Jeg syr kofte. En kopi at tante Sofie sin. (Hun het det på ordentlig.) (Men på ordentlig er hun ikke min tante, men mamma sin.) Og jeg syr jo vanligvis kofter med veldig enkel pynt, synes det er penest, men tante sin hadde ordentlige Matta-Varjat -speil. (obs ikke speil som i glassperler og eh kråkesølv, vi er ikke indianere heller, men som i kledepynten på ryggen). Med taggekant. Som tante hadde klipt til med saks, men det orket jeg ærlig talt ikke, så jeg har klipt kjapp-kjapp med taggesaks. Og pynten skal da sys med tvillingnål. Det hadde jeg liggende. Man er da same. To stk. Eller to par da. Men da må man ha to trådsneller i samme farge. Det hadde jeg ikke. Oppdaget jeg kvart på tre en lørdag. i en by der alt stenger tre. Men jeg har en svigerinne som jobber på husfliden, så hun tok med seg to rødfarger hjem fra jobb, som jeg da fikk på døra. Hurra! Syhelg!
To timer senere hadde jeg knekt begge tvillingnålene.
Kanskje ikke to timer engang.
De er jo så tynne. Og når man syr speilene, og de er brettet ut på baksiden av ryggen, får man jo fort fem lag stoff som de der tynne tvillingnålene skal igjennom, og da drar liksom stoffet i dem og de treffer platen istedetfor hullet over undertråden.
Takk til alle som har hengt med så langt. Jeg har egentlig sydd ferdig ryggen, men jeg har også forsøkt å legge ut kofta, siden jeg er mer av en liten tjukkas nå en da jeg fikk mønsteret, og det er jo ikke så lett, jeg forsøkte å regne på hvor mye sømningsmonn den forrige hadde, hvor stor jeg vil den skal bli, hva det nye sømningsmonnet skal være, og eh, jeg har bommet litt. Dette blir en stor kofte. Eller ryggen er stor, siden det er den eneste delen jeg er ferdig med, men jeg kan ikke ta det inn i sidestykkene, for der har jeg jo armhullene, og om jeg tar inn dem får jeg jo ikke armene ut. Må ha armer.
Så det får jeg forsøke å finne ut av. Takk for meg. Takk for at dere hang med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar