Legitimert

Det er veldig deilig å være tilbake på jobb, selv om det knappest går et sekund mellom hver gang kroppen sier Men KJENN på meg da! Nå drar vi hjem!

Det gjør vi ikke, vi jobber på, i all klukkingen fra seks radiatorer som nå plutselig fungerer men renner som spaavdelingen på et luksushotell. Det er som å ha seks åpne kraner. Det plager meg egentlig ikke, det er forholdsvis jevn lyd. Vi skal dessuten på julelunsj, jeg, kroppen og hodet, så det blir kort dag uansett. 

I går fikk jeg endelig henta det nye passet mitt, jeg har fått et par sms-er om det, men jeg har jo vært syk. I går etter jobb kjørte the Stig meg til politikammerset, og bra var det, for det var nærmest kolonnekjøring over parkeringsplassen bare, i stormen. Herre gud for et vær det var. Heldigvis hadde han fått på den andre vindusviskeren. For sikten sin del altså, det hadde kanskje ikke vært helt heldig å svinge opp foran politiet i en bil uten vindusviskere i stormen heller, men man kunne ikke se bilene på parkeringsplassen for bare vær så det hadde gått helt fint. Bortsett fra for oss. Som ville ha kræsja i noe. Men jeg mener, vi ville ikke blitt arrestert. Ikke før kræsjen i alle fall.

Inne på politikammerset er det sånn maskin der du skal trykke kølapp, sånn at de vet at det er noen i resepsjonen som vil ha hjelp, for den er ikke bemannet. Såklart. Det er tross alt 2025. Og den automaten virka like såklart ikke, jeg prøvde flere ganger, den sa bare like vennlig trekk kølapp så vi vet at du er her. Men det er heldigvis også en sånn QR-kode du kan skanne om du kommer uten å ha bestilt time, om du har telefon da, og det har jeg, 2025 og alt, men den QR-koden virket ikke, den førte bare til bad gateway. Da står det på et ark som siste mulighet en adresse til en nettside du kan åpne og melde din ankonst på, men den var ute av funksjon. 

Eh.

Noe har gått tapt med all denne teknologien, det vil jeg bare ha sagt. Tenk å bare kunne møte opp og få hjelp.

Så prøvde jeg å ringe det politikammerset jeg sto inne på, følte meg litt teit da, og så får du jo ni valg, som du må høre igjennom, og jeg valgte pass, men da fikk jeg vite at de har telefontid mellom ni og ti på torsdager. Så ble det lagt på.

SUKK.

Jeg ringte igjen, hørte gjennom alle ni valgene, og plutselig går det en dør opp til resepsjonen og en stemme sier Værsågod!

Og det var jeg såklart glad for, og forklarte at verken automat eller QR-kode eller nettside fungerte, men det virket ikke som det var noen overraskelse akkurat.

Og så fikk jeg pass og kunne forlate politiet men å finne bilen og The Stig på en parkeringsplass i full snestorm var heller ikke enkelt, når du har blitt sluppet av foran døra og parkeringen har foregått etterpå. Heldigvis fikk the Stig øye på en tvikroket skikkelse som brøytet vind mellom bilene, og kom og fant meg istedet. 

Ok, nå skal jeg kunste litt da. God helg!