Lat på hjemmekontor

I går tror jeg at jeg satt omtrent hele dagen på mobilen. Jeg fikk gjort null. Jeg tenkte egentlig mest at jeg var lat så lenge jeg var alene, men da Sønnen Den Pratsomme kom hjem, innså jeg at det ikke fantes evner i meg til å leke verken mimelek eller forklare hvordan et armbrøst fungerer. Lat på grunn av syk. Teknisk sett, som sønnen ville formulert det.

I dag er jeg mer høytfungerende. Jeg har hjemmekontor, (har fortsatt lyst å fyre i ovnen, veden er fortsatt i garasjen) og jobber med plakatene. Jeg er veldig fornøyd med plakatene. Jeg er veldig fornøyd med hjemmekontor. Ankelen verker og i natt hadde den en slags Toppenfjellet Revisited der den bare ville ha opperksomhet rundt sitt skadeomfang og jeg ikke fikk sove. Håper den er i en slags innspurtfase på selvheling og at det er derfor den styrer sånn. 

I morgen har jeg et kafemøte med halvinteressert kurator som skal få se plakatene, jeg har nå laget en serie på 9 sammenhengende. Jeg hadde håpet på 5 men jeg har også en tekst å ta hensyn til. Ser for meg de sier jeg kan få vise én. Det blir som det blir. 

Jeg har styra litt med å finne en font som både passer prosjektet OG viser samiske og kyrilliske bokstaver uten videre problemer. Det var ikke så mange. Det gjør det jo på én måte lettere. Det som gjør det vanskeligere er som sagt årtusenene som har gått siden sist jeg selv hadde ansvar for grafisk design. Jeg har foreksempel en tekstboks. Nei, jeg har syv. Ved siden av hverandre, de utgjør tekstens kolonner. Jeg regner jo med at det BÅDE er mulig å fastsette at mellomrommene mellom alle tekstbokser skal være 4,4 mm OG at det er mulig å skrive dette nummeret inn en plass. Det virker bare kjappere å flytte seks tekstbokser manuelt og passe på at det blir 4,4 mm mellom hver, enn å forsøke å finne ut hvordan man kan skrive inn dette tallet en plass sånn at tekstboksen flytter seg selv, og gjøre samme handling for alle objekter. Dette gjelder hver side. Alle tekstboksene på hver side. En slags grafikkens latmannsbør. 

 

 

Nå skal jeg ta litt ansvar for hjemmet og gå og handle. Mannen er støkkers på jobb og nå er jeg jo frisk og kan ta min del av forsørgerbyrden. Det vil si, min første tanke var Tro om jeg kan ringe mamma og invitere oss over på middag. Nå: butikken istedet.