og jeg blir veldig sliten i hodet av det.
Nå har jeg riktignok to rom for meg selv, og først i andre enden av en lang korridor, delt i to med dør, sitter det en fyr. Og skravler. Og skravler og skravler. Når jeg er i det ene kontoret mitt, hører jeg alt han sier, og den han snakker i telefonen med også, for han har alltid på høytaler. Når jeg er i det innerste kontoret mitt, hører jeg akkurat ikke hva han sier, og hjernen strever, mot min vilje, med å få med seg hva som sies.
Og han prater og prater og prater. Det er en annen fyr også på det kontoret innimellom, men han prater med en litt behageligere stemme, og det utgjør faktisk stor forskjell. Og ikke så MYE.
Jeg har bedt ham lukke døren, men han synes ikke der er så farlig.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Klipp og lim med samme sim
Jeg er ikke så begeistret for AI i bilder, kunst og design. Jeg tror ikke at AI eller kanskje man skal si KI, heller, kommer til å ta jobben...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar