Perspektivet

Nå er jeg på jobb, men ikke helt fornøyd, for i går begynte det å renne sånn av øynene og det har bare fortsatt. De er røde og tørre og hovne. Det eneste middelet jeg føler jeg har i verktøykassa er å ha på de nye databrillene mens jeg holder på på datamaskinen, men de fungerer egentlig ikke optimalt til det bruk. Jeg vet ikke helt om det er skjermbruk som er problemet heller, Jendor har vært endel hos en venn som har hund, det kan rett og slett være det. 

Og jeg sitter i trekken fra vinduet som jeg hadde glemt var her om vinteren. Jeg husker vinduet, det er her året rundt, trekken er sesongsbetinget.

Og jeg innser at jeg bør kanskje ta ansvar og ringe optikeren og si at dette med brillene er jeg ikke så fornøyd med. Blærgh, ansvar.

Frisk, men måtelig fornøyd. Med både briller og øyne og medfølgende arbeidskapasitet. 

Jeg har brukt uhorvelige timer på internett mens jeg var syk, for det første er det jo facebook, som ikke er så gøy som det var, for det andre er det jo threads, som gjør at jeg mister troen på menneskeheten, om jeg nå noen gang har hatt den, og så er det Reddit som tildels kan fungere om man for eksempel bare vil vite spesifikke ting om oppdateringene til Affinity eller Tahoe, men menneskehetens beste, de legger ikke ut meningene side verken her eller der på internett. Håper jeg. Inderlig. 

Jeg flagrer forbi endel sånne reiselivsforum, og innser at toppen av kos og eksotisk livsglede, det er for mange her jeg bor. Nordlys og små byer under et teppe av snø. Glitrende lys i vintermørket. Mørke fjorder. Det ser jo koselig ut på bildene, jeg kan et lite øyeblikk la meg rive med. Eller, jeg skjønner jo det. Men selv synes jeg at alt dette, i bunn og grunn, det er så kjedelig. Synes thailendere at lange laguner med azurblått hav og ragende steinklipper er kjedelig? Jeg får meg liksom ikke til å tro det. Men vinter og husbankhus med sokkel, og sur vind og handle på rema, ski i helga, vinterklær og brodder, opplyst av julelys eller ikke, så er det bare kjedelig. Særlig husbankhusene. Husbankhus med sokkeletasje er for meg selve essensen av kjedelige Norge. Estetisk sett. Følelsesmessig sett. Følt. 

Kanskje man skal prøve å se ting litt utenfra, prøve å henge seg på opplevelsen utenfra, av noe koselig og helt spesielt. Gud for en spennende trekk jeg sitter i! 

Åååå, kaldt! Ullteppe, koselig!

Folk har begynt å henge opp julelysene ute, det synes jeg faktisk er koselig. Litt tidlig kanskje, men i nord går lysene på når sola går ned. Jeg sier på, ikke opp, for mange lar dem bare henge hele året, det er ganske mye lys man har. Man må jo selv ta ansvar for å holde mørket stangen. Men også dette synes jeg er litt halvkjedelig. Juhu, utelys. Juhu, mørket. 

Juhu, ihvertfall, jeg får sette i gang med arbeidsuken! Det har jeg jo sett fram til. Jeg henger litt etter nå. 

Spennende!