Kjenner det i kroppen og hodet med

Vi maler og maler og maler og maler. Belønningen for å ha malt ferdig én utlagt ladning plank, er at jeg får gå inn og snyte meg. Det er viktig med belønninger. Jeg tenker bare på jobb og skal få jobbe i helgen, muligens også litt i morgen, sånn at jeg kan finne svarene på de mest høymælte mailene og maile dem til de mest stressa personene. Men nå har jeg tenkt så mye på jobben at det mest er bare å gå og gjøre det, det er ikke så mye jeg blir nødt til å klure ut når jeg først er der. Tror jeg. Det vil si jeg må finne ting som jeg ikke vet hvor er, det er jo alltid spennende på verkstedet mitt.

Og! Nå er det bare vindskiene igjen, to strøk, og husker jeg rett var det noe med at tanakofta skulle komme i morgen, det blir et velkomment avbrekk om enn jeg ikke helt vet når det skal bli tid til det. Men det blir det! Tid, velkomment og avbrekk!

Prågress

Vi maler huset. Dettsikker metode, plank for plank nede på bakken, før snekkeren kommer to måneder forsinket og snekrer dem fast på huset. Altså han kan jo falle da, men han har både stillas og HMS-kurs for små og mellomstore bedrifter, så han klarer seg nok.

Vi slipper altå henge opp ned i en stige rett under raftekassa, så det er fordelen, ulempen er logistikken. Alle planker må ut av stabel, over til malestasjon,  males, bæres til tørkestasjon, tørkes, og stables igjen. Så må man gjøre det for neste strøk. Vi bærer og bærer og stabler og strør og stabler og bærer. 

Vi begynner kanskje å bli bittelitt lei. Det er også dette stressmomentet Været, det bør jo ikke regne, og her spås været med terninger. Vi aner ikke kom det kommer til å regne eller ikke, uansett hva værmeldinga sier. Og vi må bli ferdige før det er nede i fem grader, for da vil ikke malinga tørke lenger. Det kan se ut til at vi bare har ut uka. Og i går kom det enda mer plank med en lastebil!

Og jeg har en milliard ting å gjøre på jobb og folk som mailer og ringer og jeg bare: kan ikke prate! det er oppholdsvær og ti grader, hadet!

Men når vi er ferdige, da er vi ferdige. Det blir bra. Og nå har vi begynt på andre strøk, det vil si at alt vi maler, er ferdig når det er ferdigmalt, farvel, sees ikke igjen. 

Bortsett fra vindskiene, som man jo liksom må ha øverst da, de kom ugrunnet så de er nå grunnet og har foreløpig brukt to døgn på å ikke tørke og det blir skikkelig skikkelig teit om det eneste som ender opp umalt i dette stressmaratonet for å slippe å stå i stige og lift, 

er vindskiene.

Vi får prøve å unngå det.

Bivirkninger

Det som alltid skjer når jeg har vært syk en stund er at jeg får sån SYYYYYK kjøpspreng. Jeg vil bare handle på internett og klikke ting hjem. Men så er jeg jo syk da, så jeg orker jo heller ikke. Jeg kanskje går til nettbutikken og i høyden klikker jeg meg fram til DAME men så faller orken sammen.

Men nå kom jeg over ei Sør-Varangerkofte på facebook. Blå, fine farger, ikke egentlig den typen dekorasjon som jeg liker best, men den typen jeg liker er det bare jeg som syr, nåfortiden. Og nå gidder jeg ikke sy flere kofter, på en stund tror jeg. Men hva skal jeg med enda en? Og så bestemte jeg meg for at jeg somler sånn med å bestemme meg at den er solgt før jeg får sendt noen forespørsel. To sekunder etter å ha bestemt meg for det, sendte jeg en forespørsel. 

Nå må jeg ligge litt på sofaen.

