I morgen drar jeg til Stockholm.
Jeg gleder meg så jeg drømmer om det om natten.
Jeg gleder meg faktisk veldig til å handle, beskjemmende (en avart av beklemt, beklemmende, sannsynligvis eget oppfinning) nok. Og så gleder jeg meg til å treffe flokken min. Og så gleder jeg meg til å reise dit med mamma. (Dette var ikke i prioritert rekkefølge altså)(Tror jeg)
Det holdt på å ikke bli noe av, for i det jeg leverte stipendsøknadene (minus samene som har trøbbel med serveren) ble jeg sylte forkjølet. Som i sengeliggende.
Men jeg tenker som så at toppen av en forkjølelse varer sjelden mer enn fire dager, i morgen er fjerde dagen, da skal jeg bare sitte på en flyplass, og så må jeg jo bli frisk. Så jeg drar.
For FADER ULLAN som jeg har fortjent denne turen. Ja, det ordet bruker jeg faktisk!
1 kommentar:
Kos deg! Det er deg vel undt! :)
Legg inn en kommentar