Hver gang jeg tenker at nå var håret mitt jammen flink til å være fint, når jeg står opp, så er det plutselig kjempebustete når jeg ser speilbildet mitt når jeg er kommet på skolen. Det ser ut som jeg kommer rett fra fjelltur. Eller som om jeg ikke har børstet håret siden syvende klasse. Ikke fatter jeg hva det er som skjer.
Jeg går jo ikke over fjellet i tre døgn for å komme på skolen.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
2 kommentarer:
akkurat sånn er mitt speil også, det jukser. eller det kan hende at lyset er mye sterkere på skolen, eller at det snør.
kanskje jeg har sånne dozere i håret som de hadde i fragleberget...
Legg inn en kommentar