jeg er så bloggetom!
Velkommen etter og hurra!
Åja, i dag er det jo 70 år siden resten av Norge, og Evråpa! ble fritt! Hurra for det!
innlegg jeg ikke la ut
Jeg har forfattet et lengre (som i ca syv løpemil) innlegg. Om NAV. Og en vanvittig søkeprosess. Om mappene "runde én", "runde to", og "runde tre" under hovedmappen NAV på min datamaskin, og en spådd runde fire der i nærhorisonten. Jeg ender med å oppfordre andre selvstendig næringsdrivende som søker om foreldrepenger om å drite i å gjøre noe som helst av research, men bare ta et ark og skrive JUBA JUBA på det, for det kommer man like langt med. NAV kommer uansett til å overse dokumentasjonen din og refleksmessig begynne å sende skjema du skal fylle ut med akkurat samme informasjon en gang til.
Jeg utbroderer vanviddet og kunnskapsløsheten i byråkratiet.
I det vide og brede.
Og så slettet jeg hele innlegget.
For dere. Hva er vitsen.
Vi har hørt det før. Det er så lett å mobbe det der stakkars NAV. Nei, de kan ikke jobben sin men de vet det og de er satt til å gjøre den. Ja, det ender med at man må gjøre dem for dem. Men vi har da hørt det før. Vi vet det. NAV fungerer ikke og det er vi som tar støyten. Og jeg er jo en sånn som ikke gir meg så jeg støyter i vei. Og det holder kanskje. Skal man skrive noe om NAV nå så må man ha noe nytt å komme med. Jeg kan være så sur jeg vil over å måtte forholde meg til det NAVansatte har drømt ihop om natten, men NAV er ferdigmobbet.
Det betyr kanskje også at man på noe plan har gitt dem opp som etat og der er synd.
Men jeg har imidlertid ikke gitt opp å få i orden min egen sak for jeg er jo ikke en sånn som gir meg. Så meg er det ikke synd i.
Det er NAV det er litt synd i såklart.
Jeg utbroderer vanviddet og kunnskapsløsheten i byråkratiet.
I det vide og brede.
Og så slettet jeg hele innlegget.
For dere. Hva er vitsen.
Vi har hørt det før. Det er så lett å mobbe det der stakkars NAV. Nei, de kan ikke jobben sin men de vet det og de er satt til å gjøre den. Ja, det ender med at man må gjøre dem for dem. Men vi har da hørt det før. Vi vet det. NAV fungerer ikke og det er vi som tar støyten. Og jeg er jo en sånn som ikke gir meg så jeg støyter i vei. Og det holder kanskje. Skal man skrive noe om NAV nå så må man ha noe nytt å komme med. Jeg kan være så sur jeg vil over å måtte forholde meg til det NAVansatte har drømt ihop om natten, men NAV er ferdigmobbet.
Det betyr kanskje også at man på noe plan har gitt dem opp som etat og der er synd.
Men jeg har imidlertid ikke gitt opp å få i orden min egen sak for jeg er jo ikke en sånn som gir meg. Så meg er det ikke synd i.
Det er NAV det er litt synd i såklart.
det gror
I dag har vi pottet om. Og jeg har liksom bare sådd bittelitt mer.
Det kan muligens blir trangt på verandaen. Muligens.
Særlig siden jeg jo også har noen frøposer som skal sås direkte på plass. Og de skal jo også sås.
Vi liker jungel. Vi får vel se på det på den måten.
Det kan muligens blir trangt på verandaen. Muligens.
Særlig siden jeg jo også har noen frøposer som skal sås direkte på plass. Og de skal jo også sås.
Vi liker jungel. Vi får vel se på det på den måten.
Slektsliv
Ettersom jeg driver og prioriterer over en høy lest her, har nesten alle blomstrene jeg kjøpte på hagesentret dødd av tørst og neglisjering. Mamma sa hun skulle potte dem om for meg i morgen. Søskenbarnet mitt holder på å le seg ihjel av uttrykket potte om.
Jeg har fått kjole av søstra mi, plutselig, i jebbursdagsgave, hvilket ikke har hendt på ørten år, og det var en glede. Og Jendor Ett Barn har fått så mye presanger av slekta at jeg faktisk har gått litt i surr og takket litt på kryss og tvers til alles forvirring.
