Forventninger

I går var jeg mindre som en virvelvind og mer som et vanlig menneske. Som et veldig varmt vanlig menneske! Veldig varm den dunkåpa! Perfekt!

Jeg fikk svar fra knehabstedet, jeg sendte epost til resepsjonen når jeg oppdaget at jeg ikke var på den lukkede listen over folk som får sende kontoret epost, og i den eposten var det klipt enn en setning fra en annen epost om at grunnen til at man får det til svar når man sender dem mail, er at de jeg hadde brukt feil epost -adresse. Jeg hadde skrevet post.kontor@knehab.hautullat istedetfor kontor.post@knehab.hautullat.

Ja. det er helt rett. Det hadde jeg. For jeg hadde forsøkt å kontakte dem på den epostadressen som de selv hadde oppgitt i brevet de hadde sendt meg. Og ikke bare hastig krotet ned på baksiden heller, men epostadressen de oppgir i bunnteksten på brevarket sitt. Der det står sånn adresse, telefonnummer, organisasjonsummer, kontonummer, epost. Den bunnlinja. Der har de sin egen epostadresse feil. 

Jeg vet jeg forlanger mye av folk. Jeg vet at det kan være fort gjort å skrive feil. Men bunnteksten? Dobbeltsjekke den? Og kanskje hadde jeg ikke blitt like irritert om det ikke hadde vært sånn at nå har vi prøvd oss på sms, brev, epost og telefon, og ingenting får de egentlig til. 

Jaja. Man kan jo ha nepskrell på kontoret og så kan man likevel ha enormt dyktige folk som jobber med helse og fysioterapi og alt mulig annet. Det kan fortsatt bli knallbra. Eller i det minste bra, om man skal starte med å være justert, forlanger absolutt ikke mer enn bra. Men vil gjerne ha bra.