Venteeee

Jeg sto og kokte myrull til trykkfarge da det dukket opp noen på kjøkkenet som skulle har møte der, så måtte jeg trekke av og vente til de var ferdige, og så var det lunsj og så måtte jeg vente til den var ferdig, nå er jeg ferdig med kokingen men må vente til myrullen er kald så jeg kan presse den, så da blir det ikke trykkfarge i dag og da må jeg vente til mandag med å trykke, for jeg må røre på trykknettet mens det tørker og det rekker jeg jo ikke nå for nå er dagen så strakselig over.

Jeg har egentlig ingenting imot prosesser som tar lang tid men her tar det mest tid med ventingen og det er ikke helt det samme.

Så hva gjør man?

Det som skjer når du nylig har blåseisolert huset ditt, men blåseisoleringsfirmaet ikke har plugget i blåsehullene, men bare fuget, fordi snekkeren jo skal komme snart uansett og legge ny kledning oppå den gamle, 

er at når snekkeren blir forsinket, oppdager småfuglene isoleringen, og river den ut av veggene.

Mhm!

Det er altså SÅ vanskelig å blogge! Før var jeg ganske bra på å lage tekst utav ingenting, nå husker jeg ikke helt hvordan man gjør det.

Dette har skjedd:

Snekkeren er forsinket til desember. Ingen stor glede over det

Snøen har smeltet så det er sørpe overalt

Bordet på lunsjrommet har forduftet

Og stolene

Jeg kjøper alltid Maxhavelaarkaffe på butikken enda det er den verste kaffen

Nå drikker jeg den

Jeg begynner å gå fri for myrull

Jeg prøver å selge ei hagle 

Jeg har lyst å veve litt igjen, tror jeg skal lure meg til en fridag og renne opp nye skallebånd og komme igang på en hovlevev jeg rennet opp for et år siden, det koker ikke akkurat på kontoret så det er sikkert ok

Jeg har blå teip på begge knærne for jeg har slitasjegikt og det skal gjøre det lettere å gå i trapper og det virker faktisk å ha et blått kryss på hvert kne, helt utrolig. 

Ja det er kanskje ikke fargen som er avgjørende

Jeg går i tanker om interiør

Det kan bli vanskelig å få tilbake kunsten fra Latvia, for det mangler et dokument, men enn så lenge er det ikke en full blown kuk i maskineriet, så jeg har litt håp om at det ordner seg

Famous last words

Håper jeg ikke at det der var

 

Så joda jada. Neida. Sånn går nå dagene.

Brillebæslus

Brillene knakk.

Jeg var hos optiker i dag for jeg har hatt så vondt i hodet hele tiden, og nå har jeg vært hos tre forskjellige optikere det siste året og det begynner å ane meg at dette ikke er en eksakt vitenskap, men jeg skal nå få litt svakrer briller for synet hatt blitt bedre men ikke databriller for det trengs ikke om jeg velger kvalitetsglass. Synet har også blitt verre, på langsyntmåten, men jeg er ikke i progressivland enda.

Og så knakk innfatningen min da de skulle, eh, noe? vet ikke hvorfor de skulle ta ut de gamle brilleglassene for de hadde ingen nye å sette i, men the Stig måtte komme og hente meg for jeg så ikke nok til å komme meg hjem og det tar tre uker til jeg får de nye innfatningene. Som ikke er så fine. Men som var de de hadde, og ettersom de måtte få slipt glass en annen plass måtte jeg bestemme meg for innfatninger NUH om jeg ville ha nye briller om to-tre uker.

Jeg husker da jeg fant de innfatningene jeg har nå, de som ligger til tørk med lynlim på kjøkkenbordet, jeg ble så glad! For for første gang følte jeg meg skikkelig fin med briller på!

Og nå skal jeg begynne å gå med briller som ikke er så fine.

Så nå er jeg litt ulykkelig.

 

Når jeg kommer meg bort fra gokk skal jeg kjøpe fine briller. Om to tre uker skal jeg begynne å gå med stygge briller. Fram til da går jeg i solbriller om ikke lynlimet tar.

