Det er jo ganske mange år siden sist jeg sov hos mamma for nå bor vi jo i samme by. Tidvis. Når hun ikke bor i Oslo da. Som jo er større deler av året. Og her hender det jo at jeg sover. Som nå, når jeg er på ferie og låner hennes leilighet.
Før, da jeg kom hjem til jul og bodde hos mamma eller pappa så var det alltid et problem med dynene hos mamma. Samedynene, om dere husker. At man alltid endte opp med en dyne som nådde fra krageben til ankler, og jeg fatta aldri hvor de fikk tak i samedyner, for vi kjøper jo varer og gods akkurat de samme steder som annet folk, men mamma hadde liksom klart å få tak i disse bittesmå dynene som passet bra til den delen av familien som var litt mindre arisk disponert, og det gjelder altså ikke meg, som i et samisk perspektiv har strekt meg i været som en bønnestengel og alltid lå og strakk på de der dynene hele natta og enten frøys på føttene eller skuldrene.
Og så slutta jeg i en naturlig overgang å overnatte siden jeg skaffet meg et eget hus, så farvel samedyner.
MEN NÅ!
Hvor i himmelens navn får hun TAK I de der dynene? I OSLO? Hva er galt med normale dyner? Hvorfor må de være så korte? Kan en dyne egentlig være for lang?
Jeg fatter ikke.
Men jeg fryser på føttene og kragebena.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar