Sahtan så suhr jeg var i går. I HELE går.
For tusen ting og ingenting.
Det kuliminerte i et forsøk på å gå på en åpning på et kunstmuseum, her i denne provinsielle amatørbyen. Hvem har hørt om en åpning som er stengt? Jeg er nå kunstner, jeg da. Jeg har nå vært på endel åpninger, jeg da. Og skriver man i invitasjonen at åpningen er fra seks til åtte så stenger og låser man ikke døra kvart over seks! AMATØRER!
Jeg har sett bildene. Jeg ser de har satt utover stoler og har et lite podie. Det var taler og musikalsk innslag. Det kan godt være taler og musikalske innslag! Men folk skal få gå rundt fritt og se på kunst! Sludre litt med hverandre. Drikke litt vin eller mozell. Se på kunst. Man skal ikke lukkes inn i et lite rom og sitte på rad på stoler og se fremover og være på SKOLEN, for satan! Det er ikke åpning!
Og! Åpning er ikke STENGT!
Og så fikk jeg en mail, om utstillingsdesignen til en utstilling jeg skal være med på, og der jeg trodde jeg og teknikeren var ferdig snakka og hadde løst og avtalt alt, kommer det nå en kurator og bare jeg snakka med teknikeren, det koster 5000 å lukke veggene, blablabla, penger, blabla, og jeg bare HVILKEN JÆVLA LUKKET VEGG! Man må jo ikke sende mail om man ikke vet hva man prater om!
Og så er jeg fri for papir. (Det heter faktisk å være fri for, tenk). Og jeg har skrevet etter mer.
I mellomtiden fant jeg meg noen ruller med noe japansk rispapir tror jeg, som jeg fikk da en kompis skulle flytte tilbake til Japan. Det er visstnok veldig dyrt papir. Som jeg tegner på. Eller så er det veldig billig, for brått begynte jeg å lure på om jeg muligens tegner på omslagspapiret til rispapiret? Er det to typer papir i rullen min, eller er det ene omslagspapir? Hvordan skal jeg vite det?
JEG VIL BARE KASTE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar