I går hadde jeg en lengre konverasjon med en bloggleser, tidligere bloggskriver, om hva man egentlig kan lage skum av, og nå har jeg en lengre liste med ting jeg skal prøve ut, blant annet lake fra kikerter. Og diverse annet. Spørsmålet er om jeg klarer å gå metodisk til verks og prøve ut en og en ting, eller om jeg bare havner der at jeg hiver alt i samme bolle og visper som om morgendagen ikke fantes.
Jeg har også tenkt BANAN. Ikke som passord, men fordi da vi hadde et barn som var mindre enn det vi har nå, ble det mye banan på gulvet og det var sannelig hardt og stabilt og vanskelig å få bort.
Jeg tror også jeg må gå bort fra papir som bakgrunn. Det må være en mer stabil plate sånn at ingenting rører seg når skummet har stivnet. Da ramler det av.
Men da må jeg ordne det. Papir har jeg jo. Jeg liker bedre når man har en tilfeldig fulltreffer.
Dette ble mye jobb. Og ting. Jeg må jo også kjøpe linolje og pigmenter til temperamalingen jeg er nødt å produsere.
Eller kanskje jeg kan bruke eggeskallet som pigment. Hvitt. Spennende.
I går kveld, også litt for sent, tenkte jeg at i morgen skal jeg ha kjooooole på meg på jobb. Det blir fint. Man må pynte seg. Så her sitter jeg i en ikke helt ren dongeribukse og en teddygenser. En sånn i kosedyrstoff. Lodden. Kanskje tilogmed ørlitegrann for liten.
Det er vanskelig å ha lyst å pynte seg når man er trøtt, støl, og det er kaldt på loftet. Mmmmmm teddygenser fra 2019.
Sønnebarnet er på tur med skolen. Det er fint at de setter av en hel dag til å gå tur. De har valgt et litt optimistisk mål, langt å gå, en dag det pissregner. Vi har jo regnklær. Men om målet er at det skal være koselig å gå på tur, så tror jeg det blir lite måloppnåelse. Målet er vel heller at det skal være turdag, det får man bare applaudere da. Ungen ville ha med teip. Han er god å tape. Teipe. Kniv fikk de ikke ha med men jeg lurer på om han ikke heiv ei saks i sekken. Og så har han den fordelen at han er en varm unge. Han fryser nesten aldri.
Jeg fryser litt, og har litt vondt i hodet, her er kanskje brillene skyldig, og jeg var hos optikeren i går, men i det vi satte oss ned sa det liksom bJUUuuuu i datamaskinen og alt forsvant. Alt optikerrelatert, resten var der. Så da måtte jeg bare gå igjen. Jeg gikk på biblioteket og hetet ut to bøker av Jon Bing jeg hadde fjernlånt til sønnen. Azur, kapteinenes planet og Zalt, dampherrenes planet. Om jeg ikke surrer med titlene. Og for første gang var det treff, plutselig satt han der og leste uten å bli verken lurt eller bestukket. Hurra, Jon Bing. Hurra, Siljefig. Hurra, Jendor. Hurra Murimirr eller hva den flagrekatten het.
Hurra, resten av arbeidsdagen, nå må jeg vel skrive søknader. Konsist, litt personlig, med en bra start som oppsummerer prosjektet.
Kjør!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar