Nå er vi tilbake i gokk. Flykapteinen sa det var 5 grader i Kirkenes og ingen leet et øyelokk. Han tulla, det var 9. Mye bedre. Nå har vi tatt hurtigtest (svar om 1-3 dager, i motsetning til som sist da det var vanlig test og tok fem dager) fordi vi er ansvarlige medborgere og gjør som kommunen sier om folk som har vært i Oslo, og ellers generelt som samfunnet forventer av oss. En som ikke gjorde som samfunnet forventer av oss var hun som satt på samme seterad. Jeg vet ikke om hun hosta eller spydde eller hosta så hun spydde, men ett av tre og hun var bleik og dårlig og ville ikke ha på seg munnbindet. Hun fikk påpakning av flyvertinnene en milliard ganger, ta det på, ha det over nesen også, ta på munnbindet, hei, ikke bare ha det hengende fra øret, hei, du, ta på munnbindet. Mora satt og snakka i telefonen under både take off og landing så hun gjorde ikke som samfunnet forventet med tanke på flymodus.
Og da vi landet og fikk beskjed om å gå av etter setenummer så vi skulle klare å holde avstand, spratt bare folk opp og gjorde som de ville, men det er nok akkurat som samfunnet som jeg kjenner det her forventer. The Stig sa, jeg føler meg så svensk akkurat nå. Men ikke svensk nok til at han sa ifra. Fader jeg savner Sverige. Å si ifra til sine medmennesker. SÅNN vil vi ikke ha det. Vi har regler for sånt! Men gokk, alle bare brøyter seg frem og snakker i telefonen og hoster på folk.
Det skal nevnes at det nok ganske tidlig gikk opp for oss at det ikke fantes noe felles språk kommunisere med med verken de som satt foran og luftet nesene utfor munnbinet eller de som hostet og prata i telefonen. Men hadde man villet hadde man klart å fått sagt ifra.
Jeg er en konfliktsky lutheraner.
Jeg er en ferdigferiert konfliksky lutheraner som alt i alt har hatt en veldig fin ferie på en balkong på Carl Berner. Og omland. Vi har vært på museer og i reptilpark og artige butikker og tatt t-bane og trikk og tog og buss. Ikke fordi vi skulle så langt avgårde, men Jendor liker å ta ferdes med infrastruktur. Det kan man fort bruke en formiddag på. (I ettertid ser jeg at vi også har vært flink å holde oss unna stasjoner der man blir skutt, men vi gikk jo faktisk sjelden av, så sånn sett var det ganske trygt.)
Nå er jeg ern ferdigferiert konfliktsky lutheraner som er tilbake på jobb, jeg har noen punkter å ta tak i men roter meg ikke inn i sånn listeregime igjen, og om kun et par dager stenger SFO og har planleggingsdager inn i evigheten, så det gjelder å være effektiv så nå skal jeg finne ut av hvordan man er dét.
Hepp!
2 kommentarer:
Jeg er også tilbake på jobb nå, og ble umiddelbart demotivert og mentalt sliten ved ankomst. Vi var nemlig en vakt i manko, og denne sommeren har vært helt jævlig for det har vært helt HINSIDES mange vakter som plutselig må dekkes og ikke alle blir dekket og da må vaktene bare klare seg som best de kan.
Og ditt nevnte t-banestopp hvor skudd ble skutt, var mitt faste t-banestopp da vi bodde i Oslo. Dét og neste stopp, for vi bodde liksom litt midt i mellom avhengig av om vi skulle til byen eller hjem. Kjente at jeg var litt glad for at vi er sørlendinger nå.
Det var faktisk bombetrusel på vår stopp i Stockholm. Jeg lurte på hvorfor det var så tomt der.
Helsevesenet alstå. Nå føles det som om det har litt å gå på før det er i vater.
Legg inn en kommentar