Lovbrudd

I dag har jeg vært på butikken. Med forkjølelsessymptomer. Det skal man ikke. Unnskyld samfunnet. Men jeg har et barn som må få mat. Og må kan jo selvsagt dette barnet få brødskiver, det vil si, vi har ikke brød, men det kan faktisk få snitter fra begravelsen til middag. Igjen. Det går. Men så er man sånn skapt at i avveiningen mellom stort upersonlig samfunn, og liten veldig personlig femåring som ikke får mat og har syk mamma og dermed får se tre strake timer med fiskevideoer på youtube istedet for innholdsrik aktivisering, så blir enden på visa at man går og kjøper fisk til middag til femåringen. På butikken. Mens man er forferdelig forkjølet.

Jeg tok ikke på noe jeg ikke skulle ha

Jeg sprita fingrene før jeg gikk inn, midtveis, og ved utgangen

Jeg pratet ikke med noen 

Jeg tørka av håndtaket på handlevogna med sprit

Men om noen andre hadde oppført seg som meg, hadde jeg likevel vært irritert.

Jeg raska med meg et sett med jekkestropper ved utgangen. Da følte jeg meg som pappa. Jeg har jekkestropper. En polkasse full faktisk, etter pappa stort sett, men når vi nå driver og maler må planken ligge i press, i forskjellige stabler av umalt, halvmalt og helmalt, så vi bruker endel stropper, og jeg tror faktisk vi har nok. Men jeg så jekkestropper, jeg tenkte aaaah hmmmm, så nå har vi fler.

Nå må jeg sove litt før barnet kommer hjem og jeg må være ansvarlig, tålmodig og god voksenperson. Det er ikke helt innenfor rekkevidde, men man strekker seg...

snnnnnrrrrrrk

Jeg er skikkelig forkjølet. Fruen fra havet ble begravet i går, nå vet jeg ikke lengre om jeg har lesere som har hengt med så lenge at de husker henne, men nå blir det ikke flere eventyr på henne iallefall. Jeg fikk ikke gå i begravelsen for jeg var så forkjølet. Søstra mi påpekte at i begravelser er det uansett så mye snørring at ingen kommer til å merke noe, men jeg ble hjemme. Leste noen søknader. Og sov.

I dag er jeg også forkjølet. Det ligger to stabler med plank som må males, jeg merker at jeg driver og maser på meg selv om jeg kanskje ikke er bittelitt i stand til å gå og male? selv om jeg får frostrier hver gang jeg reiser meg. Det blir ikke maling, sier jeg til meg selv. Men det er vel det samme om man har det dritt i sofaen eller mens man maler, svarer jeg. Det blir ikke maling, sier jeg, jeg klarer ikke. Og dessuten skal jeg være alene med Jendor så jeg må prøve å holde denne forkjølelsen på et sån noenlunde handterbart nivå. Men det må jo males. Sier jeg. Ja. Sier jeg. Men det går ikke nå.

Men jeg gir meg ikke.

Jendor har sant og si vært litt skuffet over kvaliteten på foreldreinnsatsen, det har vært mye på privaten, så skal det males, og han vil fiske, men det blir det bare aldri. Jeg har lovet ham en genser med en gjedde eller abbor eller iallefall en fisk på, men jeg klarer ikke finne noe som ikke sendes fra utlandet selv om det framstår som en norsk butikk. Jeg kanskje må få tak i sånne strykeark og lage selv. Eller applisere en silhuett. Når jeg er ferdig å snørre. Og male. Og lese søknader.

Sukk.

Blæh

og heiheihei

Jeg tror at en av grunnene til at det går så tregt på bloggfronten er at blogging er en av de tingene jeg gjør på jobb. Og nå er jeg hjemme alle dagene for her er det internett og leser søknader for kulturrådet, mange, eller maler huset, plank for plank, mange.

Her om dagen måtte jeg ned på atelieret og fikse noe, og da starta jeg faktisk på et blogginnlegg, helt automatisk, på vei ned bakken til jobb. Men jeg hadde ikke med datamaskinen og dessuten annet å gjøre enn å blogge.

Jeg maler og maler men nå skjer det så mye annet i livet så jeg er litt usikker på hvor ferdig jeg blir før det blir for kaldt til å fortsette. Dessuten reiser the Stig bort, og ettersom jeg ikke har sertefikat, må børnus muligens være hjemme fra barnehagen på fredag for da har jeg ikke fått orget skyss. 

Det at jeg ikke har sertefikat merker jeg folk ser på som en karaktersvakhet, altså, man får skylde seg selv og som man reder ligger man, men det har egentlig aldri vært nødvendig før nå, alder 42. Det går greit. Men det er helt uvanlig når man er nordfra.

Nå skal jeg lese søknader. Hei hei.

åeh såeh været bæret

 Nei, det blogges ikke så mye som før?

Nå er huset blåseisolert. Forsendelser er mottat og sendt med forskjellige grader av tilfredshet. Snekkeren er forsinket så på en måte er det bedre tid til den der panelmalingen av det der panelet han skal kle huset med, men samtidig så må det gjøres før det blir kaldere enn fem pluss, såeh.

Plaketten til pappas grav er ankommet men de som driver det der firmaet som driver med plaketter er ikke så logikktenkende så jeg vet ikke helt hva det vil si, jeg har den iallefall ikke.

Neste uke skal vi male om det er vær til det, og jobbe om det regner. Det synes jeg er så utrolig tilfedsstillende. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt det sånn hele tiden. Helst vil jeg jo dra på tur om det er vær til det, men i år blir det nok maling om det er turvær. De siste årene har det bare vært tull med alt, men til neste år, da må det vel bgynne å bli noe som er mer som vanlig liv.

Så får vi se da, i dag sa vi neitakk til barnevakt for det var meldt regnskurer gjennom hele dagen fra klokken tolv, men det kom tre dråper klokken elleve og ellers har det vært strålende tørkevær hele dagen.

Og her satt vi. 

Det er mange fordeler med å male panelen før den slås opp på veggen, men ulempen er logistikken, for den skal males, tørkes, legges i press, så det er utrolig mye flytting på lange planker i forskjellige stadier av flyttbarhet.

I morgen er det meldt regn, så da skal jeg jobbe. På onsdag er det meldt strålende vær. Så da må jeg avbestille timen hos fysioterapeuten, for da skal det males. Medmindre det viser seg å regne hele dagen. Da kommer jeg til å angre. Været altså. Ikke til å stole på .

Gratulerer med dagen

I dag er pappas bursdag. Vi har vært i fiskesakerne hans og lette etter en slukboks, men det tror jeg må være det eneste som ikke er der. Det vil si, en tom slukboks. Alle er fulle. 

Jendor elsker å fiske, har fått egen stang, kaster ut selv, har kjøpt wobler for egne penger og fisker omtrent hver dag, så vi har lovt at han skal få egen slukboks. Vi fant ut at han kunne vel sikkert bare få en av bestefars fiskevesker også, og så gikk vi ned for å se gjennom sakerne, og foruten fiskeveske fikk Jendor også spinnere, jigger, sluker, hurtigkoblere, blysøkker, kroker, woblere, makkboks og kroker, som vi fant. Og da fikke han av overskuddet, for å si det sånn.

Jeg fant noen gamle flueliner jeg kan bruke på jobb og en pakke uåpnet marlboro.

Det er endel ting jeg aldri kommer til å måtte kjøpe. Det er

Fiskeutstyr

Fiskestenger

Skuterdresser

Vernebriller

Skruer

Verktøy

Juleakevitt 

og det er lenge til jeg må skaffe meg min egen ved.

 

Men helst ville jeg jo at han skulle brukt dette selv.

Nå er det orden i gangen.

Nå har jeg fått gjort opp til flere deler av det jeg skrev om i går, inklusive prøvd å orge med den kofferten som ble ødelagt da jeg var på ferie, og som jeg fikk et sånt ark for på flyplassen og som man må bruke i all videre kommunikasjon om ødelagt kofftert, og det arket kasta jeg i søpla to sekunder etter at jeg kom hjem, men the Stig fant det, og nå har jeg brut dette arket på korrekt vis og fått en voucher på ny koffert, logget meg inn i voucherbutikken, innsett at det jeg har råd til der er en mikkemusryggsekk, skal jeg ha noe som ligner det som ble ødelagt må jeg betale masse penger til de som ødela kofferten min, sendt en mail og sagt KREMT, fått ny voucher og bestilt koffert som er nesten like bra som den som er ødelagt, men mye bedre enn mikkemusryggsekken, og så har jeg overtalt the Stig til omorganisering av garderobeskapene, for han begynner alltid med sånn total omorganisering som betyr innkjøp og ombygginger og mål og sammenligninger og som aldri blir gjenomført, når jeg foreslår mindre men elstermt forbedrende forbedringer, men nå ble den ekstremt forbedrende forbedringen gjennomført mot lovnad at den omveltende forbedringen kan gjennomføres når som helst, værsågod, bare sett i gang, og så har jeg ryddet i gangen.

Ukesplanleggeren blir til mens man går

Nå blir det skikkelig spennende om jeg blir ferdig med dette innlegget før jeg er tom for strøm, for jeg bor sammen med en som demonterer huset før vi drar på ferie, det vil si, drar ut alt av stikkontakter, og når stikkontaktene er innebygget bak et skap i veggen, komplett med nedfelbar luke og alt, og de er i vinkel bak luka, er det ikke bare bare å få plugget dem inn igjen, så nå venter jeg på at den som står for disse helt nødvendige sikkerhetstiltakene skal komme hjem og få kontaktene på plass, for meg blir det ikke som ligger på kne i et hjørne med nesa knødd inn under et skap og lommelykt og føler meg frem og i blinde prøver å få plugget ting i ting jeg ikke ser.

I morgen er det også ferieuke, da skal jeg delta i et møte i et utvalg på teams/zoom/myspace, sette meg inn i habilitetsprinsipper, lage en pdf- til en kurator, få huset blåseisolert (øh- håper dette er kompatibelt med møtevirksomhet?) sende en forsendelse til Riga, motta en fra Oslo, ha toom/zeams/myspacemøte med kurator, og male panelen som snekkeren skal bekle huset vårt med. Dette er jo mer en jeg ofte gjør i en arbeidsuke, men med "ferie" mener jeg at dette må gjøres mens vi samtidig underholder Jendor og skaper en god sommer og tar ham med på diverse fisketurer her og der.

Jeg hadde nær sagt at dette var jo dårlig planlagt, men planlegging er egentlig ikke en del av livet som billedkunstner. Det er veldig mye joda, jada, tusen takk, og så må man prøve å lure det til mens man holder på.

I tillegg til dette skulle jeg gjerne plukket multebær og myrull, og hjulpet mamma med å ta bilder av hytta hennes, jeg må bare se når neste ukes ukeplanlegging ramler ned i hodet på meg, hva jeg får til.

Jeg ferierer faktisk!

Jeg er reist avgårde. Til Frosta. For å komme dit må man forbi der alle som har hjemkommet fra diverse destinasjoner for så å reise hjem for å sitte i karantene er, altså Gardermoen, og det var litt stressende, men det var et gullbryllup og en syttiårsdag som skulle avsegstyres, så det var bare å iføre seg hansker og munnbind.

Allerede på Høybuktmoen sa the Stig til et menneske "føler du at dette er en meter?" når mennesket sto ca tredve cm bak ha i kø til innsjekkingsautomaten, men det gikk egntlig bra med den reisingen.

Nå er vi fremme og spiser og ser på havet. Det er også bra.

Og så har the Stig fart littegrann med unøyaktigheter når det gjelder reisingen, så vi skal være borte litt lengre enn jeg så for meg og dermed må jeg prøve å få tak i noen som har både husnøkler til huset mitt og vanningsevner.