Før en sånn vev går i gulvet, kan den altså være verdt flerfoldige tusener. Etter, ikke så mye. Etter reparasjon, fortsatt ikke så mye. Men da kan den veves med.
Oioioioioioi
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Før en sånn vev går i gulvet, kan den altså være verdt flerfoldige tusener. Etter, ikke så mye. Etter reparasjon, fortsatt ikke så mye. Men da kan den veves med.
4 kommentarer:
Benlim? Sånt lim som stinker helt pyton - kanskje det er HUDlim jeg mener? Har for meg at det var noen kaniner involvert i tilmakingen - men tar forbehold, vi snakker sløydsalen på barneskolen her, i yngre steinalder. Men det MÅ jo la seg lime, det der??? Hilsen hun søringen (nåja, én av dem, sikkert).
(Fortsatt søringen her:) Måtte google etter forrige kommentar, og fant: https://www.maxmaling.no/produkt/hudlim-granulat-1-kg/
SITAT (ikke sponset, altså):
"Hudlim Granulat 1 liter er et miljøvennlig lim i perleform / granulat. Har kort tørketid, men kan løses opp igjen ved forsiktig bruk av en varmepistol. Hudlim er et veldig elastisk og sterkt lim som egner seg til oppussing og restaurering av f.eks. musikkinstrumenter og snekring.
Hudlim er det sterkeste limet av Hudlim, Benlim og Fiskelim. Hudlim er perfekt til å lime finer og tynne treplater ved bygging av gitar og andre instrumenter, seneforsterkning på buer, senesurringer på piler. LImet kan også brukes til liming av tre og tekstiler og som tilsetningsstoff i fremstilling av limmaling, kitt, veggspark og emulsjonsmaling.
Hudlim blir gjennomsiktig når den har tørket, misfarger ikke overflatet, får full styrke så fort den har blitt kald og fester godt til de fleste ikke fete underlag.
Påføring av nytt mykt og varmt hudlim på en overflate med rester av gammelt hudlim vil oppløse og reaktivere det gamle. Sett de limte delene under trykk i løpet av tørketiden, som er til limet har fått romtemperatur."
Åkei dette er nok det beste rådet jeg har fått hittils. La det ut på en dudjiside og alle bare Lynlim! Epoxy! SEnd tilbake til han som lagde den! (død i femti år) Små koppernagler!
Man skal ikke kimse av oldtidens sløydopplæring i sjetteklasse, med andre ord! (Eller det er vel egentlig luktopplevelsen fra oldtiden som henger igjen i hjernearkivet ... man skal med andre ord ikke kimse av fornminners hukommelse. Antar det er reptilhjernen som hadde bruk for å lagre luktminner?) (Man skal i det hele tatt ikke kimse, er min konklusjon på de fleste områder.) Her sørpå ventes det spent på bildebevis dersom du velger å gå for egenreparasjon! Hilsen fornminne/søring.
(Ikke umulig at dette blir andre gangen jeg poster samme kommentar - i så fall må du GJERNE slette gang nummer to!)
Legg inn en kommentar