Men herregud

Ja, dette var jo en litt mykere mykstart enn jeg hadde planlagt. 

I dag startet Jendor på skolen, jeg skulle tilbake på jobb etter en ferie jeg ikke tør tenke på når egentlig startet, men jeg kan jo ikke gå. Det var ikke så åpenbart for meg at det betød at jeg ikke skulle på jobb, men jeg har jo the Stig som tålmodig og kanskje tre prosent oppgitt forklarer sånne ting til meg.  

Jeg tenkte vel at jeg kan sitte mest på jobb. Men hva skal jeg da der etter, jeg kan vel sitte her hjemme også, jeg har alt jeg trenger av datamaskiner og ladere, og hvile foten bedre. Det gjør ikke så vondt, det er mest det at jeg ikke kan bøye ankelen ordentlig. Det gjør at jeg ikke kan gå vanlig. Og som alle vet setter det seg i resten av kroppen om man bestemmer seg for å halte på. Ikke at det egentlig er noe alternativ, viser det seg, dette går fryktelig langsomt. Og stivt. 

Men det er ikke så hovent som i går og i går måtte jeg ha hjelp i trappen, i dag går det fint selv. Eller, fint, det går. Det er litt det også at jeg har jo dårlige knær, nå er det venstre som er verst og høyre ankel som er stiv, så jeg hadde liksom ingenting å bruke til å få tak. 

Jeg tror altså på snarlig bedring, selv om jeg går som en karakter fra en mørk skog i et eventyr.

 

Og så tror jeg ikke dette blir en sykt spennende dag. Kjedelig dag, det er vel det jeg ser for meg. 

Jaja. I det minste lengter jeg etter å komme på jobb, det er jo en bonus man må ta med seg.