Når man er veldig trøtt, og det er man jo ofte, sikkert fram til ungen kommer i førtiårskrisa, kan man, jeg mener jeg, altså jeg kan bli veldig i tvil om det nå var en gutt eller jente jeg hadde?
Han heter Jendor. Han er en gutt. Men i trøtthetens dypeste tåkedaler tenker jeg ofte "hun".
Og så korrigerer jeg meg selv og tenker "nei HAN!" Nå har jeg gjort det så ofte at jeg har begynt å tenke "nei han! Nei nei HUN!"
Vanligvis har jeg kontroll på det. Det er bare litt tøvete når reptilhjernen har tatt over og det er ganske ofte for tiden.
Jeg tror forvirringen kommer litt av at jeg hadde en lillesøster som var så mye yngre enn meg at hun liksom er mitt livs første beibi. Hjernen har blitt preget, som en annen gåseunge. Beibi=Solveig.
Jeg har ikke klart å tenke meg fram til dette selv, men en gang vi var ute og flydde og Jendor kom til å sparke en danske, sa jeg "nei men Solveig!" og der forsnakket altså hjernen min seg litt men jeg var snar å legge to og to sammen med det lilel jeg haded tilgjengelig av hjernekapasitet der og da, og tror altså selv at jeg har løsningen på forvirringen.
Det betyr ikke at det er slutt på forvirringen. Bare at jeg vet hvorfor den er der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar