Den jeg er for tiden

Datamaskin, 22.000, spart i et år, er ikke lengre å få i butikken, legger den igjen i garderoben i barnehagen til Nore. I hylla til en fremmed unge.
Nøkler, matpakke, tar ikke med på jobb. Går hjem og henter nøkler men glemmer matpakken en gang til.
Kunst, et halvt års produksjon, glemmer forskjellige steder på Værnes.
Pengbok, uvisst hvor den var, fikk låne penger av kompis jeg tilfeldigvis traff på da jeg var ute på en nesesprayanskaffelsesekspedisjon.

Heldigvis dukker alt opp der jeg gikk fra det.

I dag: Glemt matpakken.

Ingen kommentarer:

-men også sin egen største ressurs!

Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...