Det er ikke så mye å skrive om når man er syk. Det skjer jo ikke så mye mener jeg. Man ligger på sofaen. Det kommer ut snørr. Sånn er det. I går hadde jeg planer om å gå opp på tv-rommet og se litt tv men det ble med planene.
Likevel måtte jeg jobbe litt, tilogmed snakke med folk i telefonen og gi klare og gjennomtenkte (HA!) svar, for sånn er livet som enkeltpersonforetak. Man har jo ikke vikar. Man har ikke kolleger som dekker inn. Man har andre fordeler som står litt uklart for meg hva er, akkurat, nå.
Jeg fikk også en mail om at jeg har fått penger til et prosjekt jeg ikke har penger til, og det svaret har kommet så sent at jeg har rullet videre til plan B i det prosjektet og satt igang hjulene der for lenge siden. Hele hodet er bare innstilt på plan B så hva i all verden skal jeg gjøre med 70.000? Litt av problemet er at januar går bort i knehab, prosjektet skal stå ferdig i slutten av februar, og de er litt strenge på at man overhodet ikke skal jobbe, man skal ut av situasjonen sin, men det er jo lett for dem og si, fast ansatte alle sammen. Jeg må nok jobbe litt. Det er det som er livet som freelancer og prosjektarbedier og enkeltpersonforetak, du er situasjonen din.