Dagsrapport

Det er kaldt på kontoret, 16,5 grad, og selv om jeg har på ullongs og to ullgensere blir det kaldt å sitte i ro.

Jeg har sagt ifra til husverten, som kanskje har glemt min klagesang, men da jeg sto oppe i trappa med datamaskinen min balanserende på den ene armen for å laste ned noen greier kom han ut av kontoret sitt og fikk øye på meg og der fikk jeg lovnad om varmere kontor OG passordet til internett på huset! For en grei fyr! 

Jeg har vært på nettet til en av avisene her på huset, men de er på loftet og jeg i kjelleren så det har ikke vært sånn super effektivt, selv om det har vært hjelpsomt det og. Men nå! For en endring i arbeidshverdagen! 

Jeg har en utstilling oppe i Stockholm, det har vært litt styr med det, for vanligvis henger jeg mine egne kunstverk, setter sammen og opp på plass, nå måtte kuratorene gjøre det og selv om de i all hovedsak har gjort en bra jobb, en kjempebra jobb, er det ikke som om jeg selv har gjort det, og ett av verkene har ramlet sammen uten at noen på kunsthallen har hatt evnen til å se det, så nå forsøker jeg å komme i en dialog med dem om hvordan vi enten skal få rettet det opp eller hvor fort vi kan ta hele kunstverket ut av utstillingen. Jeg vil ikke at noe som ikke er et kunstverk men en ansamling av materialene verkene består av skal ligge til utstilling, jeg vil ikke at folk skal se det. Jeg er litt stresset og sur. 

Derimot er jeg glad for at jeg er nevnt i dagens kritikk av utstillingen i DN, menne åeh likevel.

 

Jeg er heller ikke inne i en kjempeproduktiv periode, ettersom jeg ikke jobber mot noen ny utstilling. Noen ganger er det helt supert, det er ingenting som presser eller drar, man står helt fritt, men det kan også være litt vanskelig å gå på verkstedet og bare Hva skal jeg finne på i dag da....

Jeg holder på med endel myrull på ark, men må holde litt igjen, dels fordi jeg ikke kan bruke papir for tusenvis av kroner i uka når jeg ikke har noen retning, dels fordi når det er slutt på myrullen er det slutt, den er avblomstret og under sneen. 

Jeg burde kanskje tegne litt...det tar lengre tid og er på billigere ark.

Eller oppdatere hjemmesiden nå som jeg har så effektivt nett. Jeg burde gjort om hele den fjaderns sulamitten, men jeg vet ikke helt hvordan, jeg er ikke så god på de greiene der og når det ikke blir som jeg vil gir jeg litt opp. Men det er absolutt et prosjekt jeg kunne brukt pausetiden på.

Ok. Da blir det det.

Over og ut,

Folket har talt

Jeg har blitt invitert av en slektning til å være med i en fb-gruppe. Ja til bilen og det norske folk.

Ja til bilen og det norske folk.

Nei til bilen = nei til det norske folk. 

 

Jeg klaaaaaarer ikke.  Og det verste er at for å melde meg ut må jeg gå inn i gruppa, og uansett hvor mye jeg skjeler og myser kommer jeg til å få med meg et par innlegg der noen er KRENKET over at de, som er DET NORSKE FOLK, må vike med bilene sine for sykkelstier og dessuten betale bompenger og ikke får nok parkeringsplasser. Men helt til jeg gjør det får jeg innlegg fra det norske folk opp på veggen min så det er bare å knyte sammen tennene og få det gjort.

Og så er jeg invitert inn i en gruppe som heter noe sånt som Folkeopprøret for slutt på kutt i pensjonen.

Her er det også folket som rører seg. Nå er jeg ikke pr prinsipp imot at folk skal få mer i pensjon, jeg har bare gitt opp selv. Jeg er selvstendig næringsdrivende og kommer knappest til å bli minstepensjonist engang, jeg kommer vel til å bli skyldig. Det er greia med å være gründer og selvstendig næringsdrivende, det er så steike godt betalt og så fordelaktig næringsform at i tillegg til å betale akkurat det samme i skatt som alle andre, skal man legge av penger til pensjon og sykdom sjøl. 

Det er ganske ofte jeg ikke helt føler meg som folket. 

Og siden jeg ikke har meldt meg ut av denne gruppa heller, kom det opp et innlegg på veggen om at nå har sannelig KULTUREN fått så og så mye koronapenger av den nissen Abid Raja og hadde det vært noen rettferdighet i verden og ikke minst noen som kunne ha tenkt klart et sekund, så hadde VI fått de pengene! Altså folket. Som vil ha pensjon.

Og aldri er jeg egentlig i stand til å ta den diskusjonen. Når folk sier HVA SKAL VI MED KULTUR!!! så blir jeg alltid svar skyldig. Dels kommer jeg jo fra et lite gruvesamfunn der dette er normen, jeg er av folket, dels er jo dette i bunn og grunn en form for ideologi og det er alltid vanskelig å diskutere. 

Ja, hva skal vi med kultur? Vet ikke. Jeg bare tror at en verden som består av oppussing og biler og aksjer og fondsavkastning og telefonsalg er en litt dårligere verden.

Hva skal vi med kultur som ikke betaler seg, holder det ikke der med frivillig kultur og folk kan da holde på med kultur etter arbeidstid som alle andre?

Vel tildels har vi jo et system som faktisk vil ha denne kulturren men ikke betale for den. Veldig få steder der jeg stiller ut tar inngangspenger. Det synes jeg er fint. Tildels tror jeg en verden der kulturen består av fotballkamper, reklamejingels og HBO også er en litt fattigere verden. 

Men det er sånn jeg føler det. Om du vil ha bompengefrie veier og parkering på alle gressplener og mer i pensjon, så er det sånn DU føler det. 

 

Det er muligens en veldig viktig diskusjon jeg ikke gidder å ta her.

 

Mandag. MANDAG

Jeg er rimelig sikker på at det er mandag.

I helga kom snøen, sneen, snøen, det virker for meg så sykt konservativt å skrive snø selv om jeg mistenker at resten av verdens befolkning har det motsatt, snøen kom og det hører egentlig til sjeldenheten at den første snøen, sneen, blir liggende men vi får se. De siste årene har den bare kommet POFF så var det vinter. 

Jeg liker høsten og høstvinteren best. Det er nå noe eget å komme fra et folkeslag som har et eget ord for en årstid som varer mellom åtte og femten timer.

Nå skulle jeg legge ut noen bilder fra høstvinteren men jeg har ikke helt nett til det her på jobb. 

Mulig jeg skal følge det opp når jeg kommer på nett.

Jeg skal til legen i dag og ta en alvorprat om doseringen av allergimedisiner (nesten misbruk av samfunnets ressurser føler jeg) og fordi det er en turnuslege og et stykke utpå dagen vet jeg at det sannsynligvis kommer til å bli forsinkelser. Jeg skulle ta med en bok hjemmefra på grunn av det. Holder på med Siste brevet till Sverige, om utvandrerne fra Ljuders socken av Vilhelm Moberg, som jeg har lest flere ganger og som jeg trodde var nummer tre i serien men jeg nå innser er nummer fire og hvor har jeg gjort av nummer tre? hva hendte i den, hvorfor har jeg glemt det? men den glemte jeg hjemme så nå har jeg ikke noe bok om jeg ikke tar med noe fra jobb.

Da kan jeg velge mellom

Jan Herman Larsen: Tegning for snekkerfaget

T. I Itkonen: Suomen lappalaiset 1

T. I Itkonen: Suomen lappalaiset 2 (jeg leser ikke finsk)

B. Selmer-Olsen: Alm. geologi og ing. geologi 

Tanner: Kvartärsystemet i Fennoskandias nordliga delar I, II

Sverre E. Kindem: Mekanikk: 2. Dynamikk

Stein-Erik Mörstedt: Teknisk varmelære

og ingen av disse får vel tiden til å gå noe særlig fortere.

I tillegg til å skrive ned forfatter og tittel på bøkerne i bohylla på atelieret mitt, har jeg forsøkt å få tak i Skatteoppkreveren i Sør-Varanger, og jeg ble så gledelig overrasket da jeg så at det gikk an å ringe rett til dem og ikke en hovedsentral der man må trykke seg gjennom årrogførti tilvalg før man få snakke med et menneske, men de tok ikke telefonen.

Jeg prøver å finne ut om jeg kan få betale litt skatt i desember. Jeg forskuttsskatter jo og den siste innbetalingen går i november men jeg har ikke oversikten før etter at den er gått, så jeg vil vite om jeg kan slenge inn litt ekstra penger i mitt navn sånn der utenfor den etablerte kommunikasjonen ossimellom på et senere tidspunkt men innafor året. 

 

Jeg har også helt eddik på et papir. Det vil si jeg har forsøkt å løse opp rust i eddik for å bruke det til farge, men jeg vil jo ikke at arket skal smuldre opp av den sure eddiken, så jeg smurte et lag bakepulver på papiret og så helte jeg rustblandingen på der...jeg vet overhodet ikke hva jeg driver med.

Men jeg vet for en gangs skyld ukedagen så det er da noe.

i dag da

 i dag er det onsdag

sånn. da vet vi det

God mandag!

Jeg glemte helt at jeg var en mandagsblogger så nå er jeg en onsdagsblogger.

Det er vel strengt tatt et godt tegn at jeg har lite å skrive om, at livet er litt stille og kjedelig, når man ser på hva spennende og innholdsrikt har medført av motstand og sutring de siste årene. Høsten er her, den er lang og sein, vanligvis hadde vi hatt minst ett snefall til nå, men det er ti grader og alt føles litt fremmed. Og selv om det er varmere og høsten varer evig, er det mørkt som før og dagene er kortere til tross for en temperatur som hører en annen årstid til.

I går hadde jeg siste vevekurs med damene mine, de er flinke og klarer seg selv nå. Det var ikke så mange som kunne komme, og selv skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle kunne klare å ha vevundervisning med en meters avstand, men det virker jo også som om jeg er det siste levende mennesket som bryr meg om smittevernstiltak. Og nå er det iallefall avsluttet, som arrangøren ville, og jeg synes også det er greit å være ferdig.

 

Jeg hadde da minst tyve cm til jeg skulle skrive om, hva var det da?

 

Jeg jobber med farge fra myrull, og jernbiter, og det stinker. Det stinker heldigvis ikke sånn at kroppen tenker FAREPÅFERDE! som den gjør når det lukter fis eller løsemidler, men det lukter surt. Jeg venner meg ganske fort om morgenene, og det må jeg jo. Det er ganske kaldt på atelieret så det er heller ikke sånn at det tørker særlig fort, så jeg blir sittende i surlukta. 

I går fikk jeg 29 kilo ark som jeg hadde skrevet etter, og som jeg skal bruke til myrullen, såjeg får vel gå og pakke opp, men etter som det ligger stinkende biter med vått papir dynket i myr og jern på alle ledige flater, blir det nok en logistisk utfordring...

Åja der ja

Jeg skal jo stille ut på Nasjonalmuseet til våren. Eller når de åpner. Nå ble jeg plutselig usikker på om jeg overhodet har nevnt det? Saken er at jeg har visst det så lenge selv så når det ble offentliggjort tror jeg at jeg hadde visst det et år. Det var ikke så stort eller nytt lengre, ikke for meg ihvertfall. Det var fint å endelig kunne si høyt, men det var liksom ikke så mye å prate om heller.

Så jeg skrev kanskje aldri om det?

Uansett, blablabla åpningsutstiling blablabla mange med blablabla kuratorbesøk blablabla jegskalværemed.

Og det fine med det er, at når man blir spurt, som man jo ofte blir når man driver med noe pussig på en liten plass i Gokk der alle driver med noe normalt, hva det er man holder på med og om hvor man skal stille ut, så kan jeg si:

Nasjonalmuseet.

Og det har alle hørt om! De synes kanskje ikke det virker så stort, eller nødvendigvis imponerende, kanskje regner de med at alle kunstnere i Norge stiller ut der årlig, men iallefall: Najonalmuseet! det har de hørt om! så da kan de nikke, og jeg slipper å drive å forklare noe om Kunst, og alle er med. 

Det er bra.

Mandag

Noen har tatt kontakt med meg. På instagram. For jeg har lagt ut et par bilder og vedkommende synes de var fine og ville vite pris. Og da blir jeg så uhyyyyyre skeptisk. Hehe.

Det er fine bilder og det virker helt klart som en normal og oppegående person altså, men bildene er fra kjelleren her, og viser ikke akkurat bildene på sitt beste. Hvem vil ha noe sånt?

Jeg har sendt litt bedre bilder. Og opplyst om pris. Som jeg regnet med ville føre til fall i interessen, men vedkommende ville fortsatt ha mål og om jeg hadde flere, så det har jeg da sendt. Med skepsis. Naturlig skepsis? Søskenbarnet mitt ble helt OPPGITT da jeg fortalte om skepsisen og forlangte å få ta over salgsavdelingen, men jeg tror altså jeg har sendt normalt høflige mailer som svar.

Andre har tatt kontakt med meg, og det er en som nok ikke vil vedstå seg å være koftepolitiet. Hehe. Jeg har sydd ferdig syvårskofta, fått the Stig til å fotografere meg, og lagt den ut i skjermmediene, deriblant på den lokale koftegruppa sin facebookside.

Den er litt uvanlig den kofta, for istedet for rødt klede har jeg brukt et rutete ullsjal i dekorasjonene. Der det skal være grønt i kofta, har jeg lagt inn hvitt, bortsett fra i halslinningen, for hvem vi ha hvit halslinning, og her i Sør-Varanger skal den alltid være grønn. Det har jeg beholdt. Men så ble det helt nittitallsjul å skulle ha rødrutete ullstoff rundt grønn halslinning, så der har jeg spekulert og fundert litt, og lagt hvitt istedet. Og ellers har jeg holdt meg til fargelogikken i kofta. Og den ble kjempefin. Og je la den ut. Da fikk jeg en kommentar på at den ble feil, og nå vil jeg si at det var JEG som la den ut i koftegruppa, så jeg er helt med på innspill, og dette er også til overmål et menneske jeg synes det er interessant å diskutere med, men det er ganske stor forskjell i å si for eksempel "Jeg er nyskjerrig på valgene du har tatt?" og å legge ut et photoshoppet bilde av kofta i kommentarfeltet, endret til sånn som du sier den burde ha vært. Den første tilnærmingsmåten sier at man respekterer og er inneforstått med at den andre også har koftekunnskaper, den andre tilnærmingsmåten gjør det ikke, og alle svar på den blir et slags forsvar og ikke en diskusjon. Uavhengig av om det var sånn man mente det. Og for min egen del gjør det ingenting, men det skaper et visst miljø da. I gruppa. Og det har jeg brukt litt tid på å tenke at jeg i grunnen synes er litt synd.

Den tredje som har tatt kontakt er kommunen, som forteller at det nå er kokepåbud for alt drikkevann, inklusive tannpuss og kaffetrakter, og det tror jeg faktisk ikke jeg kan huske har skjedd før her hjemme. Jeg fikk helt bergensflashback, plutselig står jeg på kjøkkenet på den råtne hybelen i Christian Michelsensgate og koker vann. Jeg blir nesten litt nostalgisk. 

Men ikke så nostalgisk at jeg ikke håper de får orden på det.

Ettersom det ser ut til at jeg har begynt med å bare blogge på mandager, får jeg avslutte med å ønske alle en god uke!