I morgen begynner Jendor på skolen. Det er nytt for alle. Jeg håper det blir fint, her har man jo ikke noe valg, man får bare henge med. Vi framsnakker skolen, tror jeg, men det er nok litt grugleding på gang. Jeg lurer mest på hvordan det skal gå når de spiser lunsj halv ti og er på skolen til halv to. Jeg har en unge som er skapt som meg, blir blodsukkeret lavt, blir lunta kort. Sukk. Halv ti. En time etter skolestart. Framsnakk, framsnakk.
Han er klar for å lære, mindre klarfor å vente på tur. Men sånn er det nok for alle. Han er nok ganske klar for nye konstellasjoner etter en litt begrenset omgangskrets i barnehagen under koronaen.
I går var vi ute og fiska sei og i dag var vi ute og plukka blåbær, etterpå hadde vi besteforeldre på middag med seien til hovedrett og blåbær til dessert. Jeg vet det er banalt, men jeg kjenner en sånn egen tilfredstillelse når vi spiser det vi selv har fanget og plukket. Når jeg omgår leddet jobbe-få penger for jobb- gå på butikken med pengene- handle mat noen andre har solgt til butikken og fått penger for- bære hjem.
Jeg fikk jo ikke plukka multer i år så da jeg sto bøyd ute i blåbærlyngen kjente jeg at noe som var feil ble rett. Det har vært litt for lite av at det som er feil blir rett etter at jeg flytta hjem, det er det som er greia med katastrofer, de tar så enormt mye tid og plass, det er ikke tid til noe annet.
Nå skal jeg forberede til skolestart. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva som kreves. Jeg glemte å bade barnet, og ransel har vi jo fått av skolen. Penal (pennal? nei....?) av mormor. Jeg har funnet fram rene og hele klær. Resten får kanskje være opp til Jendor.
Jeg har en sånn høstfølelse av at nå begynner det, igjen, en følelse jeg ikke har hatt siden jeg selv studerte, som arbeidsmenneske har det aldri vært nystarter på året, det ruller bare på, avogtil tar man ferie, ofte ikke, hu hei.
Det er faktisk en ganske deilig følelse. Nå starter det. Som om man rekker noe man ikke rakk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar