Fortsatt fredag, mindre flyt

Jeg bestiller plantelys på Clas Ohlsson. Overraskende stort utvalg! Og fri frakt og greier over 599 eller hva det var, jeg er langt over, plantelys kåster kæsh. Og siden vi har begynt å sykle med barnet, bestiller jeg en sykkelhjelm. 

Pling til kassen, skal bestille, hva er postnummeret, 9900, ja, da er det gratis frakt. Da må du hente det på Clas i Alta. 

HVORDAN er dét gratis frakt. HVORDAN?

Det er jo ikke frakt engang. Alternativet er å betale, for å enten hente pakken på Post i Butikk, Sparkjøp, eller pakkeboksen utfor Coop. Jeg velger pakkeboks, det er jo rett ved siden av huset nesten.

Bææææært, da må jeg ta ut alle plantelysene, de kan ikke leveres i pakkeboks. Fair enøff egentlig, de er sikkert for store. Jeg betaler mer, for å få gratis levering på Post i Butikk. Bææææært, da kan jeg ikke få levert sykkelhjelmen. HVORFOR kan ikke en sykkelhjelm leveres på Posten? Er den for hard? Er pappesken den leveres i for firkantig? Er den for hjelmete sånn at alle leveranser bryter sammen? Herre jedorias. Jeg kaster sykkelhjemen ut av bestillingen og får endelig lov å betale for min gratis levering. 

Jeg får også endelig det tallet jeg har ventet på i budsjettet og innser at årets honorar for å gjøre akkurat det samme jeg gjorde i fjor, er på 5% av fjorårets sum. Ju hu hu hu. Livet som kunstner. Man blir satt pris på. Jeg hadde tatt litt i for søknadens skyld og satt honoraret til 50%, det kan jo fort skje, men 5%? Hva skal man leve av? Nå må jeg dessuten levere den første søknaden en gang til, med oppdatert budsjett. Nedtatert. 5%.

Jeg går ned og skrur på badstua, den som jeg sloss med hver gang fordi bryteren er på gulvet under benken og man må ha hodelykt og slangemenneskeevner. Jeg får den på, jeg har frøset hele dagen, og så går jeg og the Stig tur. På vei hjem går vi forbi fellesbadstua, kjentfolk kommer springende ut og hopper i Førstevann. Jeg kjenner at nå er jeg jo varm. Nå vil jeg ikke ta badstu mer. 

Men det er det jo klart jeg gjør, når jeg kommer hjem.

Fredag i flyt

Jeg jobber hjemme, for det skal komme en snekker. En som har kjøpt hytte av mamma sender en venneforespørsel på FB for å spørre om jeg har nøklene, jeg gir vedkommende nr til the Stig som jobber på samme sted og har nøklene. Snekkeren ringer og sier han er på vei, jeg skal gå ut på verandaen for å møte ham men ser at naboen og naboen står foran huset mitt med to store malerier som de åpenbart diskuterer, kankje det er arvegods, de er søskenbarn, jeg synes liksom ikke jeg kan stå og henge der når de står og henger der. Da kommer snekkeren sånn at jeg kan få lov å henge på min egen veranda uten at det virker påtagelig. 

Snekkeren er superhyggelig og sier til min overraskelse at han ikke ville ligget søvnøs over foringen rundt vinduene, de er ikke gjort rett, men de trekker sannynligvis heller ikke vann sånn som samtlige andre snekkere har sagt. Dette er altså en snekker som kommer med de varmeste anbefalinger fra to mennesker jeg stoler på, en onkel og en tidligere kollega på museet, og det er jo også så mye mer behagelig å tro på den ene som sier dette går bra istedet for de en to tre fire fem... seks som har sagt det må fikses. En snekker som ikke vil tjene penger! I believe!

Jeg går på butikken og kjøper tre poser potetgull til mannen som i dag blir nødt til å prate om ting han ikke liker å prate om. Huset altså. Ikke følelser.

Og så skriver jeg søknad og prøver å finne et tall som noen har, som har fri i dag, jeg må kanskje bare finne på det da, og så flytter og flytter og flytter jeg brokker av tekst opp og ned i det pussig formatterte skjemaet til kulturdirektoratet og nå har jeg hodepine.

Men jeg har også en pakke paracet en plass og innimellom alt dette har jeg laget middag så det er vel lov å ta helg snart kanskje, kanskje akkurat nå.

