Hvor mye er det greit å betale for å få lov å gå på jobb?
Målet er så klart å tjene penger. Det gjør jeg. Det er bedriftstøkonomi. Men som ENK er alle utlegg som kontorlokaler, kontorstoler, reiser, dopapir og datamaskin mine egne. Og så må jeg sørge for å ha råd til dette, med de pengene jeg tjener. Det er for eksempel derfor det er høyere timessats for freelanceoppdrag enn for fast ansatte. Dopapiret, og sykepengene man må legg av til selv. Pensjonen! Alt det der.
I det siste har jeg vært bort i to tilfeller der jeg forventes å gå inn med noe selv. Og når jeg reagerer på det vet jeg ikke helt om jeg muligens er litt for vrang.
Det ene er et oppdrag på en veldig stor festivalaktig greie, som får myyyye penger på statsbudsjettet, men som selv bruker lite av de pengene på kunstnere. men de vil ha kunstnere. Kurateringen setter de alltid bort til noen andre, sånn at det er en tredjepart (vent....andrepart? Jeg er vel tredjeparten) som må sitte å forsvare de latterlig små beløpene man har satt av de til som utøver kunsten. Og her kunne jeg vel bare vært grei? Og sagt ja, jeg fyller andre etasjen på galleriet med kunst for et honorar på 10.000 kr. Saken er at jeg har jo ingen direkte utgifter på det. Det er bare det at timelønna blir så lav. Men kanskje får jeg testet ut noen greier i et ganske fint rom, og jeg får reise og vært med på dette store eventet. Kanskje er det ok. Men jeg gjorde oppmerksom på at det var mye å be om for en lav sum. -Men har du ikke arbeidsstipend? var svaret.
Jo, jeg har jo det, men jeg har egentlig aldri tenkt at arbeidsstipendet skal betale lønna for de oppdragene jeg tar. At mitt arbeidsstipend skal gå til Festspillene i Nordnorge. Da blir det jo helt umulig å tjene over tretten kroner timen. De som hadde kuratoroppdraget og dermed var de som spurte var fra et naboland og kanskje er det annerledes der- jeg bare synes at den som ber om mye ikke skal lene seg på at noen andre finansierer det. Jeg kommer nok til å si ja. Men den der Men har du ikke arbeidsstipend fikk meg til å skvette litt. Skal man være litt ekstra grei om man har stipend? Jeg vet ikke. Kanskje?
Den andre situasjonen er et oppdrag der det er lite penger i prosjektet, og de andre kunstnerne befinner seg enten der prosjektet utføres eller en liten busstur unna. Jeg bor i gokk, og må reise lengre. Vi har blitt bedt om å dekke reisen selv, bortsett fra meg, som får dekket reisen til Oslo, og så må jeg betale derfra selv. Det synes jeg er fint at de har tenkt på. Bare at den summen jeg får ikke dekker reisen, og jeg enda må ut med en ekstra tusenlapp selv. Pluss to arbeidsdager i reise. Burde jeg ikke bare vært litt grei? En tusenlapp mer enn de andre må ut med, og et par arbeidsdager på reisefot, og ordne meg opphold og mat i Oslo klarer jeg jo. Jeg skrev likevel og sa at de andre kan jo bare møtes uten meg (enda en gang, det gjorde de forrige gang også), og så kan de bruke de pengene som da ikke går til min flybillett på å dekke deler av reisen videre fordelt på alle.
Jeg er kanskje litt vrang?
Jeg er kanskje også akkurat nå litt sliten og på underskudd etter akkurat å ha kommet hjem fra en kjeller i Tromsø, jeg burde kanskje svart i morgen, men tror kanskje jeg ville landet på det samme.
Spørsmålet er om jeg er der i karrieren at jeg burde gi litt mer. Akkkurat som når man er helt fersk og ingen betaler deg for noe. Er jeg der igjen? Burde jeg jobbet litt mer frivillig?
Sukk, jeg vet ikke. Det å si nei når kunstneren er den eneste i rommet som ikke får betalt, sitter litt i ryggmargen, kanskje litt for hardt fast noen ganger.
