-Men fan, FYRE dåkker med opptenningsved eller? sa the Stig litt forvirret borte ved de fire pent oppstablede pinnene med opptenningsved, og jeg stirret ut i luften og agerte uskyldig, men the Twig, som bare er fire år og ikke har utviklet den refleksen enda, avslørte seg med det samme ved å si -Pappa, det e mine pinna, dåkker får ikke brenne dem!
Saken er at vi begge er borte på opptenningsveden hver gang the Stig kommer med ny ladning. The Twig sorterer også ut fortløpende pinner som skal spares ved hver opptenning, og har en haug på høyre siden av ovnen med sitt eget utvalg, får ikke røres, og som derfor brukes kun etter leggetid. Jeg er lurere og går igjennom ladningene når jeg er alene og putter dem i ryggsekken min og kan sove trygt.
Jeg vet ikke helt hva the Twig har tenkt med sine pinner, sjøl om jeg såklart kjenner igjen refleksen, men jeg bruker mine i kunsten.
For å være ærlig har jeg og the Twig ganske mange berøringspunkter der. Ikke bare det der å ta vare på alt i tilfelle det kan brukes, der jeg likevel må få påpeke at jeg kanskje er ørlite mer retningsstyrt enn the Twig, men han har satt opp et gjerde bak huset til "lammet" sitt, som ser urovekkende likt ut noe jeg kunne gjort. Jeg tror faktisk folk tror jeg har gjort det. Og denne opptenningsveden, jeg ler jo litt overbærende av barnet, for selv tar jeg jo veden med på jobb og lager kunst av den, jeg dypper den i svart skjellakk og danderer den, men det viser seg at barnet også maler sine pinner. Med malerskrinet sitt. Litt sprekere fargevalg enn hva jeg driver med, men same same. De skal opp på veggen, sier han.
Konklusjonen her kunne vært at jeg skal slutte å humre av the Twig når han tar vare på alt mulig, men konklusjonen er at jeg nå skal bruke disse formiddagstimene der han er ute, til å gå igjennom hans haug med opptenningsved, og forsyne meg av det beste, og legge det jeg finner i min egen haug.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar