Som en gave

Jaja. Da var det den ellevte dagen hjemme med syk kropp og slapt hode, og det er jo akkurat som før. Trodde jeg hadde begynt med noe nytt, tre dager, ferdig. I går var jeg bedre, var tilogmed med på foreldresamtale på skolen OG lagde middag (satt frosenpizza i ovnen) men etter det var jeg utslitt og fikk bare til å ligge på sofaen. Hadde bestemt meg for at foreldresamtale+pizza betydde at i dag var jeg frisk, men at jeg skulle jobbe hjemme og bare ta denne dagen som en gave (uten ironisk distanse til ordvalget), sjekke den nye versjonen av Affinity, fikse noen gradienter, kanskje gå en tur, men nå føles denne dagen overhodet ikke som en gave og den starter iallefall på sofaen. Jeg skal også på konsert og se barnet spille på sin trekkbasun i kveld, så jeg skal spare all energi til det og ikke kaste den bort på å gå tur. Hahaha gå tur. Det er ikke særlig aktuelt akkurat nå. Men plutselig kan man jo bli bedre! Som ved et trylleslag!

Jeg er litt lei, men det er vel lov. 

Herregud jeg er lei. Men snart blir det bra.