I dag jobber jeg hjemmefra. Med den stoooore datamaskinen. Den som kan alt. Om den får ta det i sitt eget tempo.
Det er så stort generasjonsskille mellom datamaskinene nå at de ikke lengre kan dele utstyr. Jeg tenker stadig på å bytte ut den eldste. Men den virker jo. Osv.
I natt fant jeg ut at jeg vil ha en tuba. Det hadde vært fint.
Da sønnen begynte å spille trombone, fikk jeg tilbudet om å låne en, og så kunne vi spille sammen her hjemme, og spørsmålet kom også om jeg ikke ville begynne å spille tuba igjen og støtte skolekorpset litt. Jeg sa nei ganske fort, for jeg kjenner meg selv, jeg hadde bare begynt å øve seks timer om dagen.
Men i natt innså jeg at, nei, nå som den der tubaspillingen ikke kan bli til noe lengre, kanskje jeg kunne bare spilt for min egen del, og hatt det fint med det? Ikke seks timer om dagen, for hvorfor skulle jeg øve så mye? Tubaistkarrieren er et tog som har forlatt perrongen, og stasjonen er for den del også nedlagt, så kanskje nå, kunne jeg hatt det som en ting jeg gjorde bare for min egen del? En sånn der... hobby? Spilt litt i kjelleren?
Jeg har forsåvidt huset fullt av instrumenter som jeg allerede HAR, det er bare å ta frem, men tubaen er mitt hjerte nærmest.
Jeg måtte jobbe litt for å ikke stå opp og se hva som lå ute av brukte ess-tubaer på finn.
Da jeg var ung og lovende og bare hadde lånetuba fra kulturskolen, var den tubaen folk mente jeg burde ha en tuba til 64.000. Man kan sikkert legge på 100.000 i dag, men, nå er jeg jo ikke noe flink lengre. Jeg trenger ikke en bra tuba. Jeg trenger bare en tuba som ikke er dårlig.
En av grunnene til at jeg ikke har tatt opp tubaen før, bortsett fra at jeg ikke har en tuba, er at jeg kjente at jeg vil ikke komme tilbake til tubaen og så måtte bruke masse tid på å få i gang de tingene og skalaene og tonesprangene som gikk helt automatisk før. Jeg ville ikke være dårlig, jeg orka ikke den nedturen. Men nå er jeg jo dårlig! Jeg kan godt være dårlig! Jeg trenger aldri å bli god igjen! Herregud for en lettelse!
Ved frokostbordet i dag sa the Stig at jeg kunne jo høre med kulturskolen om jeg fikk leie en tuba. Før jeg kjøpte noe som var dyrere enn en ny mac. Og det er jo sant. Sønnen fikk helt angstpåslag da han hørte hva jeg hadde tenkt å kaste bort penger på, han tror muligens vi har dårligere råd enn vi har. I dagslysets klare skinn tenker jeg kanskje også at jeg skal pakke opp noen av alle de andre instrumentene og bare spille litt, men det er tuba jeg vil ha.
Jeg vil ha en tuba.
