Jeg sitter i åpent kontorlandskap

og jeg blir veldig sliten i hodet av det.
Nå har jeg riktignok to rom for meg selv, og først i andre enden av en lang korridor, delt i to med dør, sitter det en fyr. Og skravler. Og skravler og skravler. Når jeg er i det ene kontoret mitt, hører jeg alt han sier, og den han snakker i telefonen med også, for han har alltid på høytaler. Når jeg er i det innerste kontoret mitt, hører jeg akkurat ikke hva han sier, og hjernen strever, mot min vilje, med å få med seg hva som sies.
Og han prater og prater og prater. Det er en annen fyr også på det kontoret innimellom, men han prater med en litt behageligere stemme, og det utgjør faktisk stor forskjell. Og ikke så MYE.
Jeg har bedt ham lukke døren, men han synes ikke der er så farlig.