Lovbrudd

I dag har jeg vært på butikken. Med forkjølelsessymptomer. Det skal man ikke. Unnskyld samfunnet. Men jeg har et barn som må få mat. Og må kan jo selvsagt dette barnet få brødskiver, det vil si, vi har ikke brød, men det kan faktisk få snitter fra begravelsen til middag. Igjen. Det går. Men så er man sånn skapt at i avveiningen mellom stort upersonlig samfunn, og liten veldig personlig femåring som ikke får mat og har syk mamma og dermed får se tre strake timer med fiskevideoer på youtube istedet for innholdsrik aktivisering, så blir enden på visa at man går og kjøper fisk til middag til femåringen. På butikken. Mens man er forferdelig forkjølet.

Jeg tok ikke på noe jeg ikke skulle ha

Jeg sprita fingrene før jeg gikk inn, midtveis, og ved utgangen

Jeg pratet ikke med noen 

Jeg tørka av håndtaket på handlevogna med sprit

Men om noen andre hadde oppført seg som meg, hadde jeg likevel vært irritert.

Jeg raska med meg et sett med jekkestropper ved utgangen. Da følte jeg meg som pappa. Jeg har jekkestropper. En polkasse full faktisk, etter pappa stort sett, men når vi nå driver og maler må planken ligge i press, i forskjellige stabler av umalt, halvmalt og helmalt, så vi bruker endel stropper, og jeg tror faktisk vi har nok. Men jeg så jekkestropper, jeg tenkte aaaah hmmmm, så nå har vi fler.

Nå må jeg sove litt før barnet kommer hjem og jeg må være ansvarlig, tålmodig og god voksenperson. Det er ikke helt innenfor rekkevidde, men man strekker seg...