Jeg har begynt på en ny bok. Den forrige skrev jeg på et slags bastard-dansk, denne er på et alderdommelig svensk. Jeg kan ikke bedømme om det også er preget av at han som skrev det, antropologen Väinö Tanner, var finlandssvensk. Men det er mye gingo, fingo og skola. Et eldre ordforråd i alle fall. Jeg har jo bodd i Sverige i mange år og er også litt over gjennomsnittlig språkinteressert, så teksten volder meg ingen problemer- når den er på svensk! må jeg få skyte inn. Hittils har jeg kommet over passasjer på finsk, tysk, russisk, latin, fransk og italiensk. Og et veldig alderdommelig førnorsk fra 1500tallet. Ingenting oversatt. Det var vel et minimum av språkkunskap man skulle ha som høyere utdannet person på den tiden- uansett, pratet meg litt bort- jeg er litt usikker på om alle andre skjønner dette like lett som jeg gjør. Ikke bare skjønner jeg svensk lett, jeg snakker rein-svensk. Jeg vet hva en vaja og en härk er. For jeg plukker altså setninger fra denne teksten og setter det sammen til en ny historie. Hadde jo vært fint om folk skjønner det som står.
Det er veldig interessant i seg selv, å lese dette. Den er skrevet i 1929, altså bare fire generasjoner tilbake, når det som i dag er russland var finsk. Så er det jo allerede da et historisk dokument, for det handler om områdets bruk før grensetrekningen av 1826, men opplysningene er i stor del fra folk som husker selv. Hvordan det var. Før grensene kom. Og jeg er jo vokst opp med navn som Fiskerhalvøya og Vaida Guba på steder inne på russisk side, men i denne teksten heter det Kikker'njarg og Aidegoppe. Og hundre andre stedsnavn på nes og vann og steiner i berget. Som er borte nå. For det er inne i Russland. Jeg får ikke hodet helt rundt det. Alt det livet her, som var det vanlige livet her, er borte. I 1826 ble grensene trukket, folk og rein fordrevet, og så ble det et nytt land. Men det var jo gammelt land.
Jeg er også veldig trøtt. Jeg har på oppfordring av fyfioterapefften begynt på et nytt søvnregime. Om jeg ikke har sovnet i løpet av 15 minutter må jeg stå opp. Så nå står jeg opp hele natten istedetfor å ligge i sengen, for jeg har jo adri i mine levedager sovnet i løpet av femten minutter (HVEM har det?) og det er sikkert lurt, det er bare så jævli slitsomt. Nå er jeg så trøtt at jeg vil gråte. Men jeg gir det en sjans. Jeg sover jo ikke mindre egentlig, det er bare det at jeg ikke får hvilt heller.
Gråte litt, drikke bittelitt kaffe, lese og plukke setninger.
Till Keuŋjes återflyttade nu även prästen och klockaren
Den sistnämnda hade inflyttat från Njuehtt'jaur-sit och blev aldrig upptagen som jämnbördig
Sålunda förlöpte vintermånaderna
2 kommentarer:
Om jag skulle ha gått upp varje gång jag inte somnat inom 15 minuter så hade jag ALDRIG fått sova. Vad skulle man göra uppe istället för att ligga kvar och åtminstone försöka somna/vila sig i form?
Nei det er helt sykt, men det kommer fra selveste helsevesenet, så man må jo prøve. Man skal vel først og fremst IKKE være i sengen, sånn at kroppen skjønner at seng=sov, og så skal man skrive ned alt man tenkte på som gjorde at man tenkte og ikke sov. Det er for å lure hjernen til å tro at man har gjort noe med det. Akkurat det funket overraskende bra.
Legg inn en kommentar