Tilbake i sporet

I dag kan jeg godt være samtidkunstner igjen. Men det er ikke en veldig lett jobb. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjentar det til stadighet, tror jeg at alle tror det er kjempelett? Kanskje? Jeg aner vel ikke hva folk tror! Jeg tror de fleste både vet og bryr seg veldig lite om hvordan hverdagen på kontoret til en kunstner er.

Jeg bryr meg, da.

Men nå var jeg kanskje ikke "de fleste".

Ingen kommentarer:

Teller ikke

I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...