Fremdrift=0

Jeg prøver å ringe kommunen, før jeg skal ned på galleriet og henge reste av utstillingen som åpner på fredag. Det er så fantastisk å stille ut hjemme. Ikke noe reising, ikke noe frakt, ikke bo på hotell, og fordi man må hente i barnehagen, normallange arbeidsdager. Og man kan ringe kommunen og si at man ikke vil betale andre menneskers kommunale avgifter før man sparker ned til galleriet.
Man kan prøve å ringe kommunen.
Det står at den åpner åtte. At servicekontoret åpner åtte. Men sentralbordet åpner ikke før ti. Ok, men jeg ringer bare rett til servicekontoret! Guglegugle treff! Ok, første treff på kontakt er på internsidene til kommunen, jeg må logge inn for å få nummeret. Neste treff er noe med at de har fått en Ipad, for de er så serviceinnstilt sikkert, neste treff er åpningstider igjen men ikke noe telefonnummer, samme med neste treff, og neste...jeg finner faktisk ikke noe nummer på servicekotoret. Bare til sentralbordet.
Og jeg som ville ha service.

Istedet drar jeg ned på galleriet og oppdager at den som vasker der, har ryddet kunstverkene mine for å komme bedre til med vaskingen sin. Ti poeng for grundighet, ti minus for forståelse av situasjonen. Det er oppstablede konstruksjoner, som holdes sammen av spenning og oppe av en lasso som er festet i taket, på samtlige verk har vaskeren kveilet sammen lassoene som lå utover gulvet, og hengt den over eller stappet den inn i verket.
Jeg vil ikke ha SÅ mye service. Mine finstilte kunstverk har ikke tålt behandlingen og nå må alt gjøres på nytt og jeg oooorker ikke.

Klokken ti ringer jeg sentralbordet og ber om å få snakke med både den ene og den andre på økonomi, men ingen er inne, men en skal ringe meg. Senere.
Jeg skulle til å si Men så skjedde ikke, men hvem er jeg til å bestemme hva senere betyr? Kanskje det er når sola blir en rød dverg? Det er også "senere".

Når jeg kommer hjem har the Stig kjøpt sjokolademelk til meg. Kjærlighert er telepati, folkens, det sier jeg bare.

I morgen skal jeg gjøre ting jeg har gjort i dag, en gang til.