Jeg la ut en kjærlighetserklæring til slekta på feisbok, men brukte ungdomsuttrykket "hjerte" hvilket fikk min far til å ringe og bekymret forhøre seg om alle var friske.
Friske og fine. Det er det de er.
Jeg har fått kjole av søstra mi, plutselig, i jebbursdagsgave, hvilket ikke har hendt på ørten år, og det var en glede. Og Jendor Ett Barn har fått så mye presanger av slekta at jeg faktisk har gått litt i surr og takket litt på kryss og tvers til alles forvirring.
Jeg la ut en kjærlighetserklæring til slekta på feisbok, men brukte ungdomsuttrykket "hjerte" hvilket fikk min far til å ringe og bekymret forhøre seg om alle var friske.
Friske og fine. Det er det de er.
Ned med tronen, alteret, pengevældet.
I dag er det første mai. Arbeidernes frihetsdag. Årets viktigste fridag, kanskje, for oss ikkereligiøse.
Og jeg går ikke i tog i år heller. Jeg tror aldri jeg har gått i førstemaitog, annet en bak tubaen, og det har jeg jo gjort, i mange år. Men aldri av politisk overbevisning.
Det er kanskje litt rart når man kommer fra en familie av kommunister og anarkosyndikalister.
Men jeg har aldri vært en del av en sånn familie som diskuterte politikk rundt kjøkkenbordet. Når det gjelder min bestefar, kommunisten, tror jeg det politiske allerede hadde kostet ham så mye i livet at det å skulle drive kjøkkenbordspolitikk ble litt for mye for ham. Partisan under krigen, dømt for spionasje etter...det holdt vel. Politisk hadde han forlatt kjøkkenbordet for lenge siden. Jeg husker ikke om han var så ivrig med å gå i førstemaitog på norsk side av grensen heller, men det var en viktig dag. Skjønt russerne var bedre på feiringen av den. Det ble liksom litt tamt i Kirkenes. Han gjorde likevel sitt beste om han var på norsk side den dagen. Blådress og medalje.
Og jeg spilte tuba.
Aldri snakket vi om politikk. Enda vi var så like, og så enige.
Når det gjelder kjøkkenbordet i mitt eget kjernefamiliehjem ble det ikke snakket så mye politikk der heller, men det er klart at disse røde venstreideene mine er arv og miljø. Det ble bare ikke snakket så mye sakpolitikk. Eller idepolitikk. Jeg vokste jo opp i en pågående skilsmisse så det var kanskje ikke så mye overskudd til å ta tak i politiske grunnstrømminger. Jeg er kanskje litt mindre skeptisk til overmakten enn opphavet mitt er, men bortsett fra det tror jeg nok jeg har plukket opp den røde fane og den knyttede neve og alle skal få etter behov selv uten direkte forklaringer om hvorfor vi synes det vi synes.
Indoktrinert, med andre ord.
Nei, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke går i tog. Jeg er vel bare ikke vant til at man demonstrerer sitt grunnsyn på den måten. All honnør til dem som gjør det, men for meg blir det for uvant.
Men en ting skal jeg ha: i år jobber jeg ikke på førstemai. Og det er fanden suse meg lenge siden jeg har fått det til.
Ned med tronen, alteret, pengevældet!
Og jeg går ikke i tog i år heller. Jeg tror aldri jeg har gått i førstemaitog, annet en bak tubaen, og det har jeg jo gjort, i mange år. Men aldri av politisk overbevisning.
Det er kanskje litt rart når man kommer fra en familie av kommunister og anarkosyndikalister.
Men jeg har aldri vært en del av en sånn familie som diskuterte politikk rundt kjøkkenbordet. Når det gjelder min bestefar, kommunisten, tror jeg det politiske allerede hadde kostet ham så mye i livet at det å skulle drive kjøkkenbordspolitikk ble litt for mye for ham. Partisan under krigen, dømt for spionasje etter...det holdt vel. Politisk hadde han forlatt kjøkkenbordet for lenge siden. Jeg husker ikke om han var så ivrig med å gå i førstemaitog på norsk side av grensen heller, men det var en viktig dag. Skjønt russerne var bedre på feiringen av den. Det ble liksom litt tamt i Kirkenes. Han gjorde likevel sitt beste om han var på norsk side den dagen. Blådress og medalje.
Og jeg spilte tuba.
Aldri snakket vi om politikk. Enda vi var så like, og så enige.
Når det gjelder kjøkkenbordet i mitt eget kjernefamiliehjem ble det ikke snakket så mye politikk der heller, men det er klart at disse røde venstreideene mine er arv og miljø. Det ble bare ikke snakket så mye sakpolitikk. Eller idepolitikk. Jeg vokste jo opp i en pågående skilsmisse så det var kanskje ikke så mye overskudd til å ta tak i politiske grunnstrømminger. Jeg er kanskje litt mindre skeptisk til overmakten enn opphavet mitt er, men bortsett fra det tror jeg nok jeg har plukket opp den røde fane og den knyttede neve og alle skal få etter behov selv uten direkte forklaringer om hvorfor vi synes det vi synes.
Indoktrinert, med andre ord.
Nei, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke går i tog. Jeg er vel bare ikke vant til at man demonstrerer sitt grunnsyn på den måten. All honnør til dem som gjør det, men for meg blir det for uvant.
Men en ting skal jeg ha: i år jobber jeg ikke på førstemai. Og det er fanden suse meg lenge siden jeg har fått det til.
Ned med tronen, alteret, pengevældet!
hva med de andre frøene da?
såeh, når man sår i minidrivhuset for sommeren, og det er ca titusen frø i en pose, og det står at de skal ett frø i hver potte...og minidrivhuset har seks rom...det er vel ikke bare jeg som slenger i en syv-åtte frø i hvert rom? for ikke å sløse?
kanskje bittelittegranne Murphy kanskje
Det er klart at idet man entrer sitt svenske husvære med en beibi hvis bæsje- og gulpeevner er innstilt på Normal, DA skal plutselig tvättstugan renoveres. Den dagen. Og seks uker fremover. Takk for den.
Sur ble jeg. Men så får man låne nabohuset sin tvättstuga og den er mye finere. Så da ble jeg litt fornøyd igjen. Til jeg innså, eller innhørte, at når en tvättstuga skal renoveres, da tas det ibruk endel tyngre maskineri. Dagen lang, faktisk.
Det er ikke alle som har like lettfor å sove i noe sånt.
For å si det sånn.
For å si det sånn.
Sur ble jeg. Men så får man låne nabohuset sin tvättstuga og den er mye finere. Så da ble jeg litt fornøyd igjen. Til jeg innså, eller innhørte, at når en tvättstuga skal renoveres, da tas det ibruk endel tyngre maskineri. Dagen lang, faktisk.
Det er ikke alle som har like lettfor å sove i noe sånt.
For å si det sånn.
For å si det sånn.
Hurra for dagen
I dag har jeg hatt jebbursdag. Hele dagen. Vi har vært borte på hagesenteret for det blir jeg så sprettende glad i hjertet av. Aner ikke hvorfor. Jeg kjøper jo ikke så fryktelig eksotiske saker, ingen store artige busker eller appelsintrær eller blomstrende krydderplanter, for jeg tenker at om de er for fine har de lett for å dø. Men de HAR fryktelig artige eksotiske saker som man kan gå og se på.
Om de ikke er for fine, som for eksempel en enebærbusk, dør de kanskje likevel. For eksempel om man tar de inn til jul og så setter de ut igjen på verandaen. Man vet aldri.
Men altså, å være på hagesenteret. Rad på rad og hus på hus med artige artige artige vekster, som man kunne kjøpt om man ville. Og så kan man kjøpe sånne som mest sannsynlig klarer seg istedet, stemorsblomster for eksempel, som kan lyse litt opp ute på verandaen mens vinduskarmen jobber med de selvsåtte plantene. Og så lukter det så godt!
Jeg kommer til å savne å gå på hagesenteret på jebbursdagen min nå vi har flyttet fra Stockholm for godt og totalt. Det er en fin tradisjon. (En toårig tradisjon er også en tradisjon.)
Om de ikke er for fine, som for eksempel en enebærbusk, dør de kanskje likevel. For eksempel om man tar de inn til jul og så setter de ut igjen på verandaen. Man vet aldri.
Men altså, å være på hagesenteret. Rad på rad og hus på hus med artige artige artige vekster, som man kunne kjøpt om man ville. Og så kan man kjøpe sånne som mest sannsynlig klarer seg istedet, stemorsblomster for eksempel, som kan lyse litt opp ute på verandaen mens vinduskarmen jobber med de selvsåtte plantene. Og så lukter det så godt!
Jeg kommer til å savne å gå på hagesenteret på jebbursdagen min nå vi har flyttet fra Stockholm for godt og totalt. Det er en fin tradisjon. (En toårig tradisjon er også en tradisjon.)
liste
jeg burde
-fått igang våren på verandaen. Lagt ut den grønne filtmatta, planta om alt som står i minidrivhuset og makser seg så minidrivhuset blir adskillig med mini enn det behøver, montert opp potter, bundet opp erteplantene
-ringt nav
-kommet meg inn til sentrum for å gjøre noen innkjøp
-gått bort på hagesenteret for innkjøp av årets einerbærbusk. Dét skulle jo egentlig ikke bli noen årlig foreteelse men en gang mellom jul og vår døde den så stille og alene der ute på verandaen. Man har bra brune fingre om man klarer å ta livet av en einer. Det er jo en slags kaktus. Men såklart, litt tilstede i livet dens bør man vel være
-funnet et annet navn til vår nye samboer enn "Jendor Spekulasi Førstevann". Det viste seg å ikke passe så godt som jeg hadde trodd. Og det begynner å bli på høy tid med en oppdatering der.
istedet
-plukker jeg brødsmuler ut av foldene på vår nye samboer og tenker at det er både upraktisk og praktisk og spise frokost over ungen. Men når begge to er sulten samtidig....
Jaja. Sånt er livet.
Ganske bra i grunnen.
-fått igang våren på verandaen. Lagt ut den grønne filtmatta, planta om alt som står i minidrivhuset og makser seg så minidrivhuset blir adskillig med mini enn det behøver, montert opp potter, bundet opp erteplantene
-ringt nav
-kommet meg inn til sentrum for å gjøre noen innkjøp
-gått bort på hagesenteret for innkjøp av årets einerbærbusk. Dét skulle jo egentlig ikke bli noen årlig foreteelse men en gang mellom jul og vår døde den så stille og alene der ute på verandaen. Man har bra brune fingre om man klarer å ta livet av en einer. Det er jo en slags kaktus. Men såklart, litt tilstede i livet dens bør man vel være
-funnet et annet navn til vår nye samboer enn "Jendor Spekulasi Førstevann". Det viste seg å ikke passe så godt som jeg hadde trodd. Og det begynner å bli på høy tid med en oppdatering der.
istedet
-plukker jeg brødsmuler ut av foldene på vår nye samboer og tenker at det er både upraktisk og praktisk og spise frokost over ungen. Men når begge to er sulten samtidig....
Jaja. Sånt er livet.
Ganske bra i grunnen.
man gjør sitt beste i idiotiet
NAV vil at jeg skal fylle ut litt dokumenter. Og jeg er jo kjempegrei så det gjør jeg.
Så jeg har både åpna og lasta ned pdf-en det er snakk om.
Og gjør mitt beste.
"Fyll i på baksiden om det ikke blir plass", står det. Jaha.
Baksiden? Av en pdf? Ser de for seg at jeg skal snu datamaskinen?
Sukk.
(Såklart ble det ikke plass. Jeg skrev med blyant på lokket til laptopen og tok bilde og la med som vedlegg. Så ingen annen måte å løse det på. (neida) (men joda))
Så jeg har både åpna og lasta ned pdf-en det er snakk om.
Og gjør mitt beste.
"Fyll i på baksiden om det ikke blir plass", står det. Jaha.
Baksiden? Av en pdf? Ser de for seg at jeg skal snu datamaskinen?
Sukk.
(Såklart ble det ikke plass. Jeg skrev med blyant på lokket til laptopen og tok bilde og la med som vedlegg. Så ingen annen måte å løse det på. (neida) (men joda))
Abonner på:
Innlegg (Atom)