Nå har jeg vært hjemme en uke. Det vil si, forrige mandag var jeg enda på rehab, men dette var siste dagen. Jeg vi si at suksessraten på alt som skal gjennomføres og implementeres (halvere alle aktiviteter, trene, gå på jobb, bruke timeplaner og tankekart, gå tur, slappe av, sove bedre) er på ca 1%.
Ergoterapeuten ga meg masse verktøy for å klare å gjennomføre en arbeidsdag bedre, og streng beskjed om å begynne å bruke og utarbeide timeplaner med én gang, ikke vente en uke, men det har jeg ikke gjort, eller det har jeg gjort, det er det jeg har gjort, jeg har ventet en uke, for eh jeg har ikke vært på jobb. Jeg har vært totalt utslitt. Jeg har kræsja på sofaen og sovnet som jeg sitter hver eneste dag. Så å være mer effektiv og jobbe bedre har jeg ikke gjennomført. Jeg har vel heller ikke jobbet med søvn for man skal ikke sove på dagen- men noen sier det er bedre å sove på dagen så lenge man ikke sover lenge, og det har jeg ikke gjort. Men jeg sover ikke så bra om natten heller. Men hvordan jobber man med søvn?
Jeg har trent én gang.
Jeg har halvert én aktivitet én gang. (gikk én kortere tur)
Jeg har muligens slappet av, for jeg har ikke foretatt så mange aktiviteter som kan halveres (jeg har veldig lyst å stave det halvvere, som i halvveis) men jeg slapper ikke så godt av på sofaen og jeg har vel mer kræsja enn bestemt meg for å slappe av.
Jeg har heller ikke sydd ferdig ládjogahpiren til stesøstra mi som skal være ferdig før 20. feb.
Så det er den, og å få ferdig utstillingen, som haster litt, så da har jeg istedet lovt å komme på sønnens skole og snakke om duodji på onsdag.
Strålende går det.
Man kan også si at jeg har litt å jobbe med og god tid til å jobbe med det, og det er en mer positiv innstilling.
I dag skal jeg jobbe med å gå ned der utstillingen skal være. Grunnen til at jeg ikke har gjort det er at jeg venter både på plakatene som er trykket i Oslo og har vært i posten uten oppdateringer på appen i en uke, og bildene som er hos rammemakeren og sendes fra Bodø denne uken. Jeg er ikke så sykt stressa over det, det er klart at en utstilling man har jobbet med i to uker ser annerledes ut enn en man har jobbet med i én, men begge deler kommer til å fungere og det er ikke så mye jeg kan gjøre fra eller til, det er bare å jobbe med ting som de blir. Så det gjør jeg. Jeg skal gå ned i kunsthallen og se på bordene de har laget til meg i dag, men det blir mest å se på tomme bord og begynne å tenke litt.
Og så skal jeg til frisøren! Det er mer spennende. Eller hva man skal si, jeg har jo pådratt meg en litt gammel frisør som prater ekstremt mye og også gjerne om politikk der jeg sitter og ikke kommer meg unna, og helt oppdatert på krøllefronten er hun heller ikke, men når man har fått en frisør utdelt av salongen (fordi hun har krøller selv) så kan man ikke bytte uten å bytte salong og det er ikke sånn at denne byen flommer over av frisører som kan klippe krøllete hår og denne salongen er ganske billig.
Så da blir det oss. Nå vil jeg ha det jeg trodde het en shag rag, men det har jeg innsett er en hårete gulvmatte, og det er ikke idealet, men mer noe litt rufsete og oppklipt. Jeg innser at det kanskje er det jeg HAR, når jeg ser meg i speilet, bare at shag (rag?) ikke er helt ideelt for krøllete hår og det istedet for litt sånn rufsete og oppklipt ser mer ut som en trapp. Så dette blir spennende. Jeg er villig til å bare la det stå til. For har jeg noe valg? Nå blir det som det blir.
I helgen fant vi en tidsmaskin (jeg har lest at om du skal bli en vellykket blogger skal du holde deg til ett tema pr innlegg, her kommer tredje, nei fjerde! tema) i en eske til et brettspill.
Da jeg og the Stig bodde i Tyskland for ca 25 år siden, begynte vi som alle andre å spille Settlers, eller Siedler som det het for oss, og jeg kjøpte et der og har drasset det med meg litt rundt omkring etter det, men ikke spilt så mye, for jeg og the Stig er jo bare to osv. Det vil si, da jeg studerte musikk på Rauland, hadde jeg det med dit og vi var noen kompiser som spilte enormt mye. Jeg tror vi tilogmed hadde det med oss på en fest en gang og fant oss en krok på et kjøkken. Så ble det pakket ned i en flytt og i helgen pakket vi det opp for nå har vi en tiåring som kanskje ville synes det var artig (og det gjorde han).
I esken lå ikke Settlers (dét lå ved siden av i en svart tøypose.) I esken lå et gullskjerf, en minijack-til-stereo-kabel, et veikart over Europa med en hilsen fra en eller annen Maria med litt russisk handskrift jeg først ikke ante hvem var, men som jeg nå er ganske sikker på er hun som bodde i etasjen under da jeg bodde i Storgata, hun som tok to mastergrader på en gang, en spilledåse jeg husker jeg kjøpte i Berlin som spilte Michelle (Beatles, you know them?) en utgave av Woyzek (jeg hater jo Woyzek! Hvorfor har jeg den?) og verdens absolutt styggeste og mest anno 2000 telysholder verden noen gang har sett. Lillarosa med plupper. Vi har ledd mye av den. Jeg har sannsynligvis pakket dette da jeg flyttet fra Rauland og så ikke tenkt på eller savnet noen av objektene en eneste gang etter det.
Alt man har.