Oh the humanity

Jeg startet dagen med å åpne Threads. Hvorfor gjorde jeg det? Der var det en amerikaner som hadde lagt ut et kart over alle land som har/ikke har gratis helsevesen, og bare Hvorfor vil dere ha gratis helsevesen? Hvilken grunn har legen til å hjelpe deg om det ikke er penger ivolvert? I Amerika har vi verdens beste helsevesen. 

Verden er så dystopisk. Folk flest er idioter. Jeg er over gjennomsnittet smart. Jeg evner bare ikke formulere motsvar når folk er idioter. Det henger sammen med min enorme intelligens. 

I dag skulle vi gå til jobb for første gang på...kanskje siden skolen startet? Det har pessregnet hver dag og man kan jo likevel gå men da kommer man fram og er våt og så blir man kald osv. I dag skinte solen, vi gikk, vår venninnne kjemikeren stoppt før vi var kommet en tredjedel på veien og tok oss på. Vi hadde ikke nærværelse (heter det det?) til å formulere et neitakk der hun hadde stoppet midt i et kryss og slengt opp dørene, og hoppet inn. Men jeg er egentlig glad for det, for jeg har kommet ut av rutinene som er å ha med meg en tørr BH sånn at man ikke blir kaldt og våt og svett etter at man har vært varm og våt og svett. 

Det blir ikke en ny sjans i morgen for da må jeg ha hjemmekontor på grunn av snekker. Men det blir jo godt om sjanser utover året. 

Da jeg var mindre trodde jeg at alle som var store var smarte. Ikke bare når jeg var barn, men da jeg var ungdom. Jeg hadde troa på menneskeheten. Jeg husker mitt første møte med innsikten i at dette muligens var en villfarelse. Jeg var kanskje litt for gammel til å fortsatt tro på menneskeheten da, sånn...20? Jeg kjente jo mange kunststudenter, og for meg var dette virkelig intelligensiaen. Folk med uoppnåelig intelligensnivå. Men så kom jeg over en diskusjon på nett, tror det var mens det enda var kommentarer på kunstkritikk.no, og bare...er det dette som er nivået? Dette er jo som min gymnasklasse?

Jeg vet ikke om nettet er det beste stedet å lete etter intelligens, da. 

Det er mulig jeg fortsatt kan ha rett i at jeg er under gjennomsnittet smart, bare at smarte folk ikke skriker så høyt. Den tause majoritet. Man kan jo håpe.

I går kom jeg meg til optikeren. SÅ fornøyd med å ha byttet! Den forrige (Synsam) forsøkte alltid å selge meg ting og flere ganger målte de feil og ga meg feil glass. Lesebrillene jeg kjøpte for noen år siden føler jeg fortsatt er det årest verste kjøp, og min nye optiker påpekte at det er fordi de er alt for sterke. Da har man ikke noe nytte av å sitte å lese med dem. Og det gjør jeg jo ikke heller, jeg tar av meg mine vanlige når jeg leser og er fornøyd med det. Hun foreslo at vi byttet glass i dem når de skal ha salg om en stund, ikke til riktige lesebriller, men at jeg prøver meg med databriller. Jeg følte meg ikke påpresset noe som helst. Deilig. 

 

Ja. Nå er det siste krampetekning i søknadsskrivingen, i morgen leverer jeg. Sjekka oversikten over hvem som fikk i forrige runde, mest for å sjekke hvilke beølp som innvilges, men lista med folk som ikke har fått var lengre enn jeg egentlig hadde trodd og inneholdt navn på folk som er adskillig flinkere enn meg. Sukk. Dødsdømt søknad. Samtidig er det jo lite sannsynlig at noen av de andre søkerne søker med en arkeologi/geologi-science-fiction bok på dansk og finladssvensk som de ikke har skrevet selv. 

Det kan jo dra båede opp og ned det da. 

Det finnes planer for denne dagen

I går hadde jeg en lengre konverasjon med en bloggleser, tidligere bloggskriver, om hva man egentlig kan lage skum av, og nå har jeg en lengre liste med ting jeg skal prøve ut, blant annet lake fra kikerter. Og diverse annet. Spørsmålet er om jeg klarer å gå metodisk til verks og prøve ut en og en ting, eller om jeg  bare havner der at jeg hiver alt i samme bolle og visper som om morgendagen ikke fantes. 

Jeg har også tenkt BANAN. Ikke som passord, men fordi da vi hadde et barn som var mindre enn det vi har nå, ble det mye banan på gulvet og det var sannelig hardt og stabilt og vanskelig å få bort. 

Jeg tror også jeg må gå bort fra papir som bakgrunn. Det må være en mer stabil plate sånn at ingenting rører seg når skummet har stivnet. Da ramler det av.  

Men da må jeg ordne det. Papir har jeg jo. Jeg liker bedre når man har en tilfeldig fulltreffer. 

Dette ble mye jobb. Og ting. Jeg må jo også kjøpe linolje og pigmenter til temperamalingen jeg er nødt å produsere. 

Eller kanskje jeg kan bruke eggeskallet som pigment. Hvitt. Spennende.

I går kveld, også litt for sent, tenkte jeg at i morgen skal jeg ha kjooooole på meg på  jobb. Det blir fint. Man må pynte seg. Så her sitter jeg i en ikke helt ren dongeribukse og en teddygenser. En sånn i kosedyrstoff. Lodden. Kanskje tilogmed ørlitegrann for liten. 

Det er vanskelig å ha lyst å pynte seg når man er trøtt, støl, og det er kaldt på loftet. Mmmmmm teddygenser fra 2019. 

Sønnebarnet er på tur med skolen. Det er fint at de setter av en hel dag til å gå tur. De har valgt et litt optimistisk mål, langt å gå, en dag det pissregner. Vi har jo regnklær. Men om målet er at det skal være koselig å gå på tur, så tror jeg det blir lite måloppnåelse. Målet er vel heller at det skal være turdag, det får man bare applaudere da. Ungen ville ha med teip. Han er god å tape. Teipe. Kniv fikk de ikke ha med men jeg lurer på om han ikke heiv ei saks i sekken. Og så har han den fordelen at han er en varm unge. Han fryser nesten aldri. 

Jeg fryser litt, og har litt vondt i hodet, her er kanskje brillene skyldig, og jeg var hos optikeren i går, men i det vi satte oss ned sa det liksom bJUUuuuu i datamaskinen og alt forsvant. Alt optikerrelatert, resten var der. Så da måtte jeg bare gå igjen. Jeg gikk på biblioteket og hetet ut to bøker av Jon Bing jeg hadde fjernlånt til sønnen. Azur, kapteinenes planet og Zalt, dampherrenes planet. Om jeg ikke surrer med titlene. Og for første gang var det treff, plutselig satt han der og leste uten å bli verken lurt eller bestukket. Hurra, Jon Bing. Hurra, Siljefig. Hurra, Jendor. Hurra Murimirr eller hva den flagrekatten het. 

Hurra, resten av arbeidsdagen, nå må jeg vel skrive søknader. Konsist, litt personlig, med en bra start som oppsummerer prosjektet. 

Kjør!

God morgen

Jeg kom til å tenke på en ting litt for sent i gårkveld. Jeg tror egentlig ikke at jeg er over gjenomsnittlig smart. Jeg kom til å tenke på det fordi jeg kom over en påstand der det ble sagt at de fleste tror de er over gjennomsnittet smart. Jeg kjente meg ikke helt igjen der, men det er nok fordi jeg ikke synes jeg er smartere enn andre smarte folk. De fleste som er lur, er lurere enn meg. Jeg er helt vanlig lur, men ikke veldig. Derimot synes jeg jo folk flest er idioter. En overveldende majoritet av befolkningen er dumme. Synes jeg. Dermed er jeg jo, klart og statistisk, der at jeg synes jeg er smartere enn folk flest. Jeg har bare ikke vært smart nok til å innse det. 

 

Denne uken skal jeg skrive søknader. Jeg vil jo også drive med egg og skum, men det var litt nedtur imorrest da alt hadde blitt så fint, men ubrukelig skjørt. Jeg vet jo at den ene, sterke blandingen jeg har fått til ikke inneholder egg, men jeg vil likevel prøve mer med egg. Kanskje fordi noen andre har sagt til meg at det er lurt. Jeg vet jo ingenting selv. Men nå som jeg egentlig må skrive søknader har jeg en ny motivasjon til å leke med eggehviter. Jeg kjøpte 36 egg på vei til jobb. Det har jeg gjort hver dag. Lurer på om butikkpersonalet lurer på hva folk skal med alt de kjøper? Hva skal hun med så mye egg?

Hva skal hun gjøre med 36 eggeplommer er vel mer spørsmålet. Hverken portugisiske desserter eller vaniljekrem er svaret, tror jeg. 

Skrive søknader og få penger, det er svaret, så nå blir det ikke mer blogging.

Helgerapport før helga er over

Åh, den der foten. Nå har den blitt dårlig igjen. Hvorfor da? Den var jo blitt bra? Slutt å være dum fot. 

 

Iallefall klarte the Twig challengen, litt motvillig kanskje, han ønsket seg robux i premie. Jeg ønsket meg tekanne men klarte ikke challengen så da slipper jeg å sloss med meg selv om det. Derimot har jeg sloss med robux, for det the Twig egentlig vil ha er gems, som man kjøper for Robux, og jeg har forsøkt å forklare hvor snikete det er for da er det veldig vanskelig å forstå hva en gem egentlig koster og hvor mye penger man bruker på noe inne i spillet. Robux kan man kjøpe med gavekort. Man kan ikke selv bestemme hvor stort gavekortet er, vi hadde avtalt 250 men det fantes ikke, så da ble det for denne gangen 200 kroner i gavekort på Roblox. Så går man inn på Roblox fr å bruke gavekortet på Robux. Da kan man ikke bestemme hvor mange robux man kjøper, man kan når man har en kreditt på 200 kroner lagt inn, bare kjøpe robux for 140 kroner. De siste 60 kan man egentlig ikke bruke på noe. 

Det er jo åpenbart veldig dårlig moral lagt bak dette, og muligens egentlig litt ulovlig. Jeg vet at Forbrukerrådet jobber med et forbud. 

 

Hva skal man ellers si om helgen? Vi tok en tur til Finland, det er ganske lenge siden sist, kjøtt, øl og ruisleipä må man jo ha og så er det vel en slags atspredelse i hverdagen. Jeg vil egentlig plukke blåbær men det vil ikke sønnebarn og strengt tatt har jeg ikke lyst å gå i ulendt (søstera mi tror det heter ullent, viser det seg) terreng med den der foten med sitt tilbakefall. 

Vi har også vært en tur innom flyplassen for å lete etter Gurigeir, kaninbamsen til niese. Null treff. 

Oooooog ellers lite sprell. Kirkenes, litt kjedelig, litt deilig.  

 

 

Litt for detaljert utlegg om farger med skum

Jeg har jo en venn som er kjemiker. Hun jobber til og med i samme bygg som meg. Eggehvite, sier Kari. Da blir det stabilt skum. Så snakket hun noe om emulsjoner og skumdempere i maling, men eggehvite altså.

Så i dag kom jeg på jobb med en tolvpakning egg. Jeg har ikke egentlig noe å vispe dem med, men slapp to eggehviter ned i en litersflaske og ristet til tennene klapret videre av seg selv. Jeg vil jo ikke ha den stivpiskede marengsen, jeg vil ha noe med luft og hull.  Og det kan man riste seg fram til, men med en gang jeg tilsetter skjellakk eller akryl eller lim faller den sammen. Jeg har prøvd å vende inn fargen istedet, for jeg tror etter en dags prøving og kun feiling, at det er mengden farge som tar drepen på skummet, men med ikkun litt farge blir det veldig lyst og melert. 

Men nå ligger det noen ark utover med diverse eggblandinger på seg. Det jag lagde i går, uten egg, men bare såpe, lim og farge har noen steder også beholdt skumformen. Det aller, aller beste er det som er laget av den blandingen jeg lagde før jeg tok ferie og som jeg ikke aner hva består av. Den er tørket, blitt hard, og holder boblene. Jeg har også en blanding av egg og såpe som ser bra ut- men den er ikke tørr. Morgendagen vil vise

 

Nå har jeg altså tolv eggeplommer. De kan jeg jo ikke kaste. Må jeg lage tempurafarge da? Må jeg? Jeg hadde ikke så lyst på det. Og sjøl blir jeg spysjuk av egg så det er liksom ikke noe løsning å lage eggedosis heller.  

 

Google sier de har funnet 15 oppføringer de kan lenke til selveste internett fra. Vil jeg det? Det spør Google alltid om og såklart vil jeg ikke det, aldri, men nå sier jeg ja tusen takk. Alt for å løfte innlegget litt.  

Jeg forhåndsviser innlegget for meg selv og ser ingen linker hverken hit eller dit. Skal google linke noe TIL dette innlegget? Det kan jeg vel ikke akkurat se for meg. Sykt spennende dette. 

 

I morgen tar jeg med stavmikser, tror jeg, så blir det litt mer effektiv skumlegging.  

Skolevegrer

Vi har en skolevegrer i hus, og det er meg. Heldigvis, for jeg er ferdig med grunnskolen og hadde det vært han yngste hadde vi hatt et problem. Vi har en kompis hvis barn ikke klarer å gå på skolen, og omkvedet fra skole og kommune er dere må dette, dere må gjøre sånn, dere må tvinge. Men problemet ligger jo ikke hos foreldrene, det er på skolen. Barnet ar ingen problemer med å være hjemme og å løse det kan ikke legges på foreldrene. 

Nåvel, heldigvis er det et mindre problem når skolevegreren begynne å nærme seg femti. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke være smittsom. Men jeg blir jo så irritert når vi får årets timeplan og se der, de har ikke lengre kort dag på onsdager, jaja, og lengre dag på tirsdag og torsdag. Det var plutselig MYE lengre skoleuke, ingen stegvise overganger der. Jaja. Det er altså ikke dette jeg blir overvettes irritert over, jeg blir bare bittelitt vanlig irritert. Det jeg blir fryktelig irritert over er at det viser seg at det som på timeplanen står som lang dag på onsdager, faktisk ikke er det. Det er frivillig. Det er et tilbud om leksehjelp. Men det må jeg kontakte læreren til Jendor for å finne ut.    

Fordi Jendor har jo kulturskole etter skoletid på onsdag, og når han har lang dag, blir jo det umulig, men etter å ha snakket med både den ene og den andre, blant annet Jendor som sier det er masse unger i samme klassetrinn og eldre i den gruppa på kulturskolen OG en lærer i slekta på samme skole fremkommer det at det ikke egentlig er lang dag for noen på skolen. Det er leksehjelp.  

Når jeg kontakter læreren angående kræsjen med kulturskolen svarer hun "Vi anbefaler at alle elevene er med på leksehjelp!" 

Punktum. JEG tenker at når man anbefaler at ungene er på skolen i fritiden sin, kan man forklare hvorfor dette er en så sterk anbefaling, i det minste. 

Jeg svarer, og spør, om det da betyr at hun anbefaler at Jendor slutter på kulturskolen. Så direkte. Med støtte av the Stig, som ikke er skolevegrer i det hele tatt, så det er sagt. Men det er jo der saken står.

Jeg styrer med dette mens jeg blander farger på atelieret, pulsklokka piper til og sier at nå er jeg skikkelig stresset, skal vi ta noen pusteøvelser? 

Pusteøvelser hjelper ikke mot skolevesenet. 

 

Ikke mot farger man ikke finner ut av heller, jeg prøver å lage et skum som stivner uten å løse seg opp. Jeg ser at jeg har klart det før ferien, men ikke fasiken om jeg husker hvordan. Det står en flaske trelim på bordet, så muligens har den vært involvert og nå lager jeg en rekke blandinger av trelim, håndsåpe, oppvasksåpe, kaldt vann, varmt vann, akrylfarger og lakkfarger. Jeg skriver ned hva de forskjellige fargene består av når jeg heller dem utover arket. Jeg lagde en farge i går, den beholdt ikke skumformen men ble til en fantastisk krakelering. Ikke så sterk dessverre. Og ikke husker jeg hvordan jeg lagde den heller. I går. I fortidens grumsete tåke, i går.

 

Det slår meg nå at internett sikkert vet. Skumfarger er sikkert kjempepopulært på en eller annen montesorriskole i Amerika.

Ja har du sett. Barberskum er den hemmelige ingrediensen. Men jeg vil ha litt større luftbobler. Sånn som jeg klarte før ferien. Sukk. Åkei, men internett er kanskje min venn i dag. 

Skolevesenet ikke.  

I'm back!

Jeg er på jobb! Jeg er igang! 

 

Hittils har jeg skrevet i kalenderen, skrevet en mail til en kollega, fyllt i slukene (pga har to dusjrom på det ene atelieret pga gammelt sykehus og de går tørre og det stinker), jobbet med søknad, logget inn på søknadsportal og innsett at de skal ha helt minimalt med tekst, men sjekket søknadsfrister til andre søknader og ikke er arbeidet med den lengre teksten bortkastet ikke, spist en banan og to kjeks, og ellers haltet rundt. Det er jo det som er fint med å ha dårlige knær, jeg er ofte halt så det er ingen som spør om hvorfor så jeg trenger ikke begynne å forklare. Altså, om jeg hadde truffet noen i løpet av arbeidsdagen. Da hadde de ikke spurt. Det har jeg foreløpig ikke gjort, hvem skulle det vært?

Det vil si det var en rørlegger innom, men vi snakket ikke mye om min private helse.  Eller hva jeg har gjort i ferien. 

Jeg har ikke den type jobb. 

Men jeg er i gang, i hvert fall.  

 

 

Men herregud

Ja, dette var jo en litt mykere mykstart enn jeg hadde planlagt. 

I dag startet Jendor på skolen, jeg skulle tilbake på jobb etter en ferie jeg ikke tør tenke på når egentlig startet, men jeg kan jo ikke gå. Det var ikke så åpenbart for meg at det betød at jeg ikke skulle på jobb, men jeg har jo the Stig som tålmodig og kanskje tre prosent oppgitt forklarer sånne ting til meg.  

Jeg tenkte vel at jeg kan sitte mest på jobb. Men hva skal jeg da der etter, jeg kan vel sitte her hjemme også, jeg har alt jeg trenger av datamaskiner og ladere, og hvile foten bedre. Det gjør ikke så vondt, det er mest det at jeg ikke kan bøye ankelen ordentlig. Det gjør at jeg ikke kan gå vanlig. Og som alle vet setter det seg i resten av kroppen om man bestemmer seg for å halte på. Ikke at det egentlig er noe alternativ, viser det seg, dette går fryktelig langsomt. Og stivt. 

Men det er ikke så hovent som i går og i går måtte jeg ha hjelp i trappen, i dag går det fint selv. Eller, fint, det går. Det er litt det også at jeg har jo dårlige knær, nå er det venstre som er verst og høyre ankel som er stiv, så jeg hadde liksom ingenting å bruke til å få tak. 

Jeg tror altså på snarlig bedring, selv om jeg går som en karakter fra en mørk skog i et eventyr.

 

Og så tror jeg ikke dette blir en sykt spennende dag. Kjedelig dag, det er vel det jeg ser for meg. 

Jaja. I det minste lengter jeg etter å komme på jobb, det er jo en bonus man må ta med seg.  

Øu nøu

Nå sitter jeg på sofaen med foten høyt og en ispose på ankelen. Jeg har klart å gå ned fra fjellet selv så jeg er ganske sikker på at det egentlig har gått fint men satan som det smalt i ankelen da jeg datt. Og jeg har det ikke supert akkurat nå. Det er dag 28 av challengen til meg og ungen, men akkurat nå lurer jeg på om det kanskje er sånn at jeg ikke kommer i mål. Det kan være jeg er dramatisk og overdriver. 

Tyngden av isposen er litt i meste laget så jeg må hele tiden løfte den, men samtidig vil jeg si jeg er null hoven. Bortsett fra rett bak ankelknoken, men som sagt klarer jeg å gå på den så det er vel bare å himle med øynene og finne seg noe artig på tv. Jeg klarer strengt tatt ikke bare å gå, men tilogmed å gå på fjelltur med den (sjøl om det gikk sakte og med mye både ynk og medynk) for jeg måtte jo ned. 

I går bestilte jeg og mamma tur til oss og søstra mi til Berlin før jul. Mamma ønska seg det, det vil si, opprinnelig ønska hun seg en tur for hele familien i sommer, altså oss og alle manner og barner, men søstra mi fant litt sent ut at det passet ikke for dem, og da ble det vanskelig å få det gjennomført for prisene hadde blitt så høye, og da ville mamma på julemarked i Europa bare oss tre. Søstersen har null lyst å gå på julemarked, og jeg tror ikke hun helt har fått med seg at dette var mammas bursdagsønske, men vi har iallefall klart å finne dato og sted og jeg og mamma har bestilt flybilletter og hotell, så nå blir det, om enn uten julemarked. Det kommer til å bli kjempefint! Jeg vil på Modulor. Jeg får se om det blir mulig å gjennomføre en tur til en kjempebutikk for kunstmateriell når de andre ikke driver med kunst...Men de vil på gallerier. Og det er fint, det vil jeg og. Og kjøpe julegaver.

I følge Yr bør jeg ta inn sitrontrærne i dag. Eller det står ikke det spesifikt, men det står at nå blir det ned i syv grader og regn. Det liker de ikke, så nå er ferien på verandaen over. Men. Det er trær. Jeg klarer ikke det på én fot. Da blir det et familieanliggende men de hater å forholde seg til plantelivet. Men nå må de. Ellers gjør jeg det selv og det tror jeg ingen går med på.

 

Sirkulær tid

I går var siste sommerdag. I dag er det tyve grader og siste sommerdag. Jeg orker ikke sjekke yr igjen men neste uke skal det være ca tretten grader og regn hele tiden. I går satt vi ute til sent og drakk hvitvin og i dag merkes det, snart er sommeren over og flere ganger i sommer har jeg sittet ut for lenge på verandaen med folk. 

Jeg har flere prosjekter jeg skulle gjort i sommer, mest sying og veving, men det kan jeg jo gjøre på høsten. Og på vinteren. På høsten er det både over og starter på nytt samtidig.  

Til uken skal jeg på jobb. Men jeg må også gå tidlig for jeg skal klippe meg og ikke komme en annen dag for jeg skal til optiker midt på dagen. Og så må jeg stemme og da vil jeg vel helst forhåndsstemme så det ikke blir sånn kø. Tror aldri jeg har stemt på valgdagen, kanskje det hadde vært litt artig?

Jeg får ta inn sitrontrærne. Det har jo vært siste sommerdag. 

Myser på mykstart

I dag har jeg kokt multesuppe. Jeg hadde en pakke multebær innerst bakerst glemt i frysen, pakket i en boks rekesalat og det betyr at pappa har plukket den. Det vises også av det halvkiloet barnåler som lå blant bærene. Jeg tok den opp her om dagen og kokte multesuppe i dag. Ti år gamle bær kan vel strengt tatt brukes som syltetøyogså. Men suppe er tryggest. 

Sønnen den enbårne likte ikke multesuppe, men spiste kavringen jeg hadde strødd over. Dette er nok den siste multebæra pappa har plukket til meg og Jendor spurte om jeg var lei meg. Litt, sa jeg. Så rart at han aldri har fått se meg som jeg ble, sa Jendor. Ja sa jeg, hadde jeg visst at han skulle være død hadde du nok fått hans etternavn. 

Det diskuterte vi ikke engang, Jendor fikk the Stigs etternavn. Alt annet ville kanskje blitt en diskusjon? Og the Stig har jo også en død pappa. 

 

Så bakte vi brød, jeg penslet det med multesuppe istedetfor vann. Nå har jeg vondt i magen, som alltid når jeg spiser brød. Må slutte med det. Men hvem elsker ikke brød? Mmmmmm brød. Huff, brød. 

 

Jeg har begynt på en søknad, altså har jeg i en del av dagen vært på jobb. Myk start. Både i det at jeg jobber hjemme men også at jeg legger frem et prosjekt for meg selv. Dette ja, dette vil jeg jobbe med, det kan bli fint. 

 

Og så har jeg bestilt inn noen meter lettklede i forskjellige farger, og et par meter engelsk klede- så om jeg vil ha enda mykere start, kan jeg begynne å sy kofte istedet.  

Joda, heihei

Jaha. Jeg tror jeg kan slå fast at om jeg hadde hatt jobb som servitrise eller butikkmedarbeider hadde det blitt lite blogging. Jeg blogger først og fremst som fast pause i en arbeidsdag. Det kan også være at ferien er så deilig hendelseslaus at det ikke er nok å blogge om til å holde bloggen i gang, men alle som leser her vet jo at det heller ikke nødvendigvis hender så mye bloggombart i løpet av en arbeidsdag heller uten at det hindrer meg i å ta til tastaturet. 

Siden sist har det hendt lite. Jeg har gått noen kilometer. Vært på posesalg på fretex.  Drukket vin på verandaen med eksstesøstra. I går hadde vi barnevakt, det viste seg i dag at da spydde barnet ("men æ traff for det meste i do") og i dag husker barnet å ha på seg brillene og er ferdig med spyinga. Mamma har endelig fått tak i boknafisk. Litt multer har blitt plukket. Jah. Hadde dette vært i arbeidstiden ville alt dette blitt mer utførlig omblogget. Men det kommer, for hodet har begynt å jobbe igjen, i dag og i går har mailer blitt sendt om pågående og framtidige prosjekter, og snart tar jeg meg vel turen på jobb. 

Snart. 

Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.

 

Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret anall varmegrader til nesten halve var gått, så vi får se hva vi rekker å få i havn. I land. Ut av jord. Her i hagen. Har tro på squashen. Har et sånt salatbed som skal ettersås hver fjortende dag, det er vel sådd for...jeg vet ikke? To måneder siden? Det er enda ikke mer enn én cm høyt i kassen. Hvis salaten er frostsikker så kanskje jeg får noe ut av dem. Jungelagurken ble sått på faenskap litt seint, den har akkurat spirt. Physalisen strekker seg enda, helt opp mot taket i drivhuset. Persillen kommer snart. Jeg planlegger for vinteren. Tenker på plantelys og overvintring. Men det gjør jeg jo fra sneen går og til den kommer tilbake. 

Den nådeløst korte arktiske sommeren. 

The Stig har vært og hentet the Stigmother sin sykkel, sønnen er jo en svært motvillig syklist, så å sykle sammen er kanskje løsningen, samtidig blir jeg hautullat av å sykle med den motvillige syklisten så kanskje han har best av å finne seg sin egen selvstendighet på sykkel. I teorien. I praksis blir det lite sykling utav det. The stigmorhersykkel har ganske enkelt justerbart sete ihvertfall så kanskje kan vi enkelt bruke den begge to voksne. To voksenmoduser å drasse sønnen med på motvillige sykkelturer med. 

Vi har altså en sånn challenge på gang, jeg og ungen. Gå tur hver dag. Eller sykle. Eller svømme. Han ønsker seg robux i premie for en måneds deltagelse, jeg ønsker meg muligens den tekannen jeg aldri unnet meg. Så da er jeg i gang igjen med å våndes over mitt eget overforbruk. Men jeg TRENGER jo ikke tekanne osv. Jeg ønsker meg også kaffekopper. Og er det noe jeg virkelig ikke trenger å er det kaffekopper. Vi har så mange kaffekopper at de ikke får plass i skapet. Stort sett mummikopper. Som jeg kanskje ikke elsker. Men the Stig har endel fra sin blodgiverkarriere. Og så har vi kjøpt et par. Og så har folk fått det for seg at vi samler. Og så var skapet fullt. Og så tenker jeg, livet er for kort til å gå gjennom hele med kaffekopper du ikke liker. Og så tenker jeg, kloden er for skjør til at man kan bruke den slags argumenter. 

Og så har jeg det gående. 

Keramikk er kanskje ikke det verste. Elektronikk er det verste. Og jeg funderer på å kjøpe ny smartklokke. Et produkt jeg ikke kjente at jeg trengte før jeg kjøpte en dårlig smartklokkke. Og da hadde jeg gjort research og alt og den hadde fått topp i test og anbefalinger fra tek.no. Sukk. Vi bruker den i challengen vår. Vi måler hvor langt vi går hver måned. Det er bare det at en tur som klokken forrige uke målte til 4.7 km i dag var 3.5 km. Det henger ikke på greip. Jeg målte på kartet etterpå og det er nok nærmere fem. 

 

Og så tror jeg ikke at jeg skrev det men jeg anmeldte han fullemannen som slengte meg i veggen. Møtte hos politiet og avga forklaring. Jeg fikk mail nå i forrige uke om at saken var henlagt og jeg ble tildels lettet. For etter at jeg hadde avgitt forklaring ble jeg så usikker. Var det sånn det var? Kunne jeg vært mer nøytral i fremleggelsen? Hva om jeg blir siktet for å avgi falsk forklaring? Og da hadde jeg endatil vært tilstede gjennom hele forløpet, hadde vitner, og AMK på telefonen under hele seansen. Man kan bli så lei av seg selv. Jeg er konfliktsky og nervøs og har vanskeligheter for å holde på overbevisningen om at jeg har rett, når jeg har rett, når jeg så åpenbart har rett. Rart det der. 

Men henlagt på bevisets stilling ble det iallefall. Jeg er likevel ganske glad (litt stolt!) fordi jeg anmeldte det. Det var ikke rett det han gjorde, og om han nå er en person som har til vane å gå over styr og det på et tidspunkt finnes ti henlagte saker på bevisets stilling, kanskje man den ellevte gangen går litt nøyere inn i bevisene enn man har gjort her. Jeg har gjort mitt. ( I tillegg til å ringe etter ambulanse den gang.)

Glad det er over. Og nå vet jeg faktisk hva han heter, det sto i henleggelsen. Håper han ble innkalt til avhør! At det satte et lite støkk i ham. Det fortjener han. Kuken. 

 

 

 

Dette ønsker jeg meg:

Kaffekopp med røde brede striper

Sykkelhjelm

Smartklokke som faktisk virker 

Støpejernstekanne 

 

Av dette blir jeg vel minst glad for sykkelhjelm, og det er vel det det er mest sannsynlig at jeg skaffer meg.