddet andre rom. Og kanskje se etter en ekstra gang om det er fler ting a la vakuumkanner som ligger og breier seg høyt opp der jeg ikke har sett så nøye. . 

Så må jeg rydde garasjen. For jeg må få ut alt papirsøppelet og metallsøppelet og småelektronikken som står i kjellerstua. Så må jeg vaske vinduer. Så må jeg lage mørkleggingsgardiner til vinduet på soverommet oppe. Så må jeg. Eh. Rydde i matboden nede. Og på spiskammerset. Og gå over skrue- og verktøyansamlingen i trappenedgangen, det er egentlig den største jobben og det har jeg gjort en gang allerede. Og vaske kjellerstua siden søstra mi skal bo der. Og så kommer mann&barn på torsdag og søster med familie på fredag og så er det full rulle. 

Jeg har mer på lista, Så jeg blir ikke fri om jeg skulle frykte det. Men jeg tror jeg kommer i mål. Så jeg får gå på fjellet om det slutter å regne. Sommerkofte, derimot. Det rekker jeg ikke å sy. 

Ja men nå ble det jo drama

Jeg hadde egentlig trodd at det mest dramatiske jeg skulle rapportere om fra i går var da jeg trødde på en veps, som ikke stakk meg, og som heller ikke stakk meg da jeg liksom kjente at det var noe rart under foten og raska det fem med fingrene, men jeg er jo så redd for veps så jeg fikk puls på 840, og på morgenen hadde det vært en veps på badet som jo må ha kommet inn gjennom baderomsvifta, jeg fikk opp vinduet og sprang ut, men det var dumt, for da visste jeg jo ikke hele dagen om vepsen hadde gjemt seg på badet eller dratt ut, og senere TRØDDE jeg altså på en, og hva gjør de i huset mitt? Og så sendte jeg en oppkavet melding til the Samboer på ferie, men bildet kom ikke med, så han trodde teksten handlet om foregående bilde, som var av en reddik, og skjønte ikke hvorfor jeg var oppkavet og viste overhodet ikke tilstrekkelig sympati. 

Men det ble ikke dette som ble dagens mest dramatiske hendepunkt ikke! For senere på dagen, det vil si kvelden, skulle jeg møte noen mennesker på puben, og da jeg rundet hjørnet ved Rica så jeg jo at det lå noen utfor, og at noen drev og styrte, og jeg tror tilogmed jeg sa høyt til meg selv, Fan, må æ virkelig ta ansvar for det hær? for jeg er så lei av å havne i situasjoner der det er JEG som kommer inn og ordner, og jada, der lå det en dame på asfalten og blødde alt hun klarte, og jeg spurte: Har dere kontroll på situasjonen? Skal jeg ringe ambulansen? Det var en dame til som prøvde å holde henne oppe, og en mann som drev og kava, og han bare ja ja ja, ring etter ambulanse! Og ettersom jeg ikke hadde oversikt, og heller ikke visste hvor fulle disse menneskene egentlig var, gikk jeg inn på puben, spurte om de visste de hadde en dame på asfalten utfor, og om noe var gjort? Det endte altså med at jeg ringte etter ambulanse, for selv om de var ganske fulle kan jo også fulle folk ha behov for helsehjelp og da fikk jo ambulansen avgjøre det. 

Og så er det sånn at når du ringer 113 så kan du gi dem tilgang til kameraet på telefonen din. Da kan de se situasjonen og vurdere ting. De vet jo hva de sier etter. Jeg vet jo ikke hva som er foskjellen på full, dum, eller kritisk skadd. 

Og nå vil jeg bare ha sagt, at om du ber en tilfeldig forbipasserende ringe 113, denne filmer på ulykkesstedet, du begynner å rope HO FILME! HO FILME! og denne tilfeldige forbipasserende forklarer deg hvorfor, viser deg skjermen, så kan du jo ta til den informasjonen istedet for å blåse deg opp som en gal gorilla og hive den tilfeldige forbipasserende over et bord og inn i en vegg med bahodet først. 

Det synes jeg faktisk du kan. For når du gjør det så sender jo ikke AMK noen ambulanse, da kan det der nepskrellet av ei kjerring du har bare ligge der og blø, og så kommer  politiet istedet. 

Satan så irritert jeg ble. 

Og redd såklart, i dag føles det som jeg har ramla ned en trapp. 

Politiet fikk styr på det ganske fort, men jeg trakk meg unna, jeg gikk inn på puben, jeg. De kom inn og jeg forklarte hva som hadde skjedd, men hadde ikke noe mer med noe å gjøre. Det får folk som a) har betalt og b) vet hvordan de takler fulle tullinger ta seg av.  

Jedorias. Herregud. Jessunavn. Ærlig talt. 

 

Herregud.  

Orden!

Nå er det meldt tosiftet alle dager i overskuelig fremtid. Tror jeg tar en tur på fjellet (det nærmeste uten bjørn) i morgen. I dag regner det og jeg rydder i kjelleren, det gjorde jeg i går også. Jeg er ferdig med en bod, nå holder jeg på med en mye vanskeligere bod, det vil si to stk, og har liten fremdrift. 

Da pappa døde overtok vi alt han hadde av verktøy og verktøylignende gjenstander, og pappa var jo sveiser, håndverker, selvhjulpen, så han hadde alt og minst to. Han kastet aldri noe heller, så ting er i litt forskjellig tilstand. Mye, veldig mye, skjønner jeg ikke hva ER. Alt dette har vært fordelt på tre boder og en trappoppgang, og litt av målet er å samle alt verktøy, iallefall sånt som vi bruker, på samme plass sånn at det faktisk er tilgjelgelig og man ikke går og kjøper tre slangeklemmer når man har en pose. En plass. 

Dette virker jo enkelt, men problemet er at jeg synes sånt vi bruker mye skal være lett tilgjengelig og sånt vi bruker mindre kan være mindre tilgjelgelig, og da er vi straks over i to boder med en gang. Jeg vet heller ikke helt hva the Stig bruker hele tiden. Den minste boden har dessuten den dårligste hylla og tåler ikke så tunge ting, og der har problemet vært at (the Stig har passert) ting på gulvet sånn at man uansett ikke kommer til i hyllene. Om man nå kommer til i hyllene, kanskje den boden faktisk kan brukes? Nå er det veldig vanskelig å finne fram til ting. 

Den største boden har best plass, gulvplass, og både lys og temperatur- men det er det vedig høye hylleplan. Verktøy kan jo, som vi vet, ikke stables i høyden. 

Ah ja. Jeg får vel begynne med å skaffe meg en oversikt. 

 

Deretter: Kjøkkenutstyret i kjelleren. Vi har nok til å starte et kjøkken til. Kan man da kaste? Kan man det?

 

Forstettelse følger.