Da jeg var i Oslo leverte søstersen masteren sin, etter en periode vi kan kalle "langtomlenge". Det var hun ganske glad for. Dette var såpass av en bedrift at det dukket opp folk helt fra Kirkenes for å feire dette, uten at min søster var klar over at dette skulle skje. (Ikke meg altså. Men jeg var der jo og.)
Og så gikk vi ut og spiste. For det er jo en forholdsvis vanlig måte å feire ting på.
Jeg vil ikke si at kelneren ødela feiringa. Til det var bedriften som skulle feires for stor. Men middagen la han absolutt en demper på.
Først fikk jeg ikke øl til maten. For jeg hadde bestilt pasta, og øl til pasta var som ketchup på pizza.
Det var bare det at jeg hadde LYST på øl, jeg hadde slept på møbler hele dagen og tenkt på øl den siste halvannen timen.
Men ikke. Jeg ble latterliggjort for ønsket om øl selv om jeg gjentok at det var det jeg ville ha. Så da bestilte jeg vann da.
Det ble ikke det samme.
Så ba søstersen om en fyldig hvitvin, ikke fruktig, og fikk en fruktig. Hun spurte, på en vennlig måte, om de ikke hadde en som smakte mer mot smør? Og fikk til svar at den hun hadde fått smakte smør. Så da ble det med den. Det var ikke det hun hadde lyst på.
Og som grand finale ba Solveigs venninne om parmesan. Nei, det ble ikke aktuelt. Det drepte alle smakene, det var som å ha ketchup på pizza.
På dette tidspunktet var vi vel godt og grundig lei av kelnerdiktaturet, og sa, ok, greitgreitgreit, men kelneren sa -la meg snakke ferdig! og da sa søstra mi DRIT I PARMESANEN OG GÅ! til koret av misfornøyde øyenbryn rundt bordet, på bare en marginalt vennligere måte enn hva jeg har fremstilt det her.
Jeg har ligget litt våken og angret på at jeg ikke reiste meg og ropte KAN VI FÅ EN ANNEN KELNER? men det hadde muligens vært å gå i overdrift selv om det ikke kjennes sånn.
Etter en stund kom han tilbake og spurte søstra mi om hun var fornærmet.
Jeg føler veldig sterkt at det ikke var følelseslivet hennes som var problemet her. Takk som byr.
På den annnen side. Om det hadde gått knirkefritt hadde vi ikke husket denne middagen om tyve år, men nå kommer vi ganske lenge til å huske den dagen søstersen leverte master.
2 kommentarer:
Som ketchup på pizza? Ja, det passer jo som hånd i hanske, det! Hva for en diktatorisk servitør var dette, da? Skal ikke kundene få det kundene ønsker, hvis de insisterer? Det er lov å komme med forslag, men respekter de som betaler for å spise maten som serveres. Og ja, jeg har av og til ketchup på pizzaen hjemme. Enten det eller bbq-saus. Smaker helt ypperlig!
Ja, alstå, det tenkte jeg og, ketchup på pizza, syltetøy på brunost, folk bestemmer selv hva de liker!
Legg inn en kommentar