Fjellet, fjorden, bedet.

I morrest våkna jeg med hodepine, men det var fint vær, det vil si, finere enn syv grader og nordavind, så jeg tenkte at om jeg gikk en tur opp på fjellet så ville den vel forsvinne av seg selv. For å komme til Toppenfjellet er det lettest å ta snarveien gjenom kjøpesenteret, fjelltur via rulletrapp, og jeg lurte en kort stund på om jeg ikke bare skulle stoppe på apoteket og kjøpe noen hodepiller, men tenkte at nei ærlig talt, og da jeg bare kom igang, forsvant hodepinen. 

Det er fint å ha opptil flere (to) fjell man kan gå tur på i sin umiddelbare nærehet. I dag var umiddelbarehetenn litt vel nært, som den er om de har arrangement på Skytterhusfjellet (ikke egentlig noe fjell å gå tur på, så fortsatt to, ikke tre) og vinden står rett vei. Eller feil vei da. Man får ikke følelsen av å være ute i villmarka akkurat når man hører at Sijle Olsen nå løper inn til sin tredeje runde. Stort sett hørte jeg det mest som en slags enturiastisk fjernmumling da. Og jeg vet ikke om jeg er så lysten på å være noe særlig lengre ute i villmarka heller, når det er så mye bjørn overalt og den også har begynt å bite på fok som går forbi. Det. var en veldig fin tur. Jeg gikk en vei til fjorden jeg ikke har gått før. Det er mye varder overalt, jeg har lyst så sparke dem ned. Er jeg blitt en sånn gubbe? 

Det er veldig tørt i terrenget, som gjør alt lettere, men etter tørken i fjor er det vanskeligere å si "tørt og fint" om terrenget. Tørt var det. 

Da jeg kom ned igjen, kom hodepinen straks tilbake, og hva er dette, er jeg allergisk mot samfunnet? Jeg handlet på samme gjennomgangssenter, skikkelig hjemmealenevogn med ost og iskaffe og frøhorn og jif tørrmopp, snappet denne til søstersen, gikk hjemover, traff søskenbarnet mitt som bala med den bensindrevne gressklipperen sin, slo av en prat, gikk helt hjem for å luke for egen grunn, men nå hadde jeg så vondt i hodet at hver gang jeg dro i en rot måtte jeg ta en pause for å puste meg gjennom det. Sagorias. Det var i meste laget. 

Jeg har en del av blomsterbedet som er så bepestet med ugress (plengress, for det meste, som ikke vil være i plenen ikke) at jeg grov opp hele, pillet ut alle staudene en for en fra gressklumpene, kastet jorden, fylte i ny, og satt ned staudene en for en. Håper det holder et par år. Jeg helte blodmel her og der og vannet. 

Mer luking skal til.

Mye mer. 

Men hagen er ganske fin nå. 

 

I morgen har mamma invitert meg på middag så da slipper jeg å lage hjemmealenemiddag. Får stadig bilder fra de ferierende, virker som de heller ikke har verdens beste vær, men alle er fornøyde tror jeg. 

 

Nå går jeg ut og luker mer. Man må ta været i akt.