Men hallo??? Kan jeg få et hurra!!!

Altså, dere aner ikke, men i dag har jeg levert klagen på avslaget fra forsikringsselskapet som mente skadene på bildene var min egen feil. De bildene som Bakklandet Kunst og Ramme rammet inn feil og ødela. Wihu! jeg har ventet på et siste vitneutsagn, klagen var egentlig ferdig for mer enn en måned sien, og i dag kom det.
Det er litt vanskelig å få formidlet hvor stort dette er for meg. Jeg har sendt klagen! Det er liksom ingen jeg kan ringe til og forklare. Søstra mi har jo hjulpet meg med teksten, men hun er i USA. Hvorfor er hun i USA nå???

Så kan jo dette gå både den ene og den andre veien, men for å orke å jobbe så mye med en klage må man jo ha bittelitt trua. Mine argumenter er at rammemaker og jeg er uenige i hva som ble avtalt, men rammemaker mener at det de har gjort, er akkurat det som ble avtalt. De sier de har utført den jobben jeg ga dem. Og da mener jeg de også har et ansvar for resultatet, uavhengig av den uenigheten som har oppstått i ettertid. Jeg ber ikke om erstatning for at verkene ikke ble som avtalt, men for at de ble ødelagte. Og så er det noen verk som rammemaker har teipa fast, og der har limen trekt igjennom verket. Dette er helt utfor uenigheter om lim og bakplater og hva som ble avtalt når. Dette har forsikringssalskapet oversett i kravet, det vil si, de har avvist erstatningskravet for samtlige bilder pga uanighet om liming, men alle bilder som er skadet er ikke limt, og det har jeg påpekt i klagen, men de har ignorert dette. Jeg håper iallefall at finansklagenemnda gir meg medhold i dette.
Men det er jo ikke sikkert.

Og så har jeg gjort mitt. Blir det avslag, har jeg ikke flere steder å henvende meg. Så da blir den saken ferdig uansett. Jeg prøvde iallefall.



Nå er jeg invitert til en utstilling i Tallinn. De vil ha innrammede verk. Sukk.


Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...