Tilbake i sporet

I dag kan jeg godt være samtidkunstner igjen. Men det er ikke en veldig lett jobb. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjentar det til stadighet, tror jeg at alle tror det er kjempelett? Kanskje? Jeg aner vel ikke hva folk tror! Jeg tror de fleste både vet og bryr seg veldig lite om hvordan hverdagen på kontoret til en kunstner er.

Jeg bryr meg, da.

Men nå var jeg kanskje ikke "de fleste".

Ingen kommentarer:

-men også sin egen største ressurs!

Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...