Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistring blant befolkningen over at man måtte søke Finnmarkskontoret om å få bygge sitt eget hus, og at Finnmarkskontoret, som besto av søringer, skulle bestemme hvordan husene skulle se ut og være utformet.
Til Kåfjord byggekontor
Olderdalen
for det förste.
Du treng ikke gjöre merksamt til meg at jeg skal kome i beröring
med husbanken, for jeg vet hva jeg gjörer.
For det annet. Vil jeg ikke være statens slave. Finnmarkskontor skal
betale til meg resten av min krigskade. Så snart fanen kan hoppe.
Og give resten opi faen bygge eller ikke, for jeg er ingen sukker-
töigutt som det går an å låke for for vi er blitt låka nok för.
Og de kan kome hva dagen som helst, og ta denne sjit helvedes kåken
for jeg vil ikke ha noen gauking av Finnmarkskontor.
Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaræt pæng.
Betal ut det som hörer til meg, og resten skal holde snuten deres.
Anton Sjåbakken
Samuelsberg
Aldri helved jeg går med på at betale 2700 for det kåken
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En liten liten ferie hurra, helst en hel, tar det jeg får
I morgen drar jeg til Berlin. (Det vil si, i morgen drar jeg til Oslo, sover der en natt, og så drar jeg til Berlin dagen etterpå, for det h...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
På et tidspunkt ca midt på arbeidsdagen orket jeg ikke sitte å høre på den ødelagte vifta som gikk kadunk kadunk, pluss et toalett som hvine...
1 kommentar:
Denne er klassisk. :)
Er sen med å kommentere, men søkte på Anton Sjåbakken og traff denne bloggen.
Legg inn en kommentar