I går kom det en liten loddselger på døra. Fra turnforeningen. Hun hadde hestehale, rosa jakke, tights og pannebånd. Vi kjøpte et lodd, og da hun var gått, spekulerte jeg og the Stig litt på hvem sin unge det var. "Vi skulle spurt om det va gutt eller jenta!" utbrøyt Jendor.
Det synes jeg på mange måter er så sjarmerende. Han aner ikke om folk er gutt eller jente. Han vet at han og pappaen er gutter, og at jeg er jente, ("ei FIN jenta"!) men med fremmedfolk- ikke en anelse. Hvordan skal han vite det liksom? Også når vi leser bøker, refererer han ofte til karakterene med en annen type kjønn enn hva forfatteren hadde tenkt seg.
Jeg lurer bittelitt på hvor påvirket han er av sin tidlige barndom i det korrekte og kjønnsnøytrale Sverige...men mest bekymrer jeg meg over muligheten for at han plutselig skal spørre folk direkte om de er mann eller dame, særlig om personen kanskje har litt uklar framtoning. ELLER kjønnsidentitet. Sagorias. Jeg kan jo ikke akkurat begynne å forklare ungens forhold til kjønn da. Derfor burde jeg vel også forklart at det ikke er alle som føler seg som det kjønnet som kroppen har, men ettersom dette er såpass flytende for ham allerede tror jeg kanskje jeg venter litt med det.
Det er kanskje bra som det er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar