Jeg tror jeg husker den første, første sneen.
Vi bodde i Kirkenes, mellom da vi bodde i Bjørnevatn og da vi bodde på Hesseng. Så jeg må ha vært to. Og et halvt, for jeg er født på våren.
Mamma eller pappa, men jeg tror det var mamma, vekte meg og sa at det hadde snedd, eller sa hun kom og se? Iallefall våknet jeg og rett etterpå var jeg ved vinduet på rommet mitt og så ned på sneen. Jeg hadde rom i andre etasje så jeg så ned. På alt som var hvitt. På plenen som var delvis dekket av sne.
Som med så mange tidlige minner man har, husker man ikke seg selv som akkurat så sterkt sinnsbeveget. Jeg bare husker at det skjedde og så har jeg fortsatt å huske det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Neeeeeei, vær så snill, ikke nye tak.
Jeg er hjemme. Jeg er fryktelig trøtt. Det var ikke så verst flytur i går, vi var litt forsinket, og småfly over Finnmark på vinteren er ve...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar