Gravlys, lys og mørtna

Jeg er ikke så ofte på pappas grav. Før ville jeg ikke, nå kunne jeg tenkt meg å være der litt oftere men den er så langt unna. Men i går var vi på kirkegården for å legge blomster på grava til pappaen til the Stig, det er to år siden han døde. Og pappa ligger rett i nærheten så da gikk jeg etter en stund og tente et lys der og. Og la merke til at noen har vært og forsynt seg av gravpynten. Det sto en høy metallblomst der, det er en veldig liten grav så jeg har satt opp den og en lykt for at vi skal klare å finne grava når sneen er kommet. Blomsten er det eneste man ser om vinteren. Og nå har noen vært og tatt den.

Folk altså. Jeg liker dem ikke. 

 

I går før vi skulle på kirkegården var vi rundt og lette etter sånne mega packs med gravlykter. Og jeg hørte meg selv si at vi må ha en big pack og det hørtes ganske trist ut. Men sånn er det jo. Gravlys er forbruksvare i mitt hjem.

Nå går sola snart ned for vinteren. Det er vel i overimorgen kanskje, men det er så overskyet nå at jeg tror vi har sett det siste til den. Til helgen skal vi henge opp utelysene. Og kanskje kommer snøen også snart, bakken er stivfrossen, men det er bare glatt og mørkt. Jeg vil ikke henge opp utelys før sola har gått ned, jeg vil liksom at sola skal vite at vi setter pris på den så lenge den er her. Og så, når den ikke lengre kan se det, henger vi opp lys mot mørket.

Jobbelijobb!

-Skal vi leke jobbemanna? pleide sønnen min å si da han var mindre. Nå er det sannelig lenge siden jeg har lekt jobbemann, eller dame som er mest nærliggende for meg, men nå er det verken plutselig fridag eller desibelproblemer så da er det jo bare jeg selv som står i veien for en produktiv dag så her sitter jeg på atelieret og fryder meg. 

I går var altså forsikringsmannen hos oss, og hadde noen føringer for snekkermannen, som er bra, for vi har kommet litt utav det med snekkermannen, han er veldig trivelig men nå har det vært så mye styr så det føltes ganske trygt at noen andre sier noe om hva som bør gjøres når man ikke lengre stoler hundre prosent på det snekkermannen sier (som forsåvidt hadde kommet med samme forslag, så det er sagt, han hadde rett). Forsikringsmannen mente snekkermannen burde få litt fart på det, og det er bra, for snekkermannen har sagt at han ikke har tid før til våren, som i hans tilfelle da vil bety sommeren, som blir til høst, og da har det kommet vann inn i taket i to og et halvt år og jeg kan ikke forstå at det er bra for en bygningskonstruksjon.  

Nå er det altså en slags fremdrift i det prosjektet, som er bra. I det minste. 

Og så våknet vi i morrest av at det var så saaaaaatans varmt over alt og der vi hadde gått og lagt oss i Normal Innetemperatur Minus, våknet vi i innetemperatur Saltørken Pluss, og det betyr at fyringsanlegget har gått gaiken IGJEN, så der er det ikke framdrift, bare bakdrift, og problemet er, bortsett fra det åpenbare problemet, at man ikke helt vet om dette skal fikses av en rørleggermann eller en elektrikermann. Men fyringsanlegget står og jubler på 80-90 grader og det skal vel stå på rundt 40, så ingen er fornøyde og de som bor i huset er nervøse, og kanskje blir dette året da vi river ut hele anlegget og erstatter det med panelovner. Etter  åha brukt penger på å bytte pumpe, ventiler, termostater og så videre.

Vi har snakket litt om å ikke kjøpe julegaver til hverandre, men heller unne oss noe felles, og da står det litt mellom panelovner, takkonstruksjon på loftet eller å rive en vegg i yttergangen og gjøre den mer funksjonell, men da spør jeg, mine damer og herrer, er det det man vil ha i julegave: en masse helsikkes arbeid og huset fullt av handtverkere? Nei det er det kanskje ikke. 

Jobbemanner nei takk. Eller jo takk, men nei takk til administreringen av dem og etterarbeidet med å ta tak i alt de har gjort feil. Og nei takk til å bygge ny gang selv forkledd som en form for gave. 

Vi kanskje skal kjøpe oss en gulvmatte heller. 

 

Det er ikke helt enkelt å sitte der matt og varmirritabel i saltørkenen sin og dra på seg ullgensere og overtrekksbukser, det er egentlig det siste man vil legge til i miksen, men det er et stykke å gå til jobb og det blåser kaldt over moloen, bortsett fra i dag viste det seg, for det er 4,5 plussgrader, speilglatt, steinhard is med vann på, og strødd på bilvei men ikke fortau, så takk til den som oppfant brodder og gjorde dem tilgjengelig for et bredt publikum.  

Og takk til kaffemaskinen på jobb, som jeg ublygt forsyner meg av etter å ha vært utsatt for forrige ukes EVENT. 

 

Sånn. Da skal jeg jobbe litt.

Falt inn i fridager

Jeg har litt uventet havnet midt i en langhelg. Først måtte jeg jo ta fredagen fri pga desibel på arbeidsplassen, og så var det heisann hoppsan plustelig planleggingsdag på skole og SFO på mandag. Og i dag da? I dag kom forsikringsselskapet innom klokken ni for å sjekke hvor dårlig det egentlig står til med taket som det har kommet vann inn i siden mars 2021. 

Vi fant vel egentlig ikke ut av det. Men forsikringsmann hadde endel føringer for hvordan snekkermann skal gå frem i sitt fjerde forsøk på å rydde opp i det så det var vel positivt på sin måte. 

Og så kunne jeg ha gått på jobb. Og det gjorde jeg ikke. Fooooor....rutinen var brutt. Eller jeg vet ikke. Jeg har ikke noe enormt behov for en hjemmedag. Men kanskje deter litt delig med en hjemmedag en dag man ikke behøver det. Jeg tar jo ikke fereie som vanlige folk, så det kan jo være greit å passe litt på, hvodan det nå er meningen at man skal gjøre det. 

I dag har jeg lyst å veve. Jeg har en hovlevev jeg håper jeg drar frem på noe tidspunkt, jeg burde egentlig hatt den på jobb for det er så greit avbrekk, og så burde jeg renne helt nye skalleband til stesøstra mi og en ny veskerem til meg selv. 

Vi får se. Plutselig er klokken tre og man sitter fortsatt i pysjamas og piller på mobilen. Det er det som er med fridager, de styrer seg selv.

Småløgn

Åkei det var ikke helt sant. Jeg var like sur, men jeg syntes det var litt pinlig. Men NÅ. Nå er jeg litt mindre latent rasende.

Hmpf

 Åkei jeg er ikke like sur i dag.

Når Kirkenes ikke leverer

I dag er jeg sur for tusen grunner. I utgangspunktet var jeg litt sur fordi det ikke gikk an å dra på jobb, ihvertfall ikke for å jobbe der, det hadde helt sikkert gått an å være der for å sitte med hørselvern på og spise boller, men det var nå ikke det jeg ville da.

Så vi bestemte oss for å dra til Hesseng for å bruke gavekortene vi fikk i april når nå jobbing var utelukket for oss begge uansett. The Stig vil ha skisko, og egentlig jeg og, men når skisko koster FEMTUSEN kroner er ikke det noe begge kan få i samme kalenderår så jeg taper mine med lerretstape et par år til tenker jeg.

Og uansett hadde de ikke i størrelsen til the Stig. Og ikke ante de når de fikk inn. Før jul? Etter jul? Hvor ofte skal man dra til Hesseng å/og sjekke? Hvorfor har ikke en nordlig sportsbutikk skisko når det er vinter i nord? Og ikke var det så lett å få hjelp heller for som ganske vanlig er her i byen så skjønte ikke hun som jobbet der egentlig hva vi sa, og jeg skjønner at det må være vanskelig å ha en jobb der du ikke skjønner hva som blir sagt til deg, hele dagen, men det er også ganske slitsom som kunde å ikke kunne forvente seg hjelp fordi du vet at den som skal hjelpe deg ikke skjønner hva som foregår og /eller blir sagt.

Og da dro vi for å lyxa till det lite med lunsj på Johnnys lunsjbar, eller Johnny's Lunsj bar som han selv foretrekker å stave det, siden vi uansett hadde tvangsfri, men har du sett, der var det utsolgtfor det vi egentlig ville ha, og hun som jobbet der skjønte ikke helt hva vi sa osv, så da dro vi for å hente mine nye lesebriller på Synsam, og jeg var egentlig litt overrasket over at de kostet over fem tusen, men så innså jeg at da de bare spurte Oghvilkeglassilduha? Sikkertdemduharideandrebrillene? da jeg bestilte dem, da var det egentlig et lurespørsmål, for jeg har hatt veldig dyre spesialglass i de vanlige brillene mine, for å slippe å også ha lesebriller, som optikeren mente jeg burde ha nå, men det husket jo ikke heg for det er fire år gamle briller, og det er noe med Synsam, jeg føler meg alltid lurt der, men nå har jeg lesebriller til over 5000 da, og jeg merker overhodet ikke noe forskjell, men jeg vet også det er litt tidlig å konkludere etter en halv dag, så la gå, uansett, i historiens kronologi er jeg akkurat ferdig på Synsam og går på Cubus for å kjøpe votter til en syvåring, og, pent oppdratt som jeg er, står jeg i kø som jeg skal, men alle er ikke like pent oppdratt og DET VERSTE JEG VET er folk som sniker i køen, og det nestverste er butikkansatte som lar det skje, og jeg ble høymælt og gikk fra varene, men jeg burde jo marsjert etter den eldre damen "som måtte ha longs til han Lars" og butikkdamen og røsket tak i fru Lars og snudd henne rundt og sagt HØR HER FJESKKJERRING! KEM SIN TUR VA DET! BARE SVAR FOR DU VET DET GODT! og det var ikke noe vits å beklage seg til betjeningen over behandlingen, for de skjønte ikke helt hva jeg sa, så nå sitter jeg her og angrer på at jeg ikke bare maltrakterte køsnikeren verbalt, 

og så fikk jeg mail fra snekkeren, som nå to ganger har lovt å få noen andre til å ta oppgaven men nå hadde en fjerde måte han selv kunne fikse det på, 

og så har jeg prøved å bruke lesebrillene litt mer og har vondt i hodet, 

og jeg har kommet igang med fysioøvelsene igjen etter å ha vært syk, og det er nå rart med det men jeg har alltid mer vondt i knærne når jeg gjør styrkeøvelser enn jeg har når jeg ikke får gjort dem, men akkurat det kan jeg kanskje ikke laste Kirkenes for da, 

men, åeh, og ikke aner jeg hvordan det er meningen jeg skal bli blid igjen noengang heller.

Jeg er grei

Det er liksom et mål i livet. Å være grei. At jeg klarer, alltid, å ikke være den som ødelegger dagen til noen uansett hvor vel fortjent det føles det og da. For man vet jo ikke.

Jeg synes det går sånn passe. Jeg klarer fint å være grei, men det fører til at de jeg er grei mot - de som det føles mest rettferdiggjort å ødelegge dagen til, der og da,- ofte utnytter dette. For det er de som er drittsekkene. 

Eller ikke alltid drittsekkene, men kansje de som trenger det mest. Eller de som er minst vant til å ta hensyn. Og så videre. Forskjellige folk.

Nå sitter jeg her og er grei, har åpent studio på en konferanse som overhodet ikke har noe med meg å gjøre, og hadde noen fortalt meg at at de skulle plassere et PA-anlegg rett utenfor døra mi så jeg måtte stå midt inne i lyden fra folk jeg ikke ser men som stotrer ivei på hakkete engelsk på en scene rett utenfor mine blendede vinduer, uten pause i to dager, uten ørens lyd og hjertets fred i to sekunder på rad, så hadde jeg kanskje sagt at da får de vel betale for to tapte arbeidsdager? Sånn ble det aldri.

 

En annen jeg føler jeg er grei mot er snekkeren min, som jeg forsåvidt har en grei tone med fordi han forsåvidt er en grei fyr, men som jeg føler mer og mer har gjort et skikkelig kukstøkke med arbeidet med huset mitt, og det er jeg som sitter igjen med skjeggete postkasse for jeg har forsåvidt forsåvidt vært ganske grei. Nå har jeg hatt vann i taket siden snesmeltingen 2021 og selv om snekkeren forsikrer meg om at det ikke gjør noen egentlig skade, så kjenner jeg jo mer og mer at det ikke nødvendigvis er noe jeg skal stole på. Bare sånn der av mitt gode hjerte liksom. 

Og vann bak foringer, og en veranda som har ramlet ned av veggen. 

Nå har han reparert det utette taket 3 ganger og det kommer fortsatt vann der det ikke skal være, og jeg kan jo heve kjøpet...men jeg vil jo være grei med folk.

Og så vil jeg at folk skal være grei med meg. 

Jedorias altså.

Edit: nå kom det en fyr inn på atelieret bare for å snakke i telefonen sin. På mitt atelier. Der jeg prøver å jobbe.

og HEPP

For dere som sitter og lurer på om det er ENDA mer av det samme, så neida, i dag er jeg på jobb. Og jeg har jo, for hvilken gang må Metusalem vite, vært så irritert på meg selv i det siste som har hatt så lite fres på atelieret men se der, nå som jeg er ferdig med å være syk jobber jeg som vanlig. 

Jeg skjønner aldri når jeg brygger på noe. Jeg tror alltid det er normaltilstand.

Her på atelieret, eller ikke HER inne da, på huset, gamle sykehuset, skal det være noe event og de har prøvd å freshe det til litt med blått lys overalt og man cave-bonanza i alle kroker. Som er det du får når du bruker fraflyttede sykehusmøbler til å lage små koselige miljøer.

Jeg har sagt ja til å ha åpent atelier men jeg har også sagt at jeg går hjem når jeg ikke gidder med/ hvis det ikke går an å jobbe. De prøver å vinkle det dithen at det er en kjempefordel for meg å få vist meg frem men jeg sa rett ut at dette gjør jeg for å vær grei. Tror ikke det er så mange kunsthallsjefer og gallerister i gründermiljøet i Finnmark.

I morgen altså: grei. Så får vi se fredagen.

Enda mer av det samme?

I går følte jeg meg temmelig pigg og shaina kjøkkenet som har lidd under énforeldrestyre, i dag var planen å komme meg på jobb men nå ligger jeg her i sofaen da. 

Jeg føler meg ganske pigg, så gjør jeg noe, så føler jeg meg temmelig upigg.

Jeg tenker også at det er ganske sjelden jeg har det som nå, det er ikke noe som MÅ gjøres, så jeg får bare ta disse dagene her da. Det er ikke noe stress. 

Bare litt kjedelig. Jeg holder fortsatt på med sesong én av game of Thrones, men i dag skal jeg også prøve å komme meg en liten tur ut av huset, det må da være mulig. 

Og så skal jeg sende én faktura, det var gårsdagens plan, men har du sett, der gikk hele gårsdagen uten at det ble gjort, og det er ikke fordi jeg er så urimelig syk, det er fordi jeg er så urimelig lat. 

I dag skal jeg prøve meg på mindre urimelig lat og i morgen skal jeg prøve meg på jobb.

Fortsetter litt til med det samme.

Ja men det er jo ikke så fryktelig interessant å skrive om å være syk.

Ikke å lese om det heller egentlig. 

Jeg er sliten og slapp og orker ikke gjøre så mye. Om jeg gjør noe blir jeg kjempevarm i evigheter og anpusten som en belg. Jeg har ikke egentlig noen symptomer på noe som helst, jeg er bare ubrukelig. Og varm. Og alt klør. Og jeg har kort lunte. Og har lyst på vin.

Jeg har sett litt av House of Dragons men ærlig talt. Så nå har jeg begynt på Game of Thrones igjen. Den har jeg jo sett før så da kan jeg jo bare spole over alle de ubehagelige scenene. Perfekt måte å se serier på. 

Og det er mulig det med vin er en bivirkning av å se GoT for fader ullan som de drikker. Jeg orker ikke egentlig drikke vin. Men om kvelden får jeg lyst på én liten veldig kald øl. Og så vil jeg ha marsipankake men det er det ingen som har kommet med. 

Jeg har muligens bittelitt vondt i halsen som gjør at jeg klassifiserer dette som "forkjølelse". 

Jeg har ingen overhengende deadlines som gjør det stressende å være syk. Jeg har en familie som er bittelitt lei av at jeg enten er bortreist eller syk, men jeg synes det er en overdrevet påstand. Jeg har mange adre tilstander. Snart frisk nå, så blir alle bittelitt mer fornøyde.

a HAH!

 I går begynte jeg på et inlegg om hvor helt hinsides trøtt jeg var og at det eneste jeg egentlig ville gjøre var å plukke måsegg (ikke sesong, liker ikke måsegg) og at jeg egentlig var for trøtt til å være på jobb og hvorfor går man da på jobb når man er selvstendig næringslivende uten en deadline, men så begynte det å demre for meg at hele denne opplevelsen av verden rundt meg og meg selv i den egentlig hang sammen med at jeg var i ferd med å bli syk, så da gikk jeg den halve timen gjennom blåsten for å finne en seng å legge meg i og der har jeg vært siden.