Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie?
I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet hadde klumpet seg rundt armene. Jeg tenkte jeg kanskje kunne prøve å tromle den. Den var brun. Jeg kler ikke brunt. Da jeg våknet var jeg ganske glad over at jeg jo har en dunjakke, og så kom jeg på at jeg kjøpte jo en fantastisk dunkåpe i fjor, faktisk fin på ordentlig.
Jeg har jo gruet meg til vinteren siden våren kom, nå er det enkelte gule blader på trærne og temperaturen har sunket. Det betyr jo egentlig bare at vi bor i Nord-Norge, men kroppen sier høst. Kaldt. Høst. The Stig sier at det er enda to måneder til snøen kommer, det har han jo rett i. Men, kaldt. Høst.
Jeg bruker min lille kontortid (ferie, ikke sant) til å prøve å kontakte sas. Det er fryktelig fryketlig vanskelig, men det er uhuhuhuuurettferdig at de skal oppføre seg som de har gjort osv. Jeg får mindre angst&beven når jeg kontakter SAS enn når jeg kontakter NAV. Kanskje fordi det er en mindre viktig del av livet. Men begge gjør det så vanskelig å komme i kontakt med dem at det blir galt på kundesiden, og dette er for å spare penger.
Jeg tror at det med NAV er litt sånn at jeg faktisk føler at jeg har gjort noe galt. Kanskje jeg ER frilanser? Kanskje jeg har krysset av feil en plass? Kanskje jeg har gjort noe ulovlig? Det er jo helt grusomt!
Jeg tror faktisk på alvor at jeg uforvarende har gjort noe som strider mot loven, når jeg gjør NAV oppmerksom på virkeligheten i min økonomiske situasjon. Det nytter ikke å fortelle meg selv at det også kan være at jeg har helt rett.
Sukk. Jeg kan være litt vanskelig å ha med å gjøre. For meg selv.
Alle andre synes så klart jeg er en vårbris, så har vi det notert.
Nå har jeg kommet i kontakt med en agent på SAS. Min tredje i dag. Jeg vil ha eurobonuspoengene for den turen som SAS kansellerte, og der jeg ikke kommer til å få pengene tilbake. For da får jeg sølvkort. Og det er praktisk. Jeg ser ikke for meg at det kan blir noe annet enn computer says NO. Men jeg klarer ikke å la være å prøve. For jeg har jo betalt for turen. Jeg tror ikke egentlig dette er mot loven. Jeg har bare litt hjertebank. Puls 80, mot normalt 60. Dette klarer jeg. Eller, jeg må liksom, når ting ikke er rett.
Tenk om det kunne vært sånn at man kunne lånt en ny kropp med en annen hjerne når man blir litt lei av seg selv, bare for en uke eller to innimellom?
Det kunne vært litt deilig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar