Nå sitter jeg med skoene på og er egentlig klar til å forlate rorbua mi og sjekke ut, men det blir en veldig veldig lang dag så det gjelder å hvile mens man kan. Det er lurt. Men ikke hvile for mye, for jeg er ikke ferdig med verket og flyet går klokken seks. Men ettersom jeg må sjekke ut blir det ikke flere sjanser til hviling. Og vi har ikke lunsj før ett. Så hvil, Silje, hvil. (og så bekymrer jeg meg for hva andre synes om all denne hvilingen, men de vet jo ikke at det er lurt å hvile.)
Alltid når jeg kommer en plass så er jeg sånn Åh! Hvorfor skal jeg ikke være her i flere uker! men når dag to kommer er jeg egentlig klar for å dra hjem. Det gjør det jo veldig fint både å komme og å dra.
Det er dramatisk vakkert i Lofoten. Det er jo det. Og jeg bor i en (nybygd) rorbu med vann utfor døra. Turistene sitter bare på brygga og ser. Det er det de gjør. På den bittelille vågen rorbuene ligger ved. (se bilde i forrige post. De står opp og så setter de seg ut og ser. Det er veldig fint. Å se at andre har en opplevelse, mener jeg.
Selv blir jeg litt sånn at alt er sånn på avstand. Jeg skjønner at det er sånn både utsikt og opplevelse av landskap fungerer. Det er fantastiske utsikter hvorenn du snur deg. Men, skal vi ikke ta en båt og DRA dit? Ta på fjellet? Skal vi bare sitte her og se? Det må jeg liksom venne meg til. At vi skal.
Det som har fungert bra er å være her og bare her. Ikke tenke og planlegge neste prosjekter. Jeg har sendt noen få mailer som svar på mailer, men egentlig ikke tenkt så mye på neste del av reisa. Det artige er at den andre kunstneren som er her samtidig med meg, for å instellere sitt verk, skal faktisk være med på det som da blir min tredje del av reisa, i Telemark. For et sammentreff. Så da har vi jo såklart snakket om det, men jeg har ikke, skal vi si, brukt natten på å lage pakkelister i hodet. Og så gleder jeg meg litt mer til Telemarksdelen nå som jeg kjenner Randi og vet at hun er strålende hyggelig.
Åkei. Nei, man får vel slutte med hvilingen og gå og jobbe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar