Ja altså, hva skjer? Familien har kommet hjem. De roter og har følelser jeg må forholde meg til, det var litt en overgang.
Snart er det Kirkenesdagene, jeg har et søskenbarn som kommer fra USA for å besøke familien, medbringende sin egen, og hun har timet det sånn at de er her da. Jeg skjønner det litt, så virker ikke Kirkenes helt øde og forlatt i gokk, men det er også veldig slitsomt med så mye MAS i byen så jeg skjønner ikke helt at det er noe man vil oppsøke. Hun vil gå ut på kvelden, her skjønner jeg ikke hvor vi skal få plass. Jaja. Hun er ikke mitt hovedansvar, det er det en firemenning som har tatt på seg. Vi er ikke så mange i denne slekten, firemenninger må trå til.
Nå skal jeg liksom skrive hva jeg har gjort, samtidig driver jeg å passer på at jeg ikke hele tiden gjør opp status på hvor mye jeg egentlig har fått gjort, for å slutte å styre sånn, så her kræsjer det i hodet mitt. Eh. Jeg har vært på multebærtur med mamma på den plassen hun ikke ville jeg skulle ta med en kompis. Jeg har sydd en bukse, den ble veldig fin, nå lurer jeg på om jeg kanskje ikke er der at jeg skal kjøpe ny symaskin. Min er veldig manuell. Den kan ikke sy knapphull engang. Og man må siksakke veldig langsomt for at den ikke skal glemme hva det er vi gjør og begynne å vise frem sitt lille utvalg av dekorsømmer. Så jeg googler litt på det. Symaskin. Jeg liker jo å sy.
I går kveld gikk vi en tur med den nye metalldetektoren til sønnen. Jeg hadde investert mens han var på ferie for han er alltid så knust når den er over. Vi gikk opp til bunkersbyen, krigen er jo alltid nærværende her og splinter og våpendeler ligger strødd, over og under jorden. Jeg har vært litt i tvil om jeg vil sende ham ut på gravings alene, for det er også mye eksplosviver, men akkurat bunkersbyen vil jeg tro er ganske trygg, og metalldetektoren leter først og fremst i det øverste jordlaget. I går var vi med for sikkerhet skyld, vi og ti tusen mygg som også ville se hva vi fant. Vi fant ting fra krigen. Sønnen var fornøyd. Det må han nesten, for det er lite rester fra både middelalder og nutidige strandfunn som nøkler og mynt. (for vi har ikke strand.) (Eller vi har en men det er nok ikke så mye å finne der for det er såpass langt dit at få drar dit for å miste penger og verdisaker.) (middelalder har vi liksom ikke hatt, samisk steinalder hoppet over noen ledd fram til den industrielle revolusjonen.) Han er jo et barn av spillalderen, så det er litt skuffende at ting man finner ikke bare hopper opp av jorden. Det kommer seg.
I dag regner det, men Tanakofta kommer innom på sin snartur innom mer sentrale strøk, så det er opptur. Bortsett fra det er dagens hovedoppgave å lokalisere en redningsvest, av den gamle, isoporbaserte typen, en som pappa arvet av naboens eldste sønn. Hvor i himmelens navn er den? Det vet ingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar