Jeg har kommet gjennom Tanners Antrogeografiska Studier, som jeg har lastet ned på datamaskinen.
I utgangspunktet er det 363 sider. Men så viste det seg at fra siden 240 og ut er det en oppsummering på fransk. Deretter viste det seg at sidenummeret i e-boken ikke tilsvarte sidetallene i den egentlige boken, sånn at jeg kunne bla om fire ganger og fortsatt være på side 219. Bokens tekst og innhold er forsåvidt akkurat den samme, men følelsen av fremdrift uteblir. Og så er jo problemet at når Tanner sier Mer om det på side 251! så aner jo ikke jeg hvor det er. Ikke på min side 251 i alle fall. Da er vi kommet over i fransk oppsummering.
Hittils har en stakkars leser uten tilgang til google translate måttet beherske svensk, finsk, eldre norsk*, tysk, russisk, latin, engelsk, fransk, hollandsk og italiensk. Ikke spansk kanskje? Boken har en veldig interessant litteraturliste. For den som er språkmektig. I tillegg til førnevnte hopper også ungarsk og islandsk inn der.
(*type: genom hwadh tilfalle Sodankyle, Sombio, Kuola Järfwi, Kitka och Maanselkä Lappars i Kiemi Lappmarck Affgudadyrkan, wijdskeppelse och skrymtachtige Gudztienst, och hwaruti den består, ähr worden uppenbar, och huru de ähre sedermera til Gudh omwändne wordne.)
Av dette har jeg plukket ut 18 sidr med tekst, det meste på svensk da, som jeg skal klippe i enkeltlinjer og lage noe nytt av. Jeg har akkurat lest gjennom det, det kan være en fare for at det blir en slags historisk fortelling. Vi får se. Jeg må jo begynne arbeidet før jeg fortviler.
I går hadde vi valgvake, med baconsvor og mangoøl, og seier til rødgrønn side, og trøtt i dag, og heia Marie, så sykt voksne vi har blitt siden den gang vi satt og pillet stifter ut av mugne dokumenter, men Marie har hakket mer voksenjobb enn hva jeg har da, må sies. Kirsti Bergstø gjør ikke partiet sitt så mange tjenester, hun blir litt venstresidens Sylvi Listhaug. Samtidig som hun går inn i enhver debatt og på enhver scene med framtoningen fra noen på Hålogaland Teater anno 1979, i en oppsetning av Brecht.
I dag ble det diskusjoner ved kaffeautomaten, jeg jobber jo som enslig kulturarbeider i et veldig høyre/frp-dominert miljø. Pluss Nordkalottfolket-dominert. Og sametinget bør forresten nedlegges. Og jeg er jo så uenig, men finner meg selv nok en gang der at jeg heller går enn tar diskusjonen.
Av hundre grunner og en til. Av like mange grunner bør man jo ta diskusjonen.
Det er viktig at vi som holder kultur og solidaritet høy, makter å formulere hvorfor kunst er viktig og solidaritet en grunnpillar i et samfunn.
Så det gjorde ikke jeg da, jeg hadde noe annet jeg måtte rekke.
Som en fin avslutning på denne posten suste det inn en mail fra høyre her, fra en annen kulturinstitusjon (jeg er kanskje ikke akkurat en institusjon,) de vil ha meg med på noe i de neste to årene, kan jeg svare innen to dager. Kommunikasjon. Åpenbart ikke kulturlivets sterkeste felt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar