Uten meg...

Nå kom det akkurat to fyrer her med stockholmsdialekt og hentet kunsten min. Egentlig skulle de komme seint i ettermiddag, så ringte de i går og bare vi kommer i morgen bitti, og jeg bare eh nei, jeg har jo ikke pakket kunsten, ikke kom før ti!
The Stig rådet meg til å gå ned og pakke i går kveld, enda jeg jo allerede hadde vært én gang på jobb den dagen, og han gir de beste rådene, så det gjorde jeg, og bra var det for de kom klokken ni.
Og da de lastet inn i bilen var jeg på nippet til å rope Vent! Jeg skal være med, jeg skal bare ha på meg skoene!
Åh, jeg savner Stockholm.
 
 

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...