Jeg har vært i sekstiårsdag. I går. Jeg er uproposjonalt bakis. Jeg tror jeg drakk tre eller fire alkoholenheter på seks timer? Jeg tror faktisk det er for lite. Man må ha fuel på fest. Ellers går det ikke. Jeg var hjemme før midnatt men det føles som jeg har vært på rai til soloppgang.
Men det var en nydelig fest, en sånn fest der folk hele tiden gikk opp på scena for å si pene ting til hverandre. Veldig fint å få være med på.
Jeg har på en måte for mange penklær. På en måte for få. Jeg har veldig mange pene overdeler men bare en penbukse. Jeg trenger en penbukse som ikke er svart, innser jeg. Det må være mulig å skaffe. Og ikke er det hastverk heller siden jeg ikke pynter meg ofte. Det er derfor jeg sier jeg har for mange penklær, jeg går jo enten i arbeidsklær eller pysjamas. Men når man nå skal pynte seg. Osv. I går løste jeg penbukseproblematikken med en nikkers jeg kjøpte i Bodø i fjor, den har ganske ok form som piratbukse. Nikkers er ikke akkurat et plagg for korte mennesker, men det glemte jeg da jeg kjøpte den uprøvd. Når man er kort i nikkers og klarer og få den til å henge på plass over tjukkleggen der, får man så mye stoff hengende i bulkete poser at man kunne hatt en kaffekjel ved det ene kneet og to vedkubber i det andre. (Beklager, vet ikke hva nikkers er på svensk, orker ikke goooooble.) Men funka overraskende bra som blå penbukse når den fikk henge rett ned.
Men dere. Smykker. Jeg tror ikke jeg har kjøpt smykker siden jeg jobbet på Samovarteateret før årtusenskiftet. Jeg tror også jeg har bare glemt at smykker også følger motebildet og dermed blir umoderne. Jeg har bare umoderne strass og store brune ting. Klipsøredobber. Og ting jeg har laget selv. Jeg vil ha smykker! Og for en fin ting å ville kjøpe! Og heller ikke noe stress, ikke noe jeg må ha. Jeg vil ha store fargerike greier som gjør hele antrekket. Fra uavhengige håndtverkere. Når jeg en gang finner det. Og greia med signatursmykker er at man må ha minst to. Tre helst. Eller så blir man hun som alltid kommer på fest i for stor nikkers, hvit skjorte og det der jævla enorme armbåndet sitt hver gang. Nei, man må variere. Det må man. Og nå har jeg akkurat innsett at grunnen til at jeg har så lite penger på konto er at strømregningene har gått fra min privatkonto istedetfor felleskontoen i lang tid, så nå har jeg ikke uforsvarlig lite penger som jeg har kastet bort på ting jeg ikke husker eller kan forklare heller, så da kan jeg kjøpe smykker. Eller ett. Hvis jeg finner et jeg vil ha. Det gleder jeg meg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar