I går kveld og i natt har det blåst. 29 i kastene og ellers jevnt hardt. Huset knaket og ristet (faktisk ristet) og nye lyder oppsto. Jeg tror aldri det har blåst så mye etter at vi flyttet inn. Ventilen på Jendors rom blåste opp. Det store treet ved Wesselborgen veltet, men det var jo ganske dødt og landet ikke på veien. Etter en stund kom the Stig opp til meg og Jendor og sa at den ene selja ved postkassestativet hadde blåst over ende. Den lå over veien, så ingen i vår gate kunne komme seg hverken ut eller hjem, hva de nå skulle ut å kjøre etter i dette været. Jeg ringte brannvakta, de var ute og kjørte allerede som de sa, så de kom ganske kjapt med motorsag. Jendor måtte stå opp igjen og så sto vi alle på badet og så på de to fra brannvesenet som kjempet med vind og storselja og motorsag.
Jeg kjente at jeg ønsket meg bare ett tre til, et til som kunne ramle, da hadde kvelden blitt perfekt. Samtidig bekymret jeg meg litt for taket til drivhuset og trehytta også. Vi var ganske lenge våkne, det ble nesten som fredag så spennende ble det, kanskje vi skulle ta en øl? men det var torsdag og til slutt måtte vi legge oss. Til tider kjente jeg at hele sengen vibrerte og jeg lurte på hvordan alt ville se ut når morgenen kom, det var meldt samme vær hele natta mer eller mindre.
I morrest så vi at selja ved siden den som knakk i stormen lente seg mistenkelig ukarakteristisk ut over veien. Postkassestativet som av en eller annen grunn er festet med en lang pinne til treet, lente seg også ukarakteristisk ut over veien. Det var liksom blitt dyttet av treet. Denne gangen ringte the Stig brannvakta, og de kom etter en stund. Vi var jo ikke helt sikker på om det var nødvendig, men før var treet rett og nå var det skjevt og skal det først ramle er det vel bedre at det er kontrollert---? tenkte vi. Brannfolka så at treet var knekt ved rota og så var det frem med motorsaga igjen. For en spennende morgen!
Nå lurer jeg på hvem veden tilfaller. Akkurat de tre seljene (en står igjen!) står på kommunal tomt, egentlig nærmest vårt hus men helt klart nærmest oppkjørselen til naboen. Han har imidlertid skog i Pasvik og har vel så han klarer seg. Ikke at det betyr at det ikke er hans ved. Men kanskje han ikke vil ha den. Da tar jeg den. Om ikke noen andre tar den først. Hva er kotyme her?
Nå har det løyet betraktelig, det er hardt og glatt. Jeg jobber hjemme, som i går, som var en god del mer produktivt når det gjelder å ha alle filer og printere og alt på samme plass. Jeg innser at jeg står litt fast fordi jeg ikke helt får til det jeg vil i versjon tre av det designprogrammet jeg bruker, jeg er ikke flink nok, men jeg får til det jeg vil i versjon én, som jo i seg selv er et program som kan mye mindre. Og så føler jeg at nå burde jeg lære meg alt dette og gå over til treeren. Og så består dagen av å ikke få til, der jeg før ville endt opp med å gjøre noe annet, som egentlig er en vel så bra løsning i mange tilfeller. Gradienten blir grøtete? Da bytter jeg med et bilde der gradient ikke er så viktig. Sånn, ferdig! Men nå føler jeg at ja nå får jeg lære meg å gjøre gradienten på en annen måte, nå skal jeg lære meg alt dette nye, og så står jeg bare fast. Jeg må ha en annen tilnærming tror jeg. Og kanskje jeg skal få lov å jobbe i versjon én. For den maskininen der den versjonen er innstallert har størst skjerm og det er deilig.
Målet for dagen er med andre ord å finne ut hvordan jeg unngår å gi opp, og hvem vindfellt ved tilfaller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar