I går hadde jeg også på klær som henger mest i skapet, men det var begravelsesklærne så jeg følte ikke for en selfie og bloggpublisering. Forrige gang vi hadde koronabegravelse var jeg syk og da får man ikke bevege seg ute blant folk så denne gangen holdt jeg meg unna folk mellom dødsfall og begravelse og fikk være med.
En ting jeg har tenkt på er dette med at folk sender blomster. Det er veldig fint, faktisk. Det er fint at folk vil vise at de tenker på deg og at de gjør sitt beste for å vise det. Men et hus er aldri så kaotisk som rett etter et dødsfall, man rydder ikke, man tar ikke oppvasken, man aner ikke hvor noe er og man legger fra seg det man har i hendene der man står. Det er kaos i hodet og kaos i huset. Oppi dette pynter man med snittblomster. Som man ikke klarer å ta ordenlig vare på og som derfor visner etter et par dager og som man ikke kaster når de visner.
(Her kunne jeg lagt på en historie om en blomsterutleverende drosjesjåfør som har både a)gratulert b)stått i oppkjørselen og ropt etter folk og c) hengt blomster på døra og dratt, i -10, men det er ikke normalen tror jeg så dette får handle mest om blomstene.)
Det er noe så veldig verdifullt med den omtanken.
Men kanskje folk kan begynne å sende boller? Bøker? Støvsugerposer?
Jeg skjønner blomstens symbolske verdi, men i praksis hadde nok mange ting fungert bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar