Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drømmetydning før. Jeg har i grunnen aldri tadd i på det, det blir litt sånn krystaller og fullmåneseremonier for meg, men jeg har egentlig bare to drømmer, så muligens er det noe hodet baler med når jeg sover. Noe det må elte litt. Eller så har jeg bare veldig dårlig fantasi og det er de to temaene som står til rådighet.
Enten drømmer jeg at jeg skal reise en plass, og så er det alt styret med bagasje, toll, billetter, andre passasjerer, fremkomstmiddel, hvor man skal sitte, om nå det egentlig var så lurt å legge togskinnene over en frossen sjø, osv
eller så drømmer jeg at jeg oppdager at jeg har et ekstra rom i huset, eller hadde glemt at vi hadde en etasje til, her var den ja, kanskje har noen flyttet inn der og er nå det greit, og jeg har en hybel i Telemark jeg har glemt å si opp og her var det mange av mine gamle ting jeg må prøve å få med, og jeg har også ansvaret for farmor sin leilighet i Bjørnevatn som hun nekter å si opp enda hun er død så da må jeg innom der ganske ofte og sjekke at det ikke er noe galt med vannet eller lignende og farmor står bak døra i gangen og er død og venter på at jeg skal gå sånn at hun kan fortsette med å være død i fred, eller jeg har kanskje drept noen for å overta det veldig store huset deres som kanskje likevel er litt for stort, hva skal man med et så stort rom bare til planter, og jeg har et atelier på kaia eller i en gang i et kontorbygg og har eller har ikke helt tilgang på det.
Å reise eller å bo, liksom. Jaja. Det meste er jo enten det ene eller det andre.
Dere vet lyden av stillhet? Når det er helt helt stille og alt man kan høre er en veldig høyfekvent suselyd? Visstnok hjernen som tolker kroppens egne lyder sånn at man ikke skal få hetta av all stillheten. Hjernen jobber veldig hardt med den nå, vi skal være helt sikker på at jeg ikke blir overveldet av stillheten. Jeg prøver å få kommunsiert at stillhet ikke plager meg, men det suser i vei. Jeg gleder meg til det roer seg.
Jeg gleder meg til det roer seg, og spiller tuba i mellomtiden. Jeg har spilt skalaer en stund, laget lyd, lett etter tonen, nå overrasker jeg meg selv med å spille melodier jeg kan.
Da jeg spilte fløyter og sekkepiper, og tildels fele, kunne jeg plukke det meste av melodier uten noter. Altså at jeg hører melodien, og så spiller jeg den. Jeg kan faktisk ikke noter så godt for de instrumentene. Jeg tenker på tommel+tre+to fingre nede som E, men det stemmer nok verken for sjøfløyte, alt- eller sopraninoblokkfløyte, eller for sekkepipe. E-en som ikke er en E. Jeg har alltid trodd at jeg ikke kan plukke melodier på tuba på samme måte, det er for vanskelig, jeg har ikke skalen i fingrene på samme måte, men sannelig min hatt, det kan jeg jo. Det er litt vanskeligere, men fingrene finner ofte grepet når jeg tenker på en tone. Så må munnen samarbeide da, og spille den tonen fingrene ber om.
Men siden første og andre ventil ned samtidig både kan være en a, en A, en E, og en ciss, så vet jeg faktisk ikke helt hva jeg spiller. Jeg kan ikke helt notene her heller. Det gjør null. Jeg har aldri vært bra på noter. Jeg er litt sånn rytmeblind på bladlesing. Notedyslektiker. Det gjør ingenting det heller. Jeg skal jo ikke bli flink. Jeg trenger ikke kunne det. Juhu!
Sagorias så deilig det er å få være dårlig til noe.
Nå er det også sagorias deilig med helg. Mannen er kommet hjem og vi er atter samlokaliserte i samme landsdel. Alt vel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar