Prokastineringslogikk

Da jeg begynte å skrive søknader regnet jeg med at det ble lite blogging fremover.

Jeg kjenner meg selv dårlig.

Jeg har blogget som aldri før. Det er så KJEDELIG å skrive søknader, herrejedorias. Skrive, skrive, lese, skrive, og så ser jeg jo ikke skarpt med de nye brillene, hvilket vanskeliggjør det hele, skrive, se på bilder. Redigere bilder herreJEDORIAS så kjedelig det er å redigere bilder. Og ikke ser man skarpt. Fotografen sa jeg måtte skrive ut alle bilder jeg vurderte å ha med, jeg har strittet i mot, for sant, arbeid, men det er jo dette som er jobben min og som vanlig hadde han rett, det var lurt. Mye lettere å gjøre det sånn. Tar lengre tid. Blir bedre.

Men ikke visste jeg at paletten min var pastell?









Nå har jeg brukt like lang tid på å skrive dette innlegget, finne bildet, laste det opp, vende det 90 grader, og legge det ut, som jeg ville brukt på å lete frem en bedre versjon av det bildet jeg fant ut jeg trengte en bedre versjon av. Og det er omtrent samme type arbeid.
Gjør heller dette, jeg.




Ingen kommentarer:

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...