Festen fortsetter

Ja, hva gjør man? 

Jeg har spist middag hos mamma. Gjort ferdig vintertaket til drivhuset. Vasket gulvene nede. Sett 113 på NRK. Sydd ládjogahpir nr 2 nesten ferdig, har egentlig lyst å begynne på neste. Lest litt. Slappet litt av, det er vel også bra. 

Får vel starte på kjelleren på noe tidspunkt. Og sy mer. Eller noe. 

Fjellet, fjorden, bedet.

I morrest våkna jeg med hodepine, men det var fint vær, det vil si, finere enn syv grader og nordavind, så jeg tenkte at om jeg gikk en tur opp på fjellet så ville den vel forsvinne av seg selv. For å komme til Toppenfjellet er det lettest å ta snarveien gjenom kjøpesenteret, fjelltur via rulletrapp, og jeg lurte en kort stund på om jeg ikke bare skulle stoppe på apoteket og kjøpe noen hodepiller, men tenkte at nei ærlig talt, og da jeg bare kom igang, forsvant hodepinen. 

Det er fint å ha opptil flere (to) fjell man kan gå tur på i sin umiddelbare nærehet. I dag var umiddelbarehetenn litt vel nært, som den er om de har arrangement på Skytterhusfjellet (ikke egentlig noe fjell å gå tur på, så fortsatt to, ikke tre) og vinden står rett vei. Eller feil vei da. Man får ikke følelsen av å være ute i villmarka akkurat når man hører at Sijle Olsen nå løper inn til sin tredeje runde. Stort sett hørte jeg det mest som en slags enturiastisk fjernmumling da. Og jeg vet ikke om jeg er så lysten på å være noe særlig lengre ute i villmarka heller, når det er så mye bjørn overalt og den også har begynt å bite på fok som går forbi. Det. var en veldig fin tur. Jeg gikk en vei til fjorden jeg ikke har gått før. Det er mye varder overalt, jeg har lyst så sparke dem ned. Er jeg blitt en sånn gubbe? 

Det er veldig tørt i terrenget, som gjør alt lettere, men etter tørken i fjor er det vanskeligere å si "tørt og fint" om terrenget. Tørt var det. 

Da jeg kom ned igjen, kom hodepinen straks tilbake, og hva er dette, er jeg allergisk mot samfunnet? Jeg handlet på samme gjennomgangssenter, skikkelig hjemmealenevogn med ost og iskaffe og frøhorn og jif tørrmopp, snappet denne til søstersen, gikk hjemover, traff søskenbarnet mitt som bala med den bensindrevne gressklipperen sin, slo av en prat, gikk helt hjem for å luke for egen grunn, men nå hadde jeg så vondt i hodet at hver gang jeg dro i en rot måtte jeg ta en pause for å puste meg gjennom det. Sagorias. Det var i meste laget. 

Jeg har en del av blomsterbedet som er så bepestet med ugress (plengress, for det meste, som ikke vil være i plenen ikke) at jeg grov opp hele, pillet ut alle staudene en for en fra gressklumpene, kastet jorden, fylte i ny, og satt ned staudene en for en. Håper det holder et par år. Jeg helte blodmel her og der og vannet. 

Mer luking skal til.

Mye mer. 

Men hagen er ganske fin nå. 

 

I morgen har mamma invitert meg på middag så da slipper jeg å lage hjemmealenemiddag. Får stadig bilder fra de ferierende, virker som de heller ikke har verdens beste vær, men alle er fornøyde tror jeg. 

 

Nå går jeg ut og luker mer. Man må ta været i akt.   

Mer hjemmealenefest, nå med søvnmønster

Jeg har jo altså kjøpt den smartklokken. Jeg fikk synket den på søvn til slutt, det var både overraskende vanskelig (hva har den funksjonen på telefonen med dette å gjøre???) og overraskende lett. Nå lastes søvn også inn på telefonen. 

Jeg kjøpte denne klokka for den var best i test av billigklokker på tek.no, samtidig er Reddit fyllt opp av folk som sier Returner den mens du har sjansen! Jeg har ikke hatt noen annen klokke så jeg synes vel den er helt grei. Dessuten gratis. Den er ikke så god på søvn, da. Jeg har jo litt lav hvilepuls så hver gang jeg setter meg tror den at jeg går og legger meg. Jeg har sovet syv timer i går natt og så har jeg altså sovet to timer og førti minutter på dagen. Da snorker jeg. Som jeg tror er når jeg snakker til folk. Mens jeg sitter. 

I natt har jeg ikke vært våken i det hele tatt, enda jeg jo faktisk har det, jeg var våken nærmere en time og da var jeg tilogmed oppe og gikk, som den har registrert, men mens jeg sov, ifølge CMFpro2.  

Den deler også søvmønsteret inn i tre kategorier, og nå er jeg ingen matematiker, men to er på normalnivå og en er det mye mer av enn hva som skal være vanlig. Når man deler noe i tre og får for mye av én del, burde man ikke få for lite av noe annet?

Jaja. Den teller skritt som den skal. Jeg ryddet jo i kjellergangen, på biblioteket og på Jendor sitt rom i går, og det ble noen kilometer som det ellers ikke ville blitt registert fordi telefonen ligger nede på stua. Skulle jeg gjettet ville jeg kanskje trodd jeg hadde gått femhundre meter i går, ikke 4 km. 

Det var solskinn på kvelden og jeg burde gått ut og snekret, men jeg følte meg ikke helt pigg og lot det være.  Jeg gikk og la meg. Fikk ikke sove. Aner ikke hva klokka fikk med seg om det. I dag føler jeg meg hundre ganger bedre hvertfall.

 

Tror jeg skal plante ut litt sommerblomster, jeg har herdet dem litt men liker best å plante ut når det er overskyet noen dager så de takler overgangen best nok. (egenkomponert ordkonstruksjon?) Det er ti grader så det frister jo ikke veldig å gå ut når det er så mye her inne som kan fikses. Kanskje det tar seg opp...

Alt i drivhuset er fortsatt knøttsmått, jeg har jo ikke varme på der, og våren i nord gir ingenting gratis.  

Kanskje jeg skal sette inn en varmeovn. 

Og gå en liten tur på fjellet. Og rydde videre. Og kanskje sy. Festen fortsetter.  

hjemmealenefest

 Ja men da er de dratt da. Da blir det rydding. 

Jeg har kjøpt smartklokke jeg fikk for gavekortet fra Felicia i chatten, jeg er mest interessert i hvor mye jeg går, og hvordan jeg sover for jeg vet jo at jeg sover dårlig og tenker at det kan jo være grunnen til at jeg er så trøtt på dagen- og kanskje også grunnen til at jeg våkner med hodepine. Den teller skritt men vil SELVFØLGELIG ikke synke søvn med appen, bare alt annet. Jeg har fulgt all troubleshooting og ingenting fikser det. I kveld skal jeg prøve å resette klokken (hvis jeg gjør det i nå vet jeg ikke om det funker, da er det jo ingen registert søvn som kan synkes, den er jo resettetetetet.) Jeg ser på selve klokken at jeg er mye våken om natten- eller mye, jeg vet ikke, i natt var jeg våken fem ganger. Det er ganske vanlig for meg tror jeg. Men jeg vil VITE. 

Jeg hater når teknologi gjør seg vanskelig. 

 

Åkei. Rydde. Ikke være trist, rydde. Ha det fint på ferie, familien! 

Planer for ferien (til noen andre)

Det er klart at det blir jo litt trist når the Stig og the Twig drar på ferie og det er ikke en helt ideell løsning, men jeg gleder meg til å rydde mens de er borte. 

Først gleder jeg meg til å rydde alt det som ser rotete ut, som det maltrakterte honeycombprojsktet på gulvetppet midt i stua, alle donaldpocketene utover bodet, alt som kunne vært nede i trappa der det skal være men som må ligge lett tilgjengelig i fordi man må jo bare ha det absolutt hele tiden eller iallefall minst en gang i året, som fastjern str 10, sånn at det ser ryddig ut når jeg sitter og savner dem om kvelden og kanskje drikker litt rødvin.

Og så gleder jeg meg til å rydde i bokhyllene på biblioteket, der jeg helst vil at bøkene skal stå vertikalt og ikke være stukket inn på tvers oppå alle andre bøker, og heller ikke at ting som ikke er bøker skal stappes inn der det er plass. 

Og så gleder jeg meg til å rydde i sakene til the Twig, han samler, han vil ha, han tar med seg ting hjem, og så glemmer han dem og rører dem ikke mer.

Og så gleder jeg meg til å rydde i gangen, særlig det lille bordet rett innfor døra der man liksom skal legge fra seg nøkler og aviser og post om det er noe, men der det nå ligger, og nå tar jeg det bare etter hukommelsen: en håv, en øks, en kniv, et fastjern str 10, en sånn knudrete gummivott som man bruker når man gjør opp krabber, elektrikerteip, en sammenfellbar sag, saks, stein, en tom papirpose, ei murerskje, en pose med små trekiler. Mye ligger også under både dette og selve bordet. 

Gangen ned til kjelleren der alt verktøyet skal være, der må jeg lage orden. 

Kjelleren. Tenk om jeg kommer i gang med å rydde kjelleren. 

The Twig sine utvokste klær.  

Permen med kvitteringer der alle kvitteringene for det siste året bare er stukket inn bak. 

 

Det fine med å rydde når de andre er borte er at det blir gjort. Det dumme er at det liksom blir min greie. Det blir ikke fulgt opp på alle plan i organisasjonen om ikke alle ledd i organisasjonen er involvert. Det kommer til å bli så stor glede over at det blir plass til håv, øks, en pose med opptenningsflis og skismurningen på det lille bordet i gangen. Ingen kommer til å gå fire meter bort til kjellernedgangen og henge verktøyet der det skal være. 

Jeg husker da jeg hadde fått ryddet opp i det roterommet som hadde vært syrom og deretter sakte hadde metamorfoset seg om til husets fjerde bod, jeg måtte bare ta tak og få ryddet, slepte ting ned i kjelleren og opp fra kjelleren og ut i garasjen og kastet og ordnet, plutselig var det et ROM, en liten loftsstue, og knappe ti minutter senere hadde the Stig satt inn en tavle the Twig ikke lekte mer med, midt på gulvet. Her var det jo plass!

Det med ryddighet er mitt prosjekt. 

Men gjort blir det. Det er jo det viktigste. 

Og ettersom sentralstøvsugeren brant opp i forrige uke og jeg blir tett som et filtreringsanlegg i laksenæringen om jeg må støvsuge med den gamle, lille, skal jeg be en av dem støvsuge iallefall kjøkkenet før de drar. (det er ikke noe å utsette på evner eller utførelse når det gjelder verken vasking eller støvsuging, nemlig)

 

Og så skal jeg sy masse, tror jeg, kanskje de må være borte i tre uker, og når jeg er ferdig å sy skal jeg rydde i kjellerstua, eller kanskje mens jeg syr, det høres mer ut som min type prosjekt.  

Dagen

I dag hadde jeg gledet meg til å ta fatt på den siste ládjogahpiren, men hadde glemt at mitt barn har sommerferie. Jeg må tenke mens jeg syr. Istedet har jeg 

kranglet litt med barnet om tillurt skjermtid

fått samme barn i dusjen

lest

satt ned humle ved verandaen 

spilt en slags borrelåsbadmngton med barnet 

vannet i hage og drivhus

kokt rabarbrachutney i samarbeid m tidligere nevnte barn

hengt rabarbraskall på klesstativet 

spilt zelda med dette omnevnte barnet 

jaget barn og kompis UT før noe ble knust 

handlet

laget middag 

dusjet selv

kjeftet på mann som alltid tar oppvasken når jeg dusjer

tenkt litt på hvor ryddig jeg skal ha det mens de er på ferie

spilt litt spill på mobilen

 

 

 

Sommer i noooord

Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske at det var spådd en kald og våt sommer sørpå, for da får de bare atten grader og er sure, men når vi får kald og våt sommer får vi fire grader og det er verre. Mye.

Strengt tatt kunne vi kanskje bare fått fine somre i nord og i sør, det går jo også an.  

I fjor var det en supersommer men da jobbet jeg meg jo bare i hjel. Det er ikke like kult å ha ferie i syv grader og nordavind. Det blir vel endel sying da. Jeg har gjort ferdig en ládjogahpir minus pynt i dag, man lærer masse av å holde på selv. Mest når man gjør feil såklart. Men gjør man ikke feil, kan man det jo, og da trenger man ikke lære seg. 

Det har vært opptil flere handtverkere innom i dag, han først bare luktet. Han var elektriker. Jeg skrudde på sentralstøvsugeren, han snuste, jepp, den er gåen. Kjøp ny. 

For å klargjøre så lukter det altså brent når vi støvsuger. Det føles ikke veldig trygt.  

Han andre reparerte den frostfrie utekrana vår som må repareres hver gang det har vært frost. Rart det der. 

 

Nå er det skoleferie for skolebarnet, han har dratt til en skolekompis, mammaen serverer kake og pizza. Vi serverer reker men det kunne ikke helt slå pizza da.  

 

I morgen skal jeg begynne å sy pynten på ládjogahpiren, håper jeg lærer litt mindre da. Nå har jeg lyst å sy enda en for å sette ut i livet det jeg har lært, hvor mange ládjogahpirer kan et menneske ha?

 

 

Sånn passe

 I går kveld da jeg la meg var det under tre grader ute. To komma noe. Hagebruk i nord, lett er det ikke. 

Og som hører med til ferien, så har jeg blitt syk, men for en flaks da at det er når vi er hjemme,  det er kaldt ute og ikke et sted man lengter til, jeg har fått ny maskin, og andre ting som kunne vært verre. Jeg har dessuten bestemt meg for at de dagene jeg er syk ikke gjelds som ferie. Veldig viktig for ingenting, ettersom jeg jo ikke rapporterer noe som helst sted, men jeg så over de siste årene, i fjor var det ikke ferie, i forifjor var det masse ferie, de to årene før der var det to uker og nesten tre uker og da var jeg syk. Jeg skal slutte å være syk i ferien, er jeg syk, gjelds det ikke.  

I dag kanskje jeg skal sy litt. Det er ikke det at jeg absolutt ikke klarer å sy når jeg er syk, men jeg har kanskje ikke så lyst, og det jeg absolutt ikke klarer er å ta avgjørselser. Denne eller denne røde med den flaskegrønne? Skal det være gul tittekant eller skiter vi i hele tittekanten? Tilstedeværelse. Man må ha tilstedeværelse for å ta sånn avgjørelser.

Jeg har ikke hatt ferie så lenge at jeg ikke vet hvilken dag det er

Hagen er våt og kald. Det er 7,2 grader. Jeg er inne og har sovet lenge, jeg våknet av at hurtigruta tuta. Da er klokka ca halv ni. Vanligvis står jeg opp med de andre, selv om jeg har ferie, men i natt styra Jendor sånn, og jeg følte meg uansett ikke hundre prosent pigg i går kveld, så i morrest sa the Stig at jeg bare kunne sove. 

Jendor vil helst sove inne hos oss. Det er på en måte hyggelig at det stedet i hele verden det er best å sove, er sammen med oss, men det er som å sove med et huskestativ i senga, så det er bare han som sover.  

 

I dag har jeg gjort ingenting, det var ikke planen, men det er kanskje enten viktig eller i det minste helt okei å ha noen feriedager der man ikke styrer absolutt hele tiden. Jeg har spilt spill på mobilen og da får jeg vondt i hodet og det betyr vel at det er på tide å ta en tur til optikeren igjen. Alderen altså, alt den finner på. 

 

Jeg fikk en slags forsmak nå på hvordan det blir når the Stig og the Twig drar på ferie (svigermors hytte midt i landet, det er ikke sengeplass til meg) da jeg sto opp alene uten planer for dagen. Håper det blir litt finere vær de fjorten dagene de er borte, ellers blir det ganske kjedelig. Får se hva jeg finner på. 

 

Batteriprosenten på den nye macen er nå på 48%. Jeg har ikke ladet den siden jeg fikk den. Ny verden, dette. Jeg bestilte en treningsklokke for det gavekortet Felicia gav meg i chatten, ifølge meldingen jeg fikk er forventet leveringstid i overimorgen, men samtidig viser sporingslenken at den ikke er sendt enda, så det kommer ikke til å skje. Der er det iallefall intet nytt under solen. 

 

Jeg kanskje skal sy litt nå. Eller gjøre ingenting.  

Sweden

En ting som alltid setter meg litt ut er når jeg får mail fra folk eller institusjoner i Sverige som vil jobbe med meg, og så skriver de på engelsk. Særlig når de heter sånn Ingrid Andersson og skriver på engelsk. Jeg mener, det kan jo være et internasjonalt navn. Det MÅ jo ikke være svensk selv om det høres sånn ut. Skal jeg svare på engelsk? Skal jeg skrive på engelsk til en svenske, skal jeg virkelig det? Det er som å skulle skrive en engelsk mail til noen fra Sogndal. Jeg skjønner jo nynorsk. 

Stort sett hvis jeg vil jobbe med dem, så svarer jeg ganske kort først, både på norsk og engelsk. Samme sak, to paragrafer. Om jeg ikke vil jobbe med dem (eller kan, som i dag) svarer jeg på det språket de har kontaktet meg på. Det kan jo være at Ingrid is born and bred in America, nå bosatt i Stockholm.

Men det føles jævlig teit, det gjør det. 

For hittils har det alltid vist seg at den engelskskrivende personen er svensktalende svenske. Og så skriver vi til hverandre på engelsk. 

Jeg vet jo at mange svensker synes norsk er et helt annet og uforståelig språk, fordi jeg har erfart det, men i praksis...er det jo ikke det? Jeg kan ikke helt tro på det jeg vet. 

 

Warm regards, 

s. 

mmmmmm batteri

Jeg sitter i sofaen og blogger. Jeg har en datamaskin med batteri. Den er mye bedre enn min forrige maskin, som ikke hadde batteri og var åtte år gammel. I modell, ikke i år, jeg kjøpte den rett før koronaen som jeg har glemt når var. Denne kan ting den gamle ikke kunne. 

Ny maskin, ny ut av plasten, som virker, som man kan sitte med i fanget eller på et bord der det ikke er en stikkontakt. Jeg har brukt den siden i går og den har fortsatt 95% batteri. 

Nå lurer jeg såklart på hva jeg skal gjøre med den gamle. Det er jo ikke noe i veien med den liksom. Bare at den ikke har batteri. Kanskje det ikke gjør noe at husholdningen har en bruksmaskin, så lenge husholdninen kan sitte ved et strømuttak. 

 

I dag må jeg snekre, for nå er det syv grader i all overskuelig fremtid og jeg lurer litt på om jeg bare skal ta inn tomaten igjen, de liker det ikke så kaldt egentlig. Gjelder nok det ene sitrontreet jeg har satt i drivhuset, og ørkenrosen også. I tillegg til snekring kommer en kompis fra min ungdom til å dukke opp, hun er her når de filmer i området, som de gjør innimellom i det selskapet hun jobber i. A blast from the past! Det blir fint. Jeg har egentlig lyst å sitte her og trykke på den nye maskinen og kanskje sy litt helt til hun kommer, men i morgen blir det utrivelig å snekre ute og det blir fint å få rydda bort kappsaga snart, som overnatter i yttergangen der vi jo helst vil ha skoene våre.  

 

Det er vel egentlig bare å hive på seg arbeidsklærne, da. Hu hei.  

 

Gjedde til lands og til vanns

I dag har jeg også fri! Jeg kan sy ládjogahpir eller snekre vintertak til drivhuset eller veve. Mest lyst å sy ládjogahpir tror jeg, det er bedre vær i morgen, bedre å være ute da. Det ser ellers ut til at jeg blir å sy endel fremover, i følge værmeldingen. Jeg skal muligens også gå og hente den nye datamaskinen min. Det blir jo bare altfor spennende å finne ut om den virkelig er så ny og ubrukt som Elkjøp påstår. 

Jeg har også en tanke om at det er på tide å komme seg på jobb. Det er en slags automatisk out-of-office-beskjed i mitt eget hode, tror jeg. Jeg skulle hentet noe tau jeg har der, men jeg kan jo også bare sende med the Stig nøklene, han jobber i samme bygg. Jeg må slutte å ha en tanke om at jeg må på jobb for å egentlig gjøre ingenting. 

I helga var vi på fisketur lørdagen, søndagen gikk med til å prekevere fisk. Jeg vet ikke hvor mange kilo gjedde vi fikk, men vi kom hjem med seks kilo filet. Vi fikk mye gjedde. 

Jeg likte bedre å fiske før, nå blir jeg fort litt lei. Det er kanskje internett-hjernen som krever input. I alle fall var det lite mygg, for det blåste ganske mye. Det blåste faktisk så mye at snøret for på land mens sluken for utover, et par ganger da jeg kastet ut. Mot ettermiddagen løyet det og det ble veldig fint. 

Jeg er ikke sånn superbegeistret for å være på tur i Pasvik, for det er så mye bjørn, men nå er det jo bjørn overalt, så... så da kan man like gjerne være nervøs for bjørn i Pasvik som hvorsomhelst ellers.   

Søndagen brukte vi på å lage gjeddekaker, koke gjeddehau og snekre opp gjeddeskinn under taken på skjåen. Det siste kunne vært mitt prosjekt, men det er sønnens, han er mitt barn, for å si det sånn. Han er bare for kort til å nå opp til takskjegget under skjåen selv om han står på stige, så det ble min del av prosjektet. Helga er så kort, den blir litt lengre når du står ute og fryser i syv grader mens du baler med hønsenetting og tre stinkende gjeddeskinn. Jeg var så kald at jeg måtte ta en dusj etterpå, samtidig bestemte the Stig seg for å vaske kverna, så det ble også veldig kaldt. 

 

 

Og nå er det mandag igjen. Huff, mandag, så grusomt. Sy litt, snekre litt. Kanskje veve. 

 

 

 

Denne fikk beholde hodet sitt for den for ut igjen. Den ville ikke bli huket. (Vi fisker med stang altså, dette er ikke noen sære urfolksgreier. Håven var bare for liten så vi prøvde å huke den og det gikk men så gikk det ikke og den for uti igjen.)

Forsiktig ut i det ukjente med squash og tusj

Alle mine hjemmekontordager har umerkelig sklidd over i en helt ufortjent ferie, og jeg har fått bekreftet noe jeg har ant: jeg kjeder meg på jobb. 

Og rart er det, for utenfra kanskje det ser ut som om jeg gjør akkurat det samme på jobb og hjemme: jeg lager og styrer. Jeg har, i ferien, bygd drivhus og malt knagger og sydd ládjogahpir og planlegger kofte. Og for hjernen er det noe helt annet enn å bygge en skulptur eller tegne en tegning på jobb. Jeg prøver å pirke borti en mistanke om at dette nærmer seg prestasjonsangst? Er det det at det jeg gjør på jobb alltid må være så bra at det tåler at noen skriver om det i avisen som er problemet? Jeg vet ikke helt. På en måte bryr jeg meg ikke så mye om hva andre synes, på den annen side liker jeg ikke å bli skrevet om i avisa. Hverken når de liker det eller ikke liker det. 

Uansett sier man mindre nei til seg selv når man tegner en knaggrekke full med striper og prikker med sønnens poscatusjer, enn når man lager ferdig en skulptur Nasjonalmuseet skal ha. 

Det er faktisk morsommere å bygge drivhus og tegne på knagger.  

 

Men det er kanskje en slitasje i å ha vært for mye på jobb også, og i tillegg ha prøvd for lenge å være mer på jobb når man egentlig burde tatt fri. Nå tar jeg en kjempelang ferie så blir det kanskje morsomt å bygge skulpturer igjen. ( altså jeg får helt vondt i meg. Kjempelang ferie? Hvem har sanksjonert det???)

 

Men drivhus. Jeg må gjøre noe med gulvet! Det er jo et verandagulv så det er ikke tett og særlig nordavinden gjør seg bermerket der inne. Jeg har lagt filleryer over det hele men det er ikke så pent opp mot veggen der jeg har måttet stappe filleryer i glipene mellom leveggen til kukhelvettessnekkeren og verandaen. Jeg funderte litt på å legge helt gulv av veggpanel (har masser) men nå skal jeg i første omgang legge noe som tetter glipene. Blir aldri ferdig! Det er jo herlig! 

 

Det skal jeg gjøre i dag. Og fortsette på ládjogahpiren. Jeg jobber med hornet, jeg har et ferdig horn, men hornene blir jo helt borte inni lua og da har man ikke noe å se etter hvis man trenger det når man syr neste. Så jeg bestemte meg for å alltid sy det neste hornet mens jeg har et å se etter.  Følte meg veldig smart da. 

Og så skal jeg gå ned på Joker for der har de klematis på tilbud og det vil jeg ha. Vet ikke helt hvor. Men vil ha.   

Og så skal jeg så blomkarse.

Og så skal jeg prøve å finne ut hva jeg gjør med all squashen, den ville ikke sprire så jeg sådde på nytt og nå spirer alt og jeg har 16 squash. Jeg trenger ikke så mange squash.  

Men rabarbraen da

Flyttsamelista. Herregud. 

Jeg er ferdig med drivhuset! Nå er det mest småplukk igjen, det blåser for eksempel litt kaldt opp gjennom verandagulvet om det er nordavind, men jeg har endel gamle filleryer. Og det ble planhøvel ja, holdt ikke med pussemaskin. 

 

Det har fire vinduer, alle går an å åpne, men to har handtak på utsiden. Det har skråtak som kan åpnes. Det har en veldig stor hylle innerst som jeg egentlig synes tar for stor plass men den hylla sto så enormt i veien i garasjen så det er litt deilig å få den ut. Det har plass til å ta over småplantene som jeg har sådd alt for seint (pga udyr på første omgang) og jeg kan kanskje sitte og se ut og drikke et glass vin der også, om jeg tar ut vannkanna. 

Nå har jeg ikke mer prosjekt. Det er jo litt dumt. Det vil si nå skal jeg jo sy, men det er et litt mer stillesittende prosjekt, det var ikke det jeg hadde lyst på.  

Derimot har jeg så sykt lyst på rabarbrasuppe, men har ikke potetmel. V har akkurart vært oppe på området til gruva, vi vet av ei veldig gammel rabarbrarot der som får kjemperababra lenge før alle andre, men i år var den litt liten. Den var dessuten begynt å gå i stokk, og det har alle mine egne tre planter også og også rabarbraen til naboen. Hva er dette? Hvorfor går de i stokk? Sneen er knapt gått og de bare Her blir det stokk ja! Jeg har knekt stokken på alle mine og også den oppe ved gruva. Vi vifta bort noen rein, knakk stokken og tok med oss de få stilkene som var store nok. Fikk litt postapokalyptisk følelse, vi tar oss inn i forlatt industri for å lete etter mat og møter på det truende dyrelivet. Men rabarbrasuppe ble det ikke.   

Det passer ikke

Jeg har tatt den samiske valgomaten. Jeg fikk Flyttsamelista. Flyttsamelista! Den stokk konservative gjengen der!  

Flyttsamelista!  

 

Herregud. 

Det er faktisk ikke sånn jeg er.  

 

Jeg bygger drivhus, det blir superfint, jeg elsker å ha et prosjekt gående, men ettersom jeg har et hode uten avknapp er det vanskelig å få sove for jeg tenker bare på drivhuset. I dag er jeg både stiv og trøtt. Nå er vegger og tak oppe, jeg må tette litt her og der, og så passer ikke vinduene inn i karmene jeg har satt opp, enten fordi alt har slått seg i lagring eller fordi leskjermen vinduskarmen er festet i er så skjev, den er jo satt opp av kukhelvetessnekkeren. 

Så vinduene går ikke igjen, men jeg har en elektrisk høvel jeg er livredd for og helst ikke vil bruke, så da skal jeg begynne med pussemaskinen jeg har, kanskje det hjelper litt. Prøver den først. Håper det beste. 

Jeg må ikke ha opp og igjen alle vinduene (som også er dører, de er store, jeg er liten) men hvertfall to, så det ikke blir for varmt når det er varmt. Men man kan løfte taket da, det er bra. Godt jobba!

Nå: mer jobbing. 

kan vi trooo at det er saaaaaant- dagens elkjøp og derefter: videre i livet

I overoverigår fikk jeg en sms fra Elkjøp Hammerfest. Skulle jeg ha maskinen min?

Altså er det der den er! Og tilogmed reparert virker det som. Som gjorde meg nervøs for jeg har en avtale med Elkjøp om at jeg skal få ny maskin, og så jo levende for meg at de gikk tilbake på den avtalen når den gamle nå faktisk var ferdig reparert. 

Men det ser ikke sånn ut. Jeg har fått et dokument som skal bekrefte at den nye er på vei og et ping i post-appen.  

Himmel og hav. Hvem hadde trodd at jeg skulle få oppleve dette. 

 

Takk og farvel Elkjøp, jeg håper vårt lille eventyr er over. Det var et feiltrinn fra min side å bli involvert. 

 

Og så dro vi på gjeddefestival i Pasvik, det må man jo når anledningen byr seg, men gjedde ble det ikke. Men det bli sånn...som når man ser på en tv-serie om små lokalsamfunn som finner på noe og man tenker åååå så koselig de har det der.  Så koselig hadde vi det. Med egenkomponerte sanger og premieseremonier som varte altfor lenge og verdens beste gjeddekaker (når du fikk gjedde veide du den og så leverte du den inn til farsering og gjeddekakeproduksjon, spis så mange du vil) og folk hadde bakt kake og unger sprang og fiskestenger for og gemyttelig konkurranse ble konkurrert.

 

Og så kom vi i diskusjon om å dra på fisketur neste helg, for å kanskje få fisk, og i den diskusjonen ble ordet lombola nevnt som forklaring på vilken vei man skulle velge, og dette er et ord som jeg mener pappa brukte helt forskjellig enn alle andre, men jeg kan jo ha misforstått, men uansett har det ført til at jeg alltid har misforstått. Og folk bruker ordet litt forskjellig så det er ikke helt utenfor tolkning og lokalkoloritt heller. 

Og da kom vi i diskusjon om hva en lombola er for DEG, og til slutt la jeg det ut på facebook:

Hva betyr lombola i DIN språkbruk?

Min forhendværende nabo, som flyttet for et par år siden, la straks og med det samme ut definisjonen han hadde klart å google seg fram til, og det er mye vi i nabolaget er uenige i, men at dette er en besserwisser (og med diverse andre adjektiver knyttet til navnet) er det mye enighet om. 

Jeg ble uproposjonalt irritert og skrev at jeg har altså også tilgang til internett, spørsmålet er hva betyr det i DIN språkbruk. Det kom inn en annen kommentar fra noen andre om dette tilsvarer luobbal i nordsamisken, jeg svarte ja, da kom samme besserwisser inn og sa "ikke ifølge nordsamisk språkoppbygging." Jeg tror ikke jeg kunne funnet på en mer bedrevitende kommentar om jeg hadde prøvd. Jeg skrev: "jeg vet ikke hvordan jeg kan skrive dette tydeligere: jeg er opptatt av språkbruken." 

Og så sletta jeg hele innlegget og la det ut på nytt, skrev at jeg ikke var opptatt av definisjoner fra internett, men hva mener DU når du sier lombola. Han klarte selvfølgelig å karre seg inn med internettdefinisjoner igjen, og det er undelig, et menneske som er så opptatt av å vise seg frem, at han så tydelig vil vise at han ikke kan lese et spørsmål?

 

Resten av dagen var bedre, jeg bygde drivhus og søskenbarn og deretter søskensbarnsmann kom og satt på verandaen og drakk kaffe. Jeg tror aldri jeg er så fornøyd som når jeg har et større prosjekt som opptar tankevirksomheten. I dag skal jeg bygge taket, jeg vet ikke helt hvordan, og det er meldt småregn hele dagen som ikke er så bra for kappsagen, så kanskje kanskje jeg tar det i morgen istedet. Men det er jo gøy med fremdrift. Jeg har ikke fremdrift om jeg planlegger alt før jeg setter igang. Jeg er nødt til å bare begynne, den opp her, så fester vi den der, det var lurt, og den dit, og da ender man jo ofte opp med en situasjon der man innser at hadde jeg bare gjor SÅNN, i overioverigår, mens det fortsatt var mulig, men det gjorde jeg ikke...og det kan føles dumt, men jeg vet at om jeg planlegger, så gidder jeg ikke. Jeg må improvsere. Det er min form. 

 

Og så blir det ganske fint. Men jeg får ikke opp taket på veggdrivhuset lengre. For det er liksom felt delvis inn i det nye. Det er en vegg. Så nåeeeeh...må jeg tenkte.  

Føler mot ferie i fremtiden

Nå sitter jeg i kø i chatten til Elkjøp. Det er liksom et problem som ikke kommer til å løse seg av at noen dør. Men nå vil man faktisk ikke at problem skal løse seg ved at noen dør, da. 

Jeg har nettopp hatt et foredrag for en videregåendeklasse sørpå, med min gamle datamaskin, koblet på strøm. Og hele tiden mens jeg pratet sank batterprosenten. Og jeg vet at maskinen skrur seg av på 57%. det vil si, jeg vat at den skrur seg av da, når den ikke står på strøm, og jeg vet ikke hva som skjer når den faktisk har en strømforsyning, den burde jo ikke skru seg av- men det er jo rart at batteriprosenten synker når den er koblet til strømnettet. Så jeg satt nervøst og holdt øye med batterisymbolet. Litt som når vi kjører bil, vi holder øye med den nåla som forteller deg at motoren blir overopphetet. 

Vi fortjener bedre verktøy enn vi har, vil jeg si. 

Og hva gjør jeg nå? Nå har jeg ingenting på tapeten. Jeg kan faktisk ta ferie. Og det kommer jo til å bli en eviglang diskusjon med meg selv og min indre Luther, så jeg orker nesten ikke tenke på det en gang. Men jeg vil sy. Gákti og ládjogahpir. Jeg vil bygge drivhus. Og når i livet har jeg den sjansen til å bare gå hjem fra jobb og gjøre det uten at det får konsekvenser? Det er nå. 

Skulle ønske jeg hadde en mer ekvatorial øyboer-innstilling til livet. Jeg hater å væer lutheraner. 

Som lutheraner trenger jeg tillatelse fra en høyere makt til å ta fri. Men nå lever jeg et liv der jeg selv er min høyeste makt. Det blir så komplisert i hjernen.  

Der kom jeg gjennom til Felicia i chatten. Vi har snakket før. Da fikk jeg et gavekort på tusen kroner for jeg kjefta så fælt. Jeg ble litt forskrekket av det så jeg prøver holde en roligere tone i dag. Ikke at jeg ikke vi ha gavekort. Men jeg vil jo heller ha datamaskinen. Som ingen vet hvor er. Eller klarer å spore opp. og som Elkjøp har bestemt at de må ha før de kan sende meg ny. 

Uventet

Så, av alle usannsynlige scenarier i denne ládjogahpirsaken, der kursleder nedla et uventet og urimelig forbud mot videreformidling av kunnskapen, skjedde dette: hun døde i en hyttebrann. 

Så overdrevet, som en kompis sa. 

Så, om hun nå ikke hadde hatt dette kurset, som hun angret på at hun hadde og som hun ikke ville gjenta, så hadde faktisk denne kunnskapen gått i graven med henne. Tildels. Det er jo andre duojara (hvordan flertallsbøyer man et ord på et annet språk i en tekst som foregår på ett språk?) som kan sy ládjogahpir, (det verste tilfellet jeg har sett på bruk av samiske ord i en norsk tekst er å konsekvent flertallsbøye de samiske ordene på engelsk. Luhkkas. Duojars.) så selve kunnskapen hadde ikke blitt borte, men hennes måte å gjøre det på hadde forsvunnet og det hadde vært syv færre mennesker som hadde kunnet dette, istedetfor ett. Jeg vet ikke om hun kanskje hadde foretrukket det, for å være ærlig. 

Det er ikke så mange som syr ládjogahpir, så hun var en av få. Nå er vi litt fler som er av de få, men jeg er altså usikker på om hun var så glad for det. Jeg kommer til å spre den kunnskapen så godt jeg kan, ihvertfall. Det er alltid et mål med duodji for meg. Slutte å være få. 

 

Livet er så skjørt, bortsett fra mens vi lever det.