og jeg blir veldig sliten i hodet av det.
Nå har jeg riktignok to rom for meg selv, og først i andre enden av en lang korridor, delt i to med dør, sitter det en fyr. Og skravler. Og skravler og skravler. Når jeg er i det ene kontoret mitt, hører jeg alt han sier, og den han snakker i telefonen med også, for han har alltid på høytaler. Når jeg er i det innerste kontoret mitt, hører jeg akkurat ikke hva han sier, og hjernen strever, mot min vilje, med å få med seg hva som sies.
Og han prater og prater og prater. Det er en annen fyr også på det kontoret innimellom, men han prater med en litt behageligere stemme, og det utgjør faktisk stor forskjell. Og ikke så MYE.
Jeg har bedt ham lukke døren, men han synes ikke der er så farlig.